Er mye alene

[ung30]

Hvet ikke helt hvor jeg skal begynne,men har store problemer med å skaffe meg et sosialt nettværk.Har jobbet i samme firma i to år.Føler at jeg ikke har fått kontakt med folk.Blir sittende mye alene i helgen. Hadde samme problemet på skole og i andre jobber.Hvet ikke hvordan jeg skal komme over det. Blir aldri bedt ut på noe sosialt eller noen aktiviteter.Har prøvd, men det virker som det er et eller annet ved meg som gjør at jeg ikke kommer i kontakt med folk.Eller at det ikke vil være sammen med meg.

[Bratz]

Bor du på det stedet du er oppvokst,eller er du innflytter?Jeg opplevde det samme da jeg flyttet til en ny plass.Enda jeg er meget sosial av meg.

[ung30]

Bor du på det stedet du er oppvokst,eller er du innflytter?Jeg opplevde det samme da jeg flyttet til en ny plass.Enda jeg er meget sosial av meg.

Er innflytter.Har tatt del i diverse aktiviteter, men ser ikke ut til at set hjalp

[ado]

Har slitt med samme problem selv,etter & ha vært heroinist i 5-6 år, så ble jeg nykter. Det er 5 år siden..-Da var mine venner enten døde eller på kjøret. De "andre" ville/turte ikke be meg på besøk, da ingen vil ha en narkoman i hus.. Dette var værre enn & ta "sjuka" ved&bli nykter - plutselig satt jeg helt putt alene, med 5-6 år med Meget aktiv livsstil som narkoman, der man er i kontakt med altfor mange på kost tid. Da blir kontrasten stor. Følte jeg var uønsket av alle, tom. min egen slekt/familie. Det var da jeg tok frem joggsko&trenngsklær - og satte til skogs. Etter kort tid ble formen bedre, dermed også min mentale helse, som jeg oppdaget jobbet med & "renovere" hodet/sjel for de værste negative tilbøylighetene mine, deriblandt destruktive tanker om meg selv. Dette er noe jeg vet hjelper alle som prøver - hvertfall en viss grad, uansett livssituasjon! Konsekvens: Etter 3-4mnd med trening, ble jeg innstilt på&få gjort noe med mitt ikke-eksisterende nettverk; jeg dro på byen med min svoger. Det er ikke alltid bra på byen, men det kan være lurt i en kortere periode, selv om man ikke liker "bylivet" & foretrekker ro & fred. Selv er jeg ikke av de som går på byen, men de få mnd jeg gjorde det aktivt, forandret mye for meg - selvtilliten kom sakte men sikkert; da man ALLTID treffer det motsatte kjønn, som kan være fint nok, eller man møter potensielle venner over et glass - som oppdager at deres fordommer er uberettiget når de finner ut mer om deg - at du enten er morsom, sjarmerende, har artige meninger om ting&tang - eller du rett & slett møter noen i samme båt..!

Dette hjalp for meg - selv om jeg var et nervevrak, så&si, men jeg hadde ingenting & tape, så for meg var det & gi det en sjans meget lurt for min del & mitt selvbilde. Nå har jeg mange venner, som respekterer meg som den jeg er - og, ikke misnt, bryr seg om meg & holder kontakten. Det er ikke nødvendigvis de samme som fra byen, men det kan være et fint springbrett ut i det sosiale liv. Mine nåværende venner stammer ikke fra min tid på byen - de kom av seg selv, via venners venner & "gode" rykter om min person & vesen..

Det virket for meg - med alle odds mot meg - da håper (& tror) jeg det funker for andre også..!

Lykke til!!

[Gjest einstøingen]

Er innflytter.Har tatt del i diverse aktiviteter, men ser ikke ut til at set hjalp

Hva med å prøve kontaktannonse? Prøv å ha en positiv og vennlig holdning mot folk genrelt enten det gjelder naboer eller folk på treningssenteret eller i butikken. Det går nok an å bli kjent med folk overalt hvis man bare er åpen for det tror jeg. Har selv levd som en einstøing i mange år, men har funnet ut at jeg må granske mine sosiale egenskaper.