hjelp meg noen!!!!!!!!!!!!nhd?

[beib]

jeg går på lithium,lamictal,og en typrn antidepp som eg ikke husker navnet på..har ikke medisinene selv,psyksykepleier har de..

problemet nå er at jeg tror jeg er blitt syk igjen...

jeg er irritabel,sur,grinete,og jeg vil jo ikke være sånn...jeg må være forferdelig og være i hus med,vil ikke ha nærhet,sex er ett ork,jeg vil bare ha fred og sove og sove...ingenting har noe mening alt er vondt...og jeg har det så vondt inni meg,kan ikke forklare det en gang...tankene om og kutte meg kommer stadig oftere...tankene om og bare gi opp kommer oftere og sterkere.

jeg kan ikke bli syk no.det går bare ikke,skal prøve og få omsorgen for sønnen min tilbake..SÅ JEG KAN BARE IKKE BLI SYK NÅ,orker ikke bli syk nå,takler ikke flere innleggelser,takler ikke og såre noen,vil være til stede i hverdagen,men går ikke dette så vil jeg bare dø ka skal eg gjøre? noen råd?

[elise-linnea]

Du har antakelig erfaring fra tidligere, hva har hjulpet deg før når du har hatt det vanskelig?

Om du skal ha tilbake omsorgen for et barn, bør du vel først og fremst klare å ta vare på deg selv? Vær ærlig! Om du innerst inne føler at du ikke makter det, så ikke gjør det! Både for din egen og ungens del.

Uansett, du skal ikke ta en sånn avgjørelse i kveld, så forsøk å roe deg ned. Noen ganger er det sånn at man må våge å stå i smerten. Klarer du det, tror du, uten å skade deg selv? Da har du i såfall gjort en kjempeviktig erfaring og tatt et stort steg mot å bli bedre.

Hva mener du andre kan hjelpe deg med som situasjonen er nå? Kunne du sagt noe om det, tror du?

Kunne du prøve å la "katastrofetankene" hvile nå, og heller ta litt godt vare på deg? Si til deg selv at du har straffet deg selv lenge nok og at det er på tide å forsøke noe annet enn å skade seg selv?

[beib]

Du har antakelig erfaring fra tidligere, hva har hjulpet deg før når du har hatt det vanskelig?

Om du skal ha tilbake omsorgen for et barn, bør du vel først og fremst klare å ta vare på deg selv? Vær ærlig! Om du innerst inne føler at du ikke makter det, så ikke gjør det! Både for din egen og ungens del.

Uansett, du skal ikke ta en sånn avgjørelse i kveld, så forsøk å roe deg ned. Noen ganger er det sånn at man må våge å stå i smerten. Klarer du det, tror du, uten å skade deg selv? Da har du i såfall gjort en kjempeviktig erfaring og tatt et stort steg mot å bli bedre.

Hva mener du andre kan hjelpe deg med som situasjonen er nå? Kunne du sagt noe om det, tror du?

Kunne du prøve å la "katastrofetankene" hvile nå, og heller ta litt godt vare på deg? Si til deg selv at du har straffet deg selv lenge nok og at det er på tide å forsøke noe annet enn å skade seg selv?

tidligere har innleggelse,medisin hjulpet meg,men jeg vil ikke noen av delene nå..er sliten og vil bare bort..jeg er så irritabel og vil bare ha fred...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan bare gi deg det rådet å ta dette snarest mulig opp med behandleren din. Ofte kan et "kvele en nye episode i starten" ved en rask intervensjon og medisinendring.