Bekymret for 3-åringen

[Gjest Katrina]

Hei

Vi har en 3 år gammel gutt som begynte i barnehagen i august. Nå har han vært der i 1 mnd og jeg trodde at dette skulle ordne seg bare han fikk litt tid. Hver morgen er han helt ifra seg. Han skriker og roper at han ikke vil i barnehagen. Stritter mot når vi skal kle på han. Jeg synes dette er veldig vont og føler at jeg gjør en stor forbrytelse ved å sende han dit. Nå skal jeg snart begynne i jobb etter permisjon med søster, men dette hver morgen gjør meg veldig usikker om hva som er best for han. Han har ikke gått i barnehage før. Han har vært hos dagmamma mens jeg jobbet. Henne kjenner han veldig godt siden hun også er en venninne av meg. Hun passer ikke flere barn og skal også begynne å jobbe etter jul - ute. Så derfor bør vi bare venne han til barnehagen syns vi.

Er det rett av oss å ha han i barnehagen? Når noen spør om barnehagen begynner han å skrike og sier at han ikke vil dit mer.

Jeg har store problemer selv med å ikke begynne å skrike - for jeg synes så synt på han. Jeg var redd selv når jeg var rundt skolealder og kjenner meg godt igjen. Men hvorfor vil han ikke? Han skriker mye når han er der, vil ikke delta i leken og stenger seg inne sier de. Når vi kommer og henter han er han overlykkelig.

Jeg har aldri sett gutten min slik. Dette syns jeg er så enormt vanskelig. Hva gjør vi feil? Hva bør vi si til han? Eller er det rett og slett feil av oss å sende han?

Er det mulig å snakke med en barnepsykolog selv? Finnes slike på sykehuset eller helsestasjon? Jeg er så usikker på min egen reaksjon også. Prøver å prate varmt om barnehagen, men syns jeg er en hykler. Hater denne situasjonen. Ikke kjekt når hver dag begynner med en kamp.

[KaVa]

Hei!

Det er ikke enkelt å gå fra et skrikende barn - spesielt når det gjentar seg såpass lenge. Har du pratet med personalet om han roer seg raskt etter du har gått? De aller fleste roer seg så snart mamma er ute av synet (nesten).

Du har det også vondt, når du leverer han - dette merker gutten garantert - og det forverrer situasjonen. Det er på en måte en ond sirkel: Han er lei seg, derfor blir du lei deg, noe som gjør at han blir mer lei seg - noe som gjør at du blir mer lei deg osv.

En annen ting: Ikke trekk leveringstiden ut i langdrag. Det er vanskelig, men å være i barnehagen lenge fordi barnet gråter, hjelper ikke i det lange løp, er min erfaring. Forsøk å holde en positiv tone.

Kan pappan levere han ei stund? Ofte er en brytning i rutinene til hjelp - og ofte er pappane flinkere til å levere gråtende barn.

Kan dere finne en ordning med barnehagen? Snakk med personalet - forsøk å finne ut hva gutten deres faktisk liker ved barnehagen. Kanskje det kan brukes som hjelpemiddel? Hos oss har slike gråteperioder (som kommer og går) ordnet seg etterhvert. Min erfaring tilsier at det beste man kan gjøre, er at barnet fysisk går fra deg (eks: Du er i garderoben, han går inn på avdelingen for å gjøre noe han har lyst til).

En annen ting: Ikke trekk leveringstiden ut i langdrag.

[Bugge1365380662]

Hei!

Det første jeg lurer på er hvordan barnet ditt har det i løpet av dagen? Hva sier personalet til det? Jeg ville bedt om et møte med de som jobber der for å snakke om situasjonen.Tar det lang tid før han slutter å gråte? Be dem beskrive hvordan de opplever ungen din i løpet av dagen.Se om du kjenner igjen barnet ditt.Spør hva de gjør for å følge opp i starten.Hvordan er ungen din sammen med de andre osv.

VH bugge.

[Gjest Katrina]

Hei!

Det første jeg lurer på er hvordan barnet ditt har det i løpet av dagen? Hva sier personalet til det? Jeg ville bedt om et møte med de som jobber der for å snakke om situasjonen.Tar det lang tid før han slutter å gråte? Be dem beskrive hvordan de opplever ungen din i løpet av dagen.Se om du kjenner igjen barnet ditt.Spør hva de gjør for å følge opp i starten.Hvordan er ungen din sammen med de andre osv.

VH bugge.

Hei igjen. Ja, han skriker mye iløpet av dagen. Har hatt flere samtaler med avdelingslederen, samt noe med de andre til stede. Det er veldig vanskelig for meg å vite at han ikke trives der. De sier at han nekter å være med på lek, vil ikke være med å gå tur osv... Men de i barnehagen sier bare at dette vil komme etter hvert. Men er det da fordi han gir opp? Da jeg sendte han idag så var jeg helt vond i hjertet. Han hylskrek og spurte om han kunne få være her hjemme. ER DET RETT Å TVINGE BARNA I BARNEHAGE FOR ENHVER PRIS?

bare spør jeg...

[Bugge1365380662]

Hei igjen. Ja, han skriker mye iløpet av dagen. Har hatt flere samtaler med avdelingslederen, samt noe med de andre til stede. Det er veldig vanskelig for meg å vite at han ikke trives der. De sier at han nekter å være med på lek, vil ikke være med å gå tur osv... Men de i barnehagen sier bare at dette vil komme etter hvert. Men er det da fordi han gir opp? Da jeg sendte han idag så var jeg helt vond i hjertet. Han hylskrek og spurte om han kunne få være her hjemme. ER DET RETT Å TVINGE BARNA I BARNEHAGE FOR ENHVER PRIS?

bare spør jeg...

Hei!

jeg er lærer, så barnehage har jeg ikke jobbet i.Men et lite spørsmål.Er det mulig at du overfører til gutten din,uten å selv være klar over det,eller ville det,dine egne opplevelser,gammelt stoff fra din fortid som du fortsatt bærer på? Det er slett ikke uvanlig.Du kan tenke litt over det.

Det er en vond situasjon,det forstår jeg godt.

VH bugge.