Hvorfor skal jeg presse meg?

[Gjest sliten og deppa]

Hva er vitsen med å plage meg gjennom hver eneste uuutholdige dag og kanskje bli litt bedre når jeg blir pansjonist? Behandleren min sier at det kommer til å ta lang tid med meg fordi jeg har hatt angst og depresjoner siden barndommen og har store angstlidelser og sånn.

Jeg klarer ikke å se noe mening i å presse meg gjennom livet når jeg ikke klarer å se noe glede eller håp. Alt virker håpløst og meningsløst. Svart på en måte. Hele barndommen og ungdomsåra og tidlig voksen år har jeg hatt det grusomt full av mobbing og angst. Og jeg klarer liksom ikke å se noe lysere på fremtiden. Sitter bare inne og er livredd.

Livet blir bare værre med årene. Ingenting gir meg glede. Hver dag er et stort ork å komme meg gjennom. Jeg er så redd dette livet bare kommer til å være trist. Husker ikke om jeg noengang har våknet glad og uthvilt. Husker ikke hvordan det er å være glad. Hva er vitsen da? Redselen og bekymringsangsten min ødelegger hele meg. Hva skal jeg gjøre for å holde ut?

Jeg har lyst til å slippe dette umenneskelige livet.

[mariex]

Det er veldig vondt å ha det slik som du beskriver,men du må huske på at det er alltid håp!Prøv å gi deg selv ros og klapp på skulderen for det du klarer, og ikke snakk negativt til deg selv.Det er når det er mørkest at tidevannet snur.

Håper du snart får det bedre.

mvh