NHD, sammenheng angstreaksjon og egosvakhet

[Gjest vilbliferdig]

Hei. Jeg er en jente som forsøker å komme nærmere en forståelse mht diagnostisk utredning.

Plaget med angst og depresjon, og unnvikende, noe selvutslettende, avhengi, mistenksom. Usikkert om alle kriterier for pf er oppfylt.

I forbindelse med behandling, der jeg kommer nærmere og blir bevisst på vanskelige temaer, har jeg fått reaksjoner som at jeg mister noe kontakt med meg selv/bevisstheten, tankeforstyrrelser om døden, og om at noen mennesker er "onde". Når jeg har angst merker jeg dette mye kroppslig i anspenthet og vondt i magen, all glede forsvinner, blir kald, tanker om å ikke holde ut, noe fjernhet og nummenhet. Et sterkt ønske om hjelp og å ha noen i nærheten. Dette kan bli nokså intenst.

Jeg er bevisst på og kan skille mellom symptomer og virkeligheten, ofte i etter kant, men har blitt mer oppmerksom på dette etterhvert.

Jeg merker at disse reakjonene på behandling blir svakere når jeg har blitt mer trygg i behandlingssituasjon og prøver å ha faste aktiviteter, mål. Jeg føler meg ofte utrygg og urolig likevel.

Jeg lurer på

1. Kan dette kalles tankeforstyrrelser knyttet til angst og stress?

2. Ut fra symptomene, er det andre spørsmål jeg kan spørre meg for å komme nærmere en diagnose?

3. Tenker at det hjelper å øve på å mestre stress og angst i rolige omgivelser, og jobbe med egostyrking for å bli bedre i tillegg til psykoterapi. Er det riktig tankegang og vet du konkret hva jeg kan gjøre?

Tusen takk for svar!