Trenger råd om silikon, klinikk o.l.

[Gjest Magdalena83]

Jeg er ei jente på 21 år som har et sterkt ønske om å få tatt silikon. Har spart en del, og har endelig fått råd til det.

Har hatt lyst til dette siden jeg var 15 år, da jeg alltid har hatt utrolig små pupper (går såvidt litt ut fra kroppen.veldig flate..).

Den gang var jeg sikker, men delvis av helt feile grunner.. Hadde dårlig selvtillit, men tenkte veldig mye gjennom hva andre syntes og sånt.

Nå derimot, har jeg samboer, og et barn på snart et år. jeg er veldig sikker på at jeg vil utføre denne operasjonen, men jeg vil være 200 % sikker liksom..syntes jeg vet for lite om dette, selv om jeg har lest en del.

Grunnen til at jeg ønsker dette så sterkt er flere grunner..noen vanskelig å forklare.. Har bare så lyst å kan glede meg litt mer over kroppen min.. ikke føle at jeg legger igjen puppene på badet når jeg tar av meg bh`en om kvelden.. Vil kunne ta på meg klær uten å få behov for å gråte.. Er så utrolig misfornøyd.. har så lyst å føle meg mer som..en kvinne..rett og slett..

Puppene ble i tillegg en del mindre og "tomme" etter amming.. er enda litt melk i dem, så de blir nok enda mindre..

Så lurte jeg på om noen har noen gode erfaringer å dele med meg...råd og tips..!

Og gjerne erfaringer om forskjellige klinikker.. Bor langt unna klinikkene, så jeg kan ikke dra å møte de før operasjonen..

Vet jeg kanskje får litt kritikk her også..da jeg ser det er vanlig.. men håper noen kan ta meg seriøst, på dette spørsmålet.. vet ikke helt om hvordan jeg skal formulere det men..

Vil bare vite om hva dere syntes om at jeg vil ta en slik operasjon, når barnet mitt samtidig er funksjonshemmet..

Jeg vil lære henne om å være glad i seg selv, og fornøyd, og håper sånn hun blir det..

men så vil jeg gjøre dette.. det høres jo helt forferdelig egoistisk ut, det vet jeg..

Jeg vil bare ikke gå å tenke på dette hver dag lenger.. er ofte svært deprimert pga dette.. vil heller bruke alt av mine tanker og energi på annet.. ikke på noe sånt..

Vær så snill og forstå.. jeg forstår om noen er kritiske, men jeg trenger så noen råd..

[merethe1984]

Heisann

Jeg er også en jente på 20 år som også har ønsket å forstørre brystene siden jeg var 15 år... og jeg KOMMER til å gjøre det en gang jeg får råd til det.. er KUN det som står " iveien" for meg.. jeg er litt overvektig nå.. men skal g ned 10-15 kg før jeg opereres.. er også deprimert pga dette.. dette plager meg grusom mye.. har ikke selvtillit i det hele tatt.. og siden jeg er litt kraftig og ikke har noe bryster så føler jeg meg som et monster!!! de jeg har er ikke en gang FINE SMÅ.. de er som to tutter og store brystvorter...

lykke til uansett..

klem fra meg

[lena.j.]

Hei, jeg brukte Colosseumklinikken i Oslo og er godt fornøyd med dem. Det er sikkert flere andre bra alternativer også.

Du bør absolutt besøke klinikken først for å bli undersøkt og for at kirurgen skal finne ut hva slags proteser og størrelser.

[Gjest lykke til!]

Hei!

Jeg vet ikke om jeg får svart deg på alt er. Er ikke så lett å huske alt.

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg ønsker også å operere meg og har undersøkt en del rundt det. Har vært rundt på flere klinikker og snakket med kjente som også har operert seg.

Uten at jeg vet hvordan klinikken er under operasjon så fikk jeg et veldig godt intrykk av Dr Kveims klinikk. Det er stedet jeg ønsker å bruke når jeg skal operere meg. Jeg vil alikevel anbefale deg å ta kontakt med flere klinikker. Siden du nevnte at det ikke var så lett for deg å besøke dem. Man får et førsteintrykk pr tlf og for min del har det stemt veldig bra med det intrykket de har gitt meg ved konsultasjon. Ikke misforstå meg og tro at jeg ikke synes det er viktig med konsultasjon, men da kan du utelukke de du ikke liker.

Det som er mulig å gjøre er jo å samle opp så du kan dra til feks Oslo en dag og ha konsultasjon hos flere da. Tror jeg vil anbefale det så man ikke tar avgjørelser basert på tlf-samtaler.

Du snakket også om at du ikke ville gjøre det pga barnet ditt som er funkjonshemmet pga bildet det kan få av seg selv. Jeg synes det er viktig å tenke på deg selv i dette også. Er det bedre at barnet ditt har en mor som er misfornøyd med en ting som er så "lett" å rette på enn at du fikser det og heller gir en grundig forklaring på hvorfor du gjorde det senere. Når de har mulighet til å forstå det.

Jeg har en mor som har gjort det og det fortalte hun ikke til meg før jeg kom til henne med problemstillingen min. Hun ville ikke sette tanker i hodet mitt om at jeg "burde" være misfornøyd med det før jeg tok det opp selv. Ikke misforstå meg og tro at hun mente jeg burde være misfornøyd, men hun ville ikke sette igang tankene mine på det området.

Jeg regner med at du vet dette er en vavnskelig avgjørelse, det virker ihvertfall sånn. Bare husk å finne ut mest mulig ut om det før du gjør det. Det vil nok gjøre deg mer sikker i avgjørelsen din.

Håper dette hjalp deg litt.

Mvh Lene 23

[Ilse1365380632]

Hei Magdalena

Har også ett funksjonshemmet barn, og tok brystforstørrelse ett år siden. Har aldri angret.

Kjenner igjen dine tanker om det å gjøre dette, og samtidig fortelle ditt barn at vi må akseptere hverandre som vi er.

Om noen i denne verden har rett til å ta vare på seg selv, SÅ ER DET DU. Å være foreldre til ett barn med funksjonshemming kan være veldig tøft. Både for deg som mor, og også for dere som par. Mødre har dårlig samvittighet for de minste ting. Legg det av deg Magdalena. Prøv å nyt livet. Kjøp deg pupper hvis det er dette du vil.

Jeg fikk ihvertfall ett bedre selvbilde etter jeg gjorde dette. Er mere trygg på meg selv. (sikkert noen ikke som skjønner dette, dem om det...)Min mann sier det samme - selv om han var sterkt uenig i inngrepet. Likte meg som jeg var sa han - men jeg gjorde dette for min egen del.

Bottom line: Gå for det DU føler er riktig. Ikke legg på deg all verdens bekymringer ift ditt funksjonshemmede barn.

Lykke til

[Luna21365380663]

Hei!

Jeg vet ikke om jeg får svart deg på alt er. Er ikke så lett å huske alt.

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg ønsker også å operere meg og har undersøkt en del rundt det. Har vært rundt på flere klinikker og snakket med kjente som også har operert seg.

Uten at jeg vet hvordan klinikken er under operasjon så fikk jeg et veldig godt intrykk av Dr Kveims klinikk. Det er stedet jeg ønsker å bruke når jeg skal operere meg. Jeg vil alikevel anbefale deg å ta kontakt med flere klinikker. Siden du nevnte at det ikke var så lett for deg å besøke dem. Man får et førsteintrykk pr tlf og for min del har det stemt veldig bra med det intrykket de har gitt meg ved konsultasjon. Ikke misforstå meg og tro at jeg ikke synes det er viktig med konsultasjon, men da kan du utelukke de du ikke liker.

Det som er mulig å gjøre er jo å samle opp så du kan dra til feks Oslo en dag og ha konsultasjon hos flere da. Tror jeg vil anbefale det så man ikke tar avgjørelser basert på tlf-samtaler.

Du snakket også om at du ikke ville gjøre det pga barnet ditt som er funkjonshemmet pga bildet det kan få av seg selv. Jeg synes det er viktig å tenke på deg selv i dette også. Er det bedre at barnet ditt har en mor som er misfornøyd med en ting som er så "lett" å rette på enn at du fikser det og heller gir en grundig forklaring på hvorfor du gjorde det senere. Når de har mulighet til å forstå det.

Jeg har en mor som har gjort det og det fortalte hun ikke til meg før jeg kom til henne med problemstillingen min. Hun ville ikke sette tanker i hodet mitt om at jeg "burde" være misfornøyd med det før jeg tok det opp selv. Ikke misforstå meg og tro at hun mente jeg burde være misfornøyd, men hun ville ikke sette igang tankene mine på det området.

Jeg regner med at du vet dette er en vavnskelig avgjørelse, det virker ihvertfall sånn. Bare husk å finne ut mest mulig ut om det før du gjør det. Det vil nok gjøre deg mer sikker i avgjørelsen din.

Håper dette hjalp deg litt.

Mvh Lene 23

Hei Lene23!

Jeg bet meg merke i at moren din ogås har gjort ett eller annet.. jeg antar at det er brystforstørrelse?

Siden jeg ahr forstørret brystene mine, og vet at jeg engang kanskje kommer til å få en datter som ikke får like store bryst som sin mor, så lurer jeg på hvordan jeg skal si det til henne.. Jeg vil jo ikke si det til henne når hun er 12, og ikke er utviklet enda, men kanskje heller hvis hun tar det opp med meg. Jeg har ikke sagt noe til moren min, og hun vet ikke at jeg har gjort noe, så hvordan kan jeg stole på at mitt barn sier noe til meg? Kan du ikke si litt om hvordan moren din gjorde det, og hvordan du syntes det var?

Jeg vil forøvrig anbefale deg, Magdalena, å ta operasjonen. Jeg gjorde det for ingen andre enn meg. Og studielånet rekker laaangt..

[Gjest lykke til]

Hei Lene23!

Jeg bet meg merke i at moren din ogås har gjort ett eller annet.. jeg antar at det er brystforstørrelse?

Siden jeg ahr forstørret brystene mine, og vet at jeg engang kanskje kommer til å få en datter som ikke får like store bryst som sin mor, så lurer jeg på hvordan jeg skal si det til henne.. Jeg vil jo ikke si det til henne når hun er 12, og ikke er utviklet enda, men kanskje heller hvis hun tar det opp med meg. Jeg har ikke sagt noe til moren min, og hun vet ikke at jeg har gjort noe, så hvordan kan jeg stole på at mitt barn sier noe til meg? Kan du ikke si litt om hvordan moren din gjorde det, og hvordan du syntes det var?

Jeg vil forøvrig anbefale deg, Magdalena, å ta operasjonen. Jeg gjorde det for ingen andre enn meg. Og studielånet rekker laaangt..

Hei Luna2!

Beklager at jeg ikke har svart deg før nå. Har desverre ikke vært inne på siden på en stund.

Ja, det stemmer at det er brystforstørrelse moren min har tatt. Det ble egentlig fortalt i settingen når jeg fortalte henne om meg. Hun har aldri nevnt noe om det til meg før jeg kom til henne og sa at jeg hadde lyst/planer om å ta brystforstørrelse det. Når jeg fortalte det bare støttet hun meg og noen dager senere fortalte hun om seg selv når vi diskuterte emne igjen. Hun sa det vel egentlig bare rett frem til meg og søsteren min. Ingen av oss hadde tenkt på det før og tok det egentlig som en dårlig spøk først. Vi skjønte jo fort at hun mente det og fikk sjokk. Veldig bra å få vite det da.....

Jeg tror grunnen til at hun ikke fortalte meg det før var fordi hun ikke ville påvirke meg. Du har jo ikke lyst til å fortelle "barnet" ditt at de "bør" fikse på kroppen og er redd for å gi feil signaler.

Ofte tror jeg man kan se på barna sine at de har problemer og hvis moren din har vært igjennom det samme er hun nok observant når det gjelder deg. Det kom ihvertfall ikke som noe sjokk på foreldrene mine når jeg fortalte det.

Hvorfor har du ikke fortalt det til moren din? Jeg vet at foreldrene mine ville merket det hvis jeg ikke hadde fortalt noe. Nå har jeg ikke gjort det ennå, men det vil jo synes da. Jeg mangler jo fortsatt finansiering. Litt mangel på penger, men sånn er det jo bare.

Lene 23