beib Skrevet 21. september 2004 Skrevet 21. september 2004 jeg trodde alt var blitt å bra....helt til jeg og samboer lå i sengen på søngdagkveld og vi skulle sove,jeg sa jeg var sliten og det var helt ok.han sku styke meg over kinnet og i mørket så ble det slik at han bommen litt så hånden kom over munnen min..jeg fikk panikk ble helt stiv..hjertet galloperte...angsten regjerte.jeg var ute av fattning...livredd..så lite skulle altså til..nå trekker jeg meg unna,vil ikke kose,vrir meg unna alle situasjoner..sover nesten ikke..må ha hunden i mellom oss i sengen..stakkers mann...jeg vil jo så gjerne være nær,men jeg greier det bare ikke..jeg har gitt han heftet fra incest senteret om hvordan være partner til incest utsatt...han leser og leser...jeg er så redd for og skremme han bort..i natt så spurte han om hva jeg føler for han..jeg lå meg tårer i øynene og klump i halsen og svare...jeg elsker deg og vil være sammen med deg..han er så lei seg for det som skjedde,jeg fortalte til han om hvordan det føltes på søndag.. 0 Siter
Anniken79 Skrevet 22. september 2004 Skrevet 22. september 2004 Hei! Vet ikke helt hva jeg skal si, men sender deg ihvertfall noen varme tanker. *forsiktig klem* 0 Siter
vaness Skrevet 22. september 2004 Skrevet 22. september 2004 ville bare siat du må vite at du er heldig som har en som prøver og engasjerer seg i følelsene dine. han elsker deg og prøver virkelig å forstå når han tar seg tid til å lese om hva problemene dine handler om.. gi han litt kreditt for dette, prøv å hjelpe han å forstå du også.. det blir kun bedre av å være åpen.. begge får noe ut av det, slik har det ihvertfall vært for meg og kjæresten min.. ikke gi opp, gi ting tid og etterhvert gjør ting litt mindre vondt! klem 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.