Gå til innhold

arbeidsgiveren min tror ikke på meg når jeg sier at jeg er psyk.


Anbefalte innlegg

er i en vanskelig situasjon. har jobbet som personlig assistent i over et år, noe som har blitt vanskeligere etterhvert fordi jeg ikke klarer ulike typer berøring eller nærkontakt uten å få angst. NÅ skulle vi på en tur sammen om to uker, men jeg ville at vi skulle utsette eller avlyse.

han ble dritforbanna på meg og mente at jeg ikke hadde noe psykisk problem, at problemet bare var at jeg ikke hadde lyst til å dra. Han ville ikke høre på meg når jeg forsøkte å forklare angsten jeg opplever med jobben. enden på visa var at jeg sa at dette ikke kom til å fungere og la på røret. sikkert barnslig og umodent gjort men jeg er så forvilet over ikke å bli forstått. Jeg har gjort det klart at jeg kanskje ikke var den beste personen til å ta jobben hvis jeg skulle jobbe på hans premisser, men han mente at jeg bare måtte venne meg til all nærkontakten

men dette at han ble sur da jeg ville avlyse turen tok kaka. Nå er jeg kjempefortvilet og lei meg. Han mener at jeg er umoden og egoistisk. Men jeg er rett og slett ikke istand til å reise med han.

sikkert litt forvirrende alt dette som jeg skriver. Men hva gjør jeg? Kan jeg virkelig overbevise noen om at jeg er psykisk psyk?

Fortsetter under...

Gjest se deg rundt

Jeg fatter ikke hvordan du har klart å få en jobb som krever mer av deg enn du makter. Er det arbeidsgiveren din du er personlig assistent for og skulle på tur med? Skjønner godt at han blir sint når han ansetter et menneske til å gjøre en jobb, også kan ikke dette mennesket pga egne psykiske sperrer.

Du visste vel oppgavene dine når du startet å jobbe der? Hvis du jobber gjennom Uloba så har du sikkert fått det skriftelig.

Hvis du jobber gjennom kommunen er du pålagt å gjøre det arbeidsgiveren forventer. Jeg hadde blitt kjempesur hvis jeg hadde ansatt en assistent som ikke kunne gjøre det jeg hadde ansatt henne for å gjøre. Hvis du ikke hadde ville vært med meg å handle, hadde det vært krise for meg. Og jeg hadde sagt deg opp.

Gjest dolly dimpel

Du bør si opp nå så han kan få en assistent som han fortjener. Det er vel en grunn til at han har en assistent?

Nei hadde jeg vært denne mannen så hadde jeg blitt fly forbannet også.

Du har nok valgt en jobb som du ikke er særlig egnet til, i alle fall ikke så lenge din psykiske helse er som den er...

Din psykiske helse blir en ny begrensning for din arbeidsgiver. Men det er jo nettopp pga sin egen fysiske helse og de begrensningene den setter at han i det hele tatt har en personlig assistent. For å kunne gjøre de tingene han ikke selv klarer alene, enten det er husarbeid, personlig hygiene eller å reise (eller andre ting). Da er det ikke riktig at assistenten skal bety en ny rekke begrensninger...

Gjør både deg selv og ikke minst din arbeidsgiver en tjeneste å si opp og finn en annen jobb som passer bedre.

Lykke til! :-)

Dette ordner du opp i på følgende måte:

Du trenger 2 strikkepinner og et stykk hånkle.

Stikk strikkepinnene opp i nesa, surr hånkleet rundt hue, og sett deg på kontorpulten din og si gabbelikokk gjentatte ganger mens du suger på totten.

Etter denne forestillingen kommer han garantert ikke til å stille spørsmålstegn ved din psyke flere ganger.

Annonse

Dette ordner du opp i på følgende måte:

Du trenger 2 strikkepinner og et stykk hånkle.

Stikk strikkepinnene opp i nesa, surr hånkleet rundt hue, og sett deg på kontorpulten din og si gabbelikokk gjentatte ganger mens du suger på totten.

Etter denne forestillingen kommer han garantert ikke til å stille spørsmålstegn ved din psyke flere ganger.

Nå var du stygg.

Men jeg er kanskje like stygg som hadde sparket henne på dagen. Det hadde jeg nemlig hatt lov til og det har jeg også gjort to ganger.

Nå var du stygg.

Men jeg er kanskje like stygg som hadde sparket henne på dagen. Det hadde jeg nemlig hatt lov til og det har jeg også gjort to ganger.

Ikke enig i at den var stygg.

Det var et velmenende råd som meget mulig ville ha fungert.

Ikke enig i at den var stygg.

Det var et velmenende råd som meget mulig ville ha fungert.

Han ville garantert forstått at hun var uegnet til jobben i hvert fall. Men det er vel kanskje hun som burde ha forstått det og sagt ifra.

Han ville garantert forstått at hun var uegnet til jobben i hvert fall. Men det er vel kanskje hun som burde ha forstått det og sagt ifra.

Men svaret mitt var jo en spøk.

En åpenbar spøk i retning folks fordommer mot psykisk syke mennesker.

Så jeg håper selvsagt ikke jenta over tar det ille opp.

Ellers så vet jeg ikke helt hva jeg mener om jentas problem, og det er mulig jeg leste innlegget litt raskt. Jeg forstår tross alt ikke helt det du skriver om at det er hennes feil.

Alle kan vel bli syke.

Men svaret mitt var jo en spøk.

En åpenbar spøk i retning folks fordommer mot psykisk syke mennesker.

Så jeg håper selvsagt ikke jenta over tar det ille opp.

Ellers så vet jeg ikke helt hva jeg mener om jentas problem, og det er mulig jeg leste innlegget litt raskt. Jeg forstår tross alt ikke helt det du skriver om at det er hennes feil.

Alle kan vel bli syke.

Javisst kan alle bli syke. Og deter selvfølgelig ikke noens feil. Men hvis man forstår at man ikke har mulighet til å gjøre jobben, bør man si ifra og slutte. I det tilfelle her setter man jo andre skikkelig i beit.

Jeg egner meg overhode ikke til lefsevakter f.eks så den jobben hadde ikke jeg søkt på.

Forresten har vi lefsevaktinspeksjon tre ganger om natta her jeg bor og det hadde ikke vært noe for meg. Trapper opp og trapper ned.

Du visste vel oppgavene dine når du startet å jobbe der? Hvis du jobber gjennom Uloba så har du sikkert fått det skriftelig.

Hvis du jobber gjennom kommunen er du pålagt å gjøre det arbeidsgiveren forventer. Jeg hadde blitt kjempesur hvis jeg hadde ansatt en assistent som ikke kunne gjøre det jeg hadde ansatt henne for å gjøre. Hvis du ikke hadde ville vært med meg å handle, hadde det vært krise for meg. Og jeg hadde sagt deg opp.

hei har nok ikke fortalt hele historien her fordi jeg tross alt har tauhetsplikt. Jeg jobber for en som er synshemmet og har gjort oppgaver for han som å handle og å lese post. Men nå i det siste så ville han at jeg skulle bli mer intim, vi skulle øve oss på berøring og ledsagingsteknikker som for meg virker helt unaturlig. Og jeg har også gjort det klart at jeg har problemer med sånne ting og at han derfor burde finne en annen person hvis han ville ha det på den måten. Jeg har ingen arbeidskontrakt. denne jobben bare overtok jeg etter en annen.

Javisst kan alle bli syke. Og deter selvfølgelig ikke noens feil. Men hvis man forstår at man ikke har mulighet til å gjøre jobben, bør man si ifra og slutte. I det tilfelle her setter man jo andre skikkelig i beit.

Jeg egner meg overhode ikke til lefsevakter f.eks så den jobben hadde ikke jeg søkt på.

Forresten har vi lefsevaktinspeksjon tre ganger om natta her jeg bor og det hadde ikke vært noe for meg. Trapper opp og trapper ned.

Hva er en lefsevakt?

Kunne det vært en fremtidig jobb for meg f.eks?

Annonse

hei har nok ikke fortalt hele historien her fordi jeg tross alt har tauhetsplikt. Jeg jobber for en som er synshemmet og har gjort oppgaver for han som å handle og å lese post. Men nå i det siste så ville han at jeg skulle bli mer intim, vi skulle øve oss på berøring og ledsagingsteknikker som for meg virker helt unaturlig. Og jeg har også gjort det klart at jeg har problemer med sånne ting og at han derfor burde finne en annen person hvis han ville ha det på den måten. Jeg har ingen arbeidskontrakt. denne jobben bare overtok jeg etter en annen.

Du sier at ledsagingen medfører "intimitet" - mener du at han misbruker situasjonen til å oppnå mer fysisk nærhet enn hva som er nødvendig eller mener du at det er du som ikke tåler den grad av fysisk berøring som er naturlig?

Jeg synes det er greit at du finner ut at du ikke ønsker å ha denne type jobb, Er derimot litt usikker på om det er rimelig å si at det er sykdom som gjør at du ikke vil reise på tur - kanskje har han rett i at du kort og godt ikke vil?

Har jeg forstått deg riktig(?):

Da du tok jobb som personlig assistent var arbeidsoppgavene av en art du kunne takle. Men nå har arbeidsoppgavene endret seg til noe du ikke kan takle, men som kanskje ikke er urimelig å forvente i den stillingen. Eller er det en endring av arbeidsinnstruks som er urimelig?

Har du en arbeidskontrakt? (Noe annet er ulovlig.) Du har ingen skriftlig arbeidsinnstruks?

Ville det være en idé å ta dette opp med fastlegen din?

Sier du opp jobben uten videre, står du uten ledighetstrygd i en betydelig periode.

Ville det være en idé å ringe "Telefon for arbeidslivet"? 815 44 544 Kanskje de kan gi deg nyttig veiledning på hvordan du bør forholde deg.

Et annet alternativ er at du tar dette som en utfordring til å øve deg på å takle mer fysisk kontakt.

Uansett er det en fordel for deg at denne konflikten løses i minnelighet.

mvh

hei har nok ikke fortalt hele historien her fordi jeg tross alt har tauhetsplikt. Jeg jobber for en som er synshemmet og har gjort oppgaver for han som å handle og å lese post. Men nå i det siste så ville han at jeg skulle bli mer intim, vi skulle øve oss på berøring og ledsagingsteknikker som for meg virker helt unaturlig. Og jeg har også gjort det klart at jeg har problemer med sånne ting og at han derfor burde finne en annen person hvis han ville ha det på den måten. Jeg har ingen arbeidskontrakt. denne jobben bare overtok jeg etter en annen.

Jeg hadde en blind venninne, og fungerte noen ganger som ledsager, og det var da ikke så mange varianter, det vanlige var at hun holdt meg i albuen, og at jeg sa ifra når vi kom til første og siste trinn i trapper, evt. andre hindringer i veien. Ellers kjente hun om jeg gikk til høyre eller venstre. Er det andre måter å gjøre det på? Den hånd på albuen er ikke så veldig intim, eller?

hei har nok ikke fortalt hele historien her fordi jeg tross alt har tauhetsplikt. Jeg jobber for en som er synshemmet og har gjort oppgaver for han som å handle og å lese post. Men nå i det siste så ville han at jeg skulle bli mer intim, vi skulle øve oss på berøring og ledsagingsteknikker som for meg virker helt unaturlig. Og jeg har også gjort det klart at jeg har problemer med sånne ting og at han derfor burde finne en annen person hvis han ville ha det på den måten. Jeg har ingen arbeidskontrakt. denne jobben bare overtok jeg etter en annen.

Snakk med de som har ansvaret for jobben, enten uloba eller hjemmetjenestene og si at han spør etter mer enn dere hadde avtalt på forhånd. Og si i fra at du ikke er inneforstått med denne forandringen.

Hvis jeg var deg hadde jeg sluttet hos ham. Det er ikke så vanskelig å få ny jobb som personlig assistent. Og så vil jeg anbefale deg å jobbe for en dame, den forrige assistenten min ble trakassert av den andre arbeidsgiveren sin så jeg vet at det skjer.

Det må være et tillitsforhold mellom assistenten og arbeidsgiver men noen ganger kan arbeidsgiveren forlange for mye.

Jeg hadde en blind venninne, og fungerte noen ganger som ledsager, og det var da ikke så mange varianter, det vanlige var at hun holdt meg i albuen, og at jeg sa ifra når vi kom til første og siste trinn i trapper, evt. andre hindringer i veien. Ellers kjente hun om jeg gikk til høyre eller venstre. Er det andre måter å gjøre det på? Den hånd på albuen er ikke så veldig intim, eller?

det med hånden i albuen kan jeg venne meg til. Men jeg fikk større problemer med at han skulle ta meg i hånden til all stadighet. At han alltid ville sitte tett inntil meg. Jeg følte at det ble mer og mer krav om nærhet som en kommunikasjonsmetode. Siden dette er en godt voksen mann og jeg er en ung dame så følte jeg det som påtrengende.

Du sier at ledsagingen medfører "intimitet" - mener du at han misbruker situasjonen til å oppnå mer fysisk nærhet enn hva som er nødvendig eller mener du at det er du som ikke tåler den grad av fysisk berøring som er naturlig?

Jeg synes det er greit at du finner ut at du ikke ønsker å ha denne type jobb, Er derimot litt usikker på om det er rimelig å si at det er sykdom som gjør at du ikke vil reise på tur - kanskje har han rett i at du kort og godt ikke vil?

det blir veldig vanskelig å si hva som er rett og feil i denne saken her. Jeg føler at arbeidsgiveren min (han er egentlig ikke arbeidsgiver) har blitt mer intim den siste tida og blitt mer opptatt av nærkontakt og mener at jeg har en fiendtlig kroppsholdning til han. Jeg har bare en følelse av at dette kravet om nærhet er et behov han har fordi han ikke har noen nære venner eller familie, enn det er for ledsagingens skyld. Jeg har snakket med andre synshemmede som ikke mener at de har behov for noe nærhet fra ledsager.

Om det er sykdom eller ikke? Nå får jeg store angstanfall hver gang jeg har vært hos ann. jeg får vondt i magen av å gå dit. Jeg kunne alltids klart å gjennomføre turen selv om jeg ikke hadde lyst, men jeg er svært bekymret for om min psykiske helse holder siden han krever dette med intimitet av meg.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...