Langt, men les - vær så snill...

[Gjest jeg er ingen]

Jeg er nå ute av et laaaangt forhold til en psykopat, men jeg føler meg fullstendig ødelagt følelsesmessig.

Gjennom mange år har jeg fått gnidd inn hvor motbydelig og heslig jeg er (fortalt på tusen forskjellige måter), at jeg var verdiløs og stygg, ingen gadd å se to ganger på meg,lat, udugelig, dårlig husmor, brydde meg ikke om ham, var frigid osv osv osv Andre overgrep hopper jeg over her, hvis det er OK? De har jeg ennå ikke fortalt til noen, har ikke klart det - samt at det "popper opp" nye som jeg underlig nok hadde "glemt".

Jeg vil ikke gå alene gjennom livet! Jeg er forholdsvis ung, et følelsesmenneske som forelsker meg lett og (fakstisk) ønsker meg en kjæreste. MEN - jeg VET jo (selv om fornuften sier at dette burde være tull, så sitter det altså bombefast) jeg vet at det ikke finnes noen for meg.

Når jeg ser meg selv i speilet, blir jeg forbanna på meg selv. Synes jeg ser rimelig OK ut i dempet belysning i det minste, jeg er snill (tror jeg selv ihvertfall) har humor, hjertevarme og alt det der.

Men innerst inne vet jeg jo også at jeg er uappetittlig, dum, teit, ekkel, maskulin, tjukk, stygg hud, stygg kropp, ekkel stemme, oppfører meg latterlig, sier dumme ting, gjør dumme ting osv osv osv

Utad er jeg Verdens Sterkeste Kvinne, som høster beundring fordi jeg står oppreist gjennom div. trusler, ryktespredning, skittkasting, kjefting på telefon, SMS og utenfor huset jeg nå bor i, rettsaker ang skifte og daglig omsorg etc etc.

Men innerst inne er jeg veldig, veldig liten - og så fryktelig sliten. Så setter jeg opp et eplekjekt uttrykk til vennene mine og sier at "jeg skal være aleine resten av livet, og fy flate det skal bli godt å få fred!" Slik sørger jeg for at jeg ikke taper ansikt for meg selv og andre.

Hva kan jeg gjøre? ER det noe jeg kan gjøre?

Jeg klarer bare ikke å gå her og være Ressursjenta Si stort lenger.

Jeg føler meg så aleine. Jeg trenger en klem. Jeg trenger noen som vil holde rundt meg og ta på meg, uten å synes at jeg stinker og er frastøtende ekkel. Jeg trenger så inderlig til noen som syns at jeg gjør en forskjell.

At jeg er verdt noe kun for min egen del.

[Gjest pandan]

Jeg er også en sånn person som gjerne vil klare meg selv, reise meg opp og komme meg videre. Men det viste seg å ikke være så lurt.. Jeg har opplevd ting som jeg delvis klarte å fortrenge, og ting som jeg strevde livet av meg for å skyve vekk. Men det som skjer da er at det graver seg bare enda dypere, såret blir større... Til slutt vil kroppen si ifra at du har ting som absolutt ikke er greit å finne seg i. Det skjedde for meg i fjor på disse tider. Har vært sykemeldt siden da, fikk etterhvert psykologhjelp, og må fortsette med det i 1 år eller mer. Vi tror at vi er så flinke! Og det er vi også. Men sannheten er at vi bærer på en enorm smerte som til slutt vil komme frem. Jeg skjønte ikke at jeg trengte hjelp før jeg kollapset. Da datt jeg helt på bånn, og det har altså tatt ett år, og kommer til å ta ett til, å komme meg opp igjen. Mennesker er veldig forskjellige da, og det kan godt hende at du er mye sterkere enn meg. Det er heller ikke meninga å ta fra deg motet. Sier bare hvordan det er for mange.

Så litt mer oppmuntring. Det er så irriterende med folk som kaster dritt om andres utseende, oppførsel etc. Jeg har som mål å se hvilke skatter som befinner seg i hvert menneske. Det gjelder å fokusere på det positive. Alle mennesker er bra på et eller annet. Det høres kanskje dumt ut, men prøv å se deg i speilet og si: Hei! Så fin jeg er! Jeg er verdt like mye som andre! Jeg er bra! Det vil virke teit første gangen, men det har sin effekt over tid. Tanker er utrolig viktig. Det er lett å få negative tanker om seg selv og andre. Men prøv å vær litt sjef over tankene dine. Vinkle dem inn positivt. Det funker faktisk etterhvert. Hvis du ikke har andre rundt deg som kan gi deg komplimenter, oppmuntre deg osv så gjør det selv. Si til deg selv: Dette klarte jeg bra! Så fin jeg er på håret i dag! Og vær snill med deg selv. Unn deg litt ny sminke, en ny topp, ta et deilig bad eller en varm dusj. Ikke tillat negative tanker å bli sannhet.

Stoor klem til deg, som er ei flott jente!

[vaness]

for å finne en slik person må du nok begynne med å finne tilbake til deg selv. du må finne tilbake til en personlighet som ikke trenger fordi den føler seg for alene, men som trenger fordi den er glad i den andre personen.

ikke tro at du trenger noen å holde i fordi innsiden din er et vrak pga det du har opplevd, om du vil noe skal vare må du gå inn i det for de rette grunnene, ellrs vil du bare føle deg verre..

kan gi deg en klem jeg.. og et smil også.. bruk tid og slapp av.. bli vant til å være litt alene.. det er godt for oss alle en gang iblandt..

lykke til