santnok Skrevet 22. september 2004 Del Skrevet 22. september 2004 Hei! Jeg lurer på hva jeg som pårørende skal gjøre når jeg finner familemedlem på gulvet med oppskjerte armer, men ikke livstruende kutt. Personen er fortsatt bevist når vi finner henne. Vet hva ho har gjort. Hvordan kan jeg best hjelpe henne? Mest av alt har jeg lyst til å kjefte på henne. Selv om jeg skjønner hvorfor og situasjonen hennes.Hva er best, prate rolig eller prate hard. Hun er er person som tåler å bli snakket til til vanlig. Det er barn i bildet også her.Derfor er jeg sint. det gjelder ikke bare henne. De sov da det skjedde.Snakket med henne etterpå, hvor på hun tar det veldig med ro. Har gjort det før sier hun. Brukt sløve barberblad å rispe med.Nevte barna for henne. men ho ser ikke helt alvoret. At hun lå på gulvet var ikke blodtap, men ryggproblemer. Hva gjør jeg? Hilsen bekymret jente 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/159150-et-skrik-om-hjelp/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
einer Skrevet 22. september 2004 Del Skrevet 22. september 2004 hei jeg kan skjønne at du er bekymre en lege kan sikkert svare mer en meg, men det har hørt er at de personenen som kutter seg opp gjøre det pågrunn av "rusen" eller kroppens egen måte å takle kuttet hud på. Det blir på en måte en slags avhengighet. kroppen skiller ut et stoff når den får sår, og det er dette de da blir avhengig av. søk hjelp det er nok den eneste måte. håper du får bedre svar av noen andre. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/159150-et-skrik-om-hjelp/#findComment-1028026 Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 22. september 2004 Del Skrevet 22. september 2004 Jeg synes egentlig det er greit at du forteller at du blir sint, og at du påpeker at slike handlinger vil være en enorm belastning for hennes barn å være vitne til. Greit nok at de sov denne gangen, men hva om en av dem plutselig hadde våknet og funnet sin mor slik? Jeg hadde sannsynligvis ikke vært spesielt "grei" i den akutte situasjonen, særlig siden hun selv bagatelliserer. Som voksen må hun ta ansvar for seg selv, og evt. søke den hjelp hun trenger. Selvskading er et valg, og hun må selv ta konsekvensene av sitt valg. Mitt fokus hadde vært å ivareta hennes barn. Dersom hun ikke allerede går i noen form for behandling, så bør hun oppsøke sin fastlege for å få hjelp. Hvis du generelt sett har god kontakt med henne, så kan du kanskje tilby henne å ta kontakt for å prate dersom hun trenger det - men i den akutte situasjonen hadde jeg ikke brukt mye tid på å prate. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/159150-et-skrik-om-hjelp/#findComment-1028121 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest eval Skrevet 22. september 2004 Del Skrevet 22. september 2004 Det har vært flere tråder her inne rundt dette, hvor også selvskadere selv forklarer hvorfor de gjør det - prøv søkefunksjonen. Såvidt jeg forsto, skader man seg selv for å takle en svært sterk psykisk smerte. Dermed antar jeg at det lureste er å uttrykke to ting samtidig: vise empati pga smerten, og samtidig oppfordre/hjelpe til å finne måter å takle smerten på som er mer ansvarsfull overfor andre. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/159150-et-skrik-om-hjelp/#findComment-1028167 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hemmelig i dag. Skrevet 23. september 2004 Del Skrevet 23. september 2004 Først og fremst, bør du kontakte barnevernet. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/159150-et-skrik-om-hjelp/#findComment-1028859 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.