Hvorfor må jeg tåle så inderlig vel

[Nedia]

Hvorfor må jeg tåle så inderlig vel, den urett som alltid rammer meg selv. Jeg roper med siste røst av min stemme:

-hvordan i helvete skal jeg kunne klare å glemme?!!?

[Gjest Jorunn Sundgot-Borgen]

KJære Nedia

Jeg skjønner at du opplever livet som urettferdig. Hvis det er din spisef. du snakker om tror jeg aldri en kan glemme det. Mange jeg har snakket med som har blitt friske forteller at de kan ikke glemme men de kan ofte ikke forstå at det var hun/han som en gang levde et slikt liv. Det skal også sies at de fleste kommenterer også at de har lært mye - ikke minst seg selg å kjenne etter at de har kommet ut av sitt spiseproblem. Skjønner at dette kan høres lettvint ut for meg å si det. Særlig nå når du er i en slik tøff fase, men det er faktisk slik det er. Derfor, om du ikke glemmer dog kjenner ikke forDe5 er

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen