arbeidsgiveren min tror ikke på meg når jeg sier at jeg er psyk.

[Dorthe]

det blir veldig vanskelig å si hva som er rett og feil i denne saken her. Jeg føler at arbeidsgiveren min (han er egentlig ikke arbeidsgiver) har blitt mer intim den siste tida og blitt mer opptatt av nærkontakt og mener at jeg har en fiendtlig kroppsholdning til han. Jeg har bare en følelse av at dette kravet om nærhet er et behov han har fordi han ikke har noen nære venner eller familie, enn det er for ledsagingens skyld. Jeg har snakket med andre synshemmede som ikke mener at de har behov for noe nærhet fra ledsager.

Om det er sykdom eller ikke? Nå får jeg store angstanfall hver gang jeg har vært hos ann. jeg får vondt i magen av å gå dit. Jeg kunne alltids klart å gjennomføre turen selv om jeg ikke hadde lyst, men jeg er svært bekymret for om min psykiske helse holder siden han krever dette med intimitet av meg.

Dette høres ikke noe ok ut. Meld fra til de som har ansatt deg og spør der.

Han kan være en "gammel gris" selv om han både er forholdsvis ung og blind.

[frosken]

det med hånden i albuen kan jeg venne meg til. Men jeg fikk større problemer med at han skulle ta meg i hånden til all stadighet. At han alltid ville sitte tett inntil meg. Jeg følte at det ble mer og mer krav om nærhet som en kommunikasjonsmetode. Siden dette er en godt voksen mann og jeg er en ung dame så følte jeg det som påtrengende.

Dersom det er han som utnytter mulighetene til å få nærhet gjennom sitt handicap, så er det ikke dine psykiske vansker som gjør at du reagerer men friske sider ved deg som ønsker å sette grenser.

Kanskje dere kan ha en oppklaringsrunde mht dette med en tredjeperson til stede?

[frosken]

det blir veldig vanskelig å si hva som er rett og feil i denne saken her. Jeg føler at arbeidsgiveren min (han er egentlig ikke arbeidsgiver) har blitt mer intim den siste tida og blitt mer opptatt av nærkontakt og mener at jeg har en fiendtlig kroppsholdning til han. Jeg har bare en følelse av at dette kravet om nærhet er et behov han har fordi han ikke har noen nære venner eller familie, enn det er for ledsagingens skyld. Jeg har snakket med andre synshemmede som ikke mener at de har behov for noe nærhet fra ledsager.

Om det er sykdom eller ikke? Nå får jeg store angstanfall hver gang jeg har vært hos ann. jeg får vondt i magen av å gå dit. Jeg kunne alltids klart å gjennomføre turen selv om jeg ikke hadde lyst, men jeg er svært bekymret for om min psykiske helse holder siden han krever dette med intimitet av meg.

Det er normalt å reagere på at noen tiltvinger seg nærhet. Dersom hans ønsker ikke er rasjonelle i forhold til hans synshemning, så er det bra at du sier i fra.

[Gemini]

det med hånden i albuen kan jeg venne meg til. Men jeg fikk større problemer med at han skulle ta meg i hånden til all stadighet. At han alltid ville sitte tett inntil meg. Jeg følte at det ble mer og mer krav om nærhet som en kommunikasjonsmetode. Siden dette er en godt voksen mann og jeg er en ung dame så følte jeg det som påtrengende.

Da skjønner jeg bedre, og er enig med frosken i at dette høres ut som en person som utnytter funksjonshemningen sin. Har vært borte i noe lignende, en fysisk funksjonshemmet person som også var sterkt svaksynt, som begynte å komme med seksuelle tilnærmelser. Når det etter hvert viste seg at det ikke nyttet å si ifra, så ble det til at jeg bare trakk meg vekk. Jeg hadde heldigvis ikke noe arbeidsforhold til han, men ble kjent med han gjennom hun jeg var støttekontakt for.

Beklager at jeg tidligere svarte deg litt skarpt, men jeg trodde situasjonen var en litt annen, at du når du valgte denne jobben hadde psykiske problemer, og at det var vanlige ønsker om å reise som du ikke ønsket/klarer å være med på. Igjen, beklager. Mulig at jeg ikke leste innlegget ditt godt nok, men jeg har nok også fått et bedre bilde av situasjonen nå som du har skrevet litt mer om det hele.

Håper du får en løsning på situasjonen, og evt. en ny person du kan være assistent for, dersom det ikke løser seg der du nå jobber. Det var vel en annen her i tråden som foreslo å jobbe for en kvinne, og at det nok ikke vil være så vanskelig å få en annen pers.assistent-jobb - gjennom Uloba eller kommunen. Se uloba.no fx.

Lykke til!

[Bratz]

Hei du!Det ser ut til at dette er en skikkelig klemme,både for deg og brukeren.Jeg tror det beste for deg ville vært å hatt en annen type jobb,men de gror jo ikke på trær,og ihvertfall ikke over natta.Er det denne brukeren som er din direkte arb.giver?Det kan ofte være en stor utfordring å være noens pers.assistent,ikke for å være stygg mot noen spesiell,men det finnes brukere som behandler sine assistenter på en måte som er under enhver kritikk.Jeg personlig kunne aldri tenke meg å ha en slik jobb,man må ofte ha en stor porsjon tålmodighet,være meget saklig i enhver sammenheng,men også være passe bestemt i forskjellige situasjoner.Har man da en litt skrantende psyke,kan man fort mistrives.Du har vel dårlig samvittighet kanskje for denne turen,der kan jeg ikke gi deg noe godt råd,da jeg hverken kjenner deg eller brukeren.Dette må du kjenne på selv.

[Bratz]

Forresten skrev du også at han ble forbanna da du prøvde å fortelle ham om det du oppfatter som et problem.Til det vil jeg si at han som arb.giver også skal respektere deg!Hvis han ikke klarer det,bør han vel strengt tatt ikke få lov å ha pers.ass?

[frosken]

Forresten skrev du også at han ble forbanna da du prøvde å fortelle ham om det du oppfatter som et problem.Til det vil jeg si at han som arb.giver også skal respektere deg!Hvis han ikke klarer det,bør han vel strengt tatt ikke få lov å ha pers.ass?

Mener du at man skal nektes personlig assistent fordi man sier i fra og evt. blir sint når man reagerer på noe?? Visste ikke at det var vanlig å nekte noen å ha ansatte på det grunnlaget forøvrig i arbeidslivet...

I den konkrete saken vi drøfter her, så er det ingen av oss som vet om det er bruker eller assistent som er "urimelig". Dette blir viktig for dem å få klaret opp i, men det kan vel neppe være overraskende at en såpass spesiell relasjon som bruker-assistent kan være, av og til vil by på problemer?

[Dorthe]

Forresten skrev du også at han ble forbanna da du prøvde å fortelle ham om det du oppfatter som et problem.Til det vil jeg si at han som arb.giver også skal respektere deg!Hvis han ikke klarer det,bør han vel strengt tatt ikke få lov å ha pers.ass?

Alle blir vel sinna innimellom især hvis de føler seg urettferdig behandlet eller neglisjert.

Jeg tror nok det skal større grunner til å nekte folk å være assistenter. Det håper jeg i hvert fall. Men det er ikke alle som passer til å være assistenter heller. Noen tror de er sjefen og sjefer arbeidsgiveren fordi de mener at ting skal gjøres på deres måte.

[Bratz]

Mener du at man skal nektes personlig assistent fordi man sier i fra og evt. blir sint når man reagerer på noe?? Visste ikke at det var vanlig å nekte noen å ha ansatte på det grunnlaget forøvrig i arbeidslivet...

I den konkrete saken vi drøfter her, så er det ingen av oss som vet om det er bruker eller assistent som er "urimelig". Dette blir viktig for dem å få klaret opp i, men det kan vel neppe være overraskende at en såpass spesiell relasjon som bruker-assistent kan være, av og til vil by på problemer?

Helt klart,her vet vi for lite til å trekke noen konklusjoner!På meg kunne det virke som om assistenten var blitt skremt i.f.t noe som hadde med berøring å gjøre.Selvfølgelig er det lov å bli forbanna,men en arb.giver skal jo takle de situasjoner som kan inntreffe i en slik stilling,det være seg at de ansatte f.eks.kan bli syke,eller ha et problem det blir nødvendig å drøfte.For å være arb.giver krever det i så måte at man opptrer profesjonellt.Tenk om jeg ble syk,f.eks psykisk,og jeg kom til min sjef,og hun ble forbanna.Det hadde nok ikke hjulpet mye!

[Bratz]

Dette ordner du opp i på følgende måte:

Du trenger 2 strikkepinner og et stykk hånkle.

Stikk strikkepinnene opp i nesa, surr hånkleet rundt hue, og sett deg på kontorpulten din og si gabbelikokk gjentatte ganger mens du suger på totten.

Etter denne forestillingen kommer han garantert ikke til å stille spørsmålstegn ved din psyke flere ganger.

Lurer på en ting som Dorthe skrev i et svar om at hun hadde gitt noen sparken på dagen?Har man ikke vanlige rettigheter som arbeidstaker når man er pers.ass?

[Dorthe]

Lurer på en ting som Dorthe skrev i et svar om at hun hadde gitt noen sparken på dagen?Har man ikke vanlige rettigheter som arbeidstaker når man er pers.ass?

Nei, man er ansatt på engasjement. Ikke sykepenger, ikke pensjonspoeng og ikke feriepenger. Man får kun betaling for de timene man jobber. Og jeg har sagt opp en fordi hun var heroinmisbruker og en fordi hun aldri kom til riktig tid. Og de ble sagt opp med øyeblikkelig virkning.

[frosken]

Helt klart,her vet vi for lite til å trekke noen konklusjoner!På meg kunne det virke som om assistenten var blitt skremt i.f.t noe som hadde med berøring å gjøre.Selvfølgelig er det lov å bli forbanna,men en arb.giver skal jo takle de situasjoner som kan inntreffe i en slik stilling,det være seg at de ansatte f.eks.kan bli syke,eller ha et problem det blir nødvendig å drøfte.For å være arb.giver krever det i så måte at man opptrer profesjonellt.Tenk om jeg ble syk,f.eks psykisk,og jeg kom til min sjef,og hun ble forbanna.Det hadde nok ikke hjulpet mye!

Dersom man tar jobb som personlig assistent for en funksjonshemmet, må man regne med at relasjonen kan bli noe mer personlig og mindre "profesjonell" enn på en større arbeidsplass. Man er tross alt på to-mannshånd med sin arbeidsgiver hele tiden, og skal ofte hjelpe til med intime ting.

I denne konkrete saken handler det om ledsaging av en blind, og hvorvidt det er han som bruker denne situasjonen til å oppnå mer fysisk kontakt enn nødvendig eller hvorvidt det er assistenten som pga sine psykiske sperrer ikke fikser den grad av berøring som er nødvendig. Kanskje viktig for alle parter å ikke trekke for vidtrekkende konklusjoner på grunnlag av de opplysninger som er gitt.

[frosken]

Lurer på en ting som Dorthe skrev i et svar om at hun hadde gitt noen sparken på dagen?Har man ikke vanlige rettigheter som arbeidstaker når man er pers.ass?

Det avhenger av hvordan blant annet kommunene har valgt å organisere BPA-ordningen. I vår kommune ansettes de personlige assistentene på tidsbegrensede kontrakter - f.eks. ett år - og de har i denne perioden alle vanlige rettigheter som arbeidstakere. Andre steder velger man ordninger ala den Dorthe beskriver.

[frosken]

Nei, man er ansatt på engasjement. Ikke sykepenger, ikke pensjonspoeng og ikke feriepenger. Man får kun betaling for de timene man jobber. Og jeg har sagt opp en fordi hun var heroinmisbruker og en fordi hun aldri kom til riktig tid. Og de ble sagt opp med øyeblikkelig virkning.

Arbeidsavtalene varierer mye. I vår kommune ansettes assistene med alle vanlige rettigheter på tidsbegrensede kontrakter.

[Dorthe]

Arbeidsavtalene varierer mye. I vår kommune ansettes assistene med alle vanlige rettigheter på tidsbegrensede kontrakter.

Min blir ansatt for tre og tre mnd og har ingen rettingheter. Jeg synes det er helt hårreisende egentlig men jeg er jo ikke den som bestemmer arbeidsavtalen.

Vet du om det er forskjell på om det er kommunen/bydelen som fastsetter avtalen eller om uloba gjør det?

[frosken]

Min blir ansatt for tre og tre mnd og har ingen rettingheter. Jeg synes det er helt hårreisende egentlig men jeg er jo ikke den som bestemmer arbeidsavtalen.

Vet du om det er forskjell på om det er kommunen/bydelen som fastsetter avtalen eller om uloba gjør det?

Virker som om også kommunene og bydeler har ulik praksis. Kjenner til i hvertfall en bydel i Oslo som ansetter assistene fast i hjemmetjenesten, og som dermed har ordninger som gjør at dersom brukeren ikke trenger assistenten en periode så er vedkommende sikret arbeidsoppgaver i hjemmetjenesten.

Jeg kjenner ikke til Ulobas praksis, men sist jeg hørte noen fortelle om dette så hadde uloba like håpløse vilkår som det du beskriver. Hvorvidt dette virkelig stemmer vet jeg ikke.

[Dorthe]

Virker som om også kommunene og bydeler har ulik praksis. Kjenner til i hvertfall en bydel i Oslo som ansetter assistene fast i hjemmetjenesten, og som dermed har ordninger som gjør at dersom brukeren ikke trenger assistenten en periode så er vedkommende sikret arbeidsoppgaver i hjemmetjenesten.

Jeg kjenner ikke til Ulobas praksis, men sist jeg hørte noen fortelle om dette så hadde uloba like håpløse vilkår som det du beskriver. Hvorvidt dette virkelig stemmer vet jeg ikke.

Den forrige assistenten min hadde en jobb gjennom uloba ved siden av og der fikk hun sykepenger. Men det var i en kommune utenfor Oslo.

[Gjest funkis]

Har du ikke noen stillingsbeskrivelse? At du jobber uten kontrakt er også ille.

Men til saken.. Jeg er selv arb. giver for 4 personlige assistenter og hadde reagert hvis en av mine ville utsette eller avlyse en tur jeg skulle på. Det handler om din arbeidsgivers privatliv, og du som assistent har ingenting med å forsøke å få avlyst aktiviteter din arbeidsgiver har planlagt - da måtte du heller prøvd å få tak i vikar, hvis der er mulighet for det.

På den annen side har ikke din arb. giver rett til å tvinge deg til å være med. Og burde snakket med deg om endringer i arbeidsoppgaver.

Det lureste er vel, slik jeg ser det, at du sier opp om du ikke lenger føler at du kan mestre arbeidsoppgavene i din nåværende jobb, og får deg en jobb der det er større muligheter for å ta sånne hensyn. Du kan ikke la din sykdom gå ut over arbeidsgivers privatliv/dagligliv som personlig assistent.