fudge Skrevet 27. september 2004 Skrevet 27. september 2004 Hei. Jeg vet ikke hvor mange det er her som har erfaringer med dette, men jeg prøver. I forbindelse med overgrepssituasjon da jeg var mindre var Barnevernstjenesten en periode deltagende i mitt liv. Jeg var til flere samtaler med barnevernet over en lengre periode før hjemmet ble involvert. Deretter fikk jeg en psykolog gjennom BUP i hjembyen. Men det var ikke poenget.. poenget er at nå ønsker jeg å få se journalene mine fra Barnevernet og fra BUP-tjenesten. Jeg har jo rett til det, og akkurat nå tror jeg det er viktig for meg. Men - hvordan går jeg frem? Ringer jeg? Skriver jeg et brev? Jeg husker ikke navn på min saksbehandler og jeg husker heller ikke helt hvor gammel jeg var...mellom 14 og 18 bare. Noen som har erfaringer med dette så blir jeg veldig glad for svar. 0 Siter
nhd Skrevet 27. september 2004 Skrevet 27. september 2004 Du må skrive brev. De fleste institusjoner krever skriftelig hnvendelse. 0 Siter
Dorthe Skrevet 27. september 2004 Skrevet 27. september 2004 Dette har jeg vært med på. Du skriver et brev til barnevernet om at du vil se journalen og så vil du få svar tilbake. Noe får du ikke lese (det andre har sagt som gjelder deg) og resten kan du lese men det er ikke alt du får kopier av. Slik var det i hvert fall når en kompis av meg ville ha sine journaler fra forskjellige fosterhjem og barnehjem. Det var også en overgrepssak og videre overgrep på ungdomshjemmene. 0 Siter
Ritva Skrevet 27. september 2004 Skrevet 27. september 2004 Det beste rådet jeg kan gi er at du tar kontakt med Barnevernet/kontoret hvor du den gang sognet til! De vil da hjelpe deg videre med prosedyren..om den blir muntlig eller skriftlig! Prosedyren kan faktisk være veldig forskjellig fra kommune/fylke...Noen vil gi deg full innsikt om _alt_ - andre vil på en måte ta en "sensur", men ikke spør meg hvorfor. Du har all rett til å se hvilken prosess som ble gjordt på den tiden, selv om du nå skulle være voksen og myndig. Selv har jeg en journal som er stengt for _alle_ og som må ha min personlige tillatelse til å få innsyn uansett hva det er. Hvis du trenger litt fri rettshjelp til dette eller annet så tror jeg Osloadvokatene kan hjelpe deg litt videre. http://www.osloadvokatene.no/ Lykke til - du har rett til å vite om din fortid! 0 Siter
fudge Skrevet 27. september 2004 Forfatter Skrevet 27. september 2004 Du må skrive brev. De fleste institusjoner krever skriftelig hnvendelse. Takk for svar alle sammen. Men hvis jeg henvender meg skriftlig - hvordan vet de at jeg er meg? Vil det bli sendt til meg i posten eller må det hentes personlig? Å få det muntlig er ikke aktuelt. Får jeg velge selv at jeg vil ha dette skriftlig? 0 Siter
Ritva Skrevet 27. september 2004 Skrevet 27. september 2004 Takk for svar alle sammen. Men hvis jeg henvender meg skriftlig - hvordan vet de at jeg er meg? Vil det bli sendt til meg i posten eller må det hentes personlig? Å få det muntlig er ikke aktuelt. Får jeg velge selv at jeg vil ha dette skriftlig? Da vil jeg tatt kontakt med fastlege...så ordner legen resten til seg og dermed deg! 0 Siter
Dorthe Skrevet 27. september 2004 Skrevet 27. september 2004 Takk for svar alle sammen. Men hvis jeg henvender meg skriftlig - hvordan vet de at jeg er meg? Vil det bli sendt til meg i posten eller må det hentes personlig? Å få det muntlig er ikke aktuelt. Får jeg velge selv at jeg vil ha dette skriftlig? Du må møte opp sjøl og vise fram legitimasjon 0 Siter
fudge Skrevet 27. september 2004 Forfatter Skrevet 27. september 2004 Du må møte opp sjøl og vise fram legitimasjon Akkurat... Det gjør saken litt mer komplisert siden jeg ikke bor i denne kommunen lenger. Min samboer fikk sin sykehusjournal tilsendt i posten i forbindelse med en utredning og det eneste han gjorde var å sende en mail og si at han ønsket journalen. Det var derfor jeg lurte. 0 Siter
Dorthe Skrevet 27. september 2004 Skrevet 27. september 2004 Akkurat... Det gjør saken litt mer komplisert siden jeg ikke bor i denne kommunen lenger. Min samboer fikk sin sykehusjournal tilsendt i posten i forbindelse med en utredning og det eneste han gjorde var å sende en mail og si at han ønsket journalen. Det var derfor jeg lurte. Barnevernet sier at de ikke leverer ut journaler men foretrekker at de forblir på kontoret pga taushetsplikten. Den gangen jeg snakker om kjørte vi til 13 forskjellige steder på Østlandetfor å få de forskjellige journalene 0 Siter
fudge Skrevet 27. september 2004 Forfatter Skrevet 27. september 2004 Barnevernet sier at de ikke leverer ut journaler men foretrekker at de forblir på kontoret pga taushetsplikten. Den gangen jeg snakker om kjørte vi til 13 forskjellige steder på Østlandetfor å få de forskjellige journalene Hehe.. selvfølgelig foretrekker de det... :-p Jeg skal nok få tak i dem både bra barnevernet og BUP. Tusen takk for hjelp! :-) 0 Siter
Dorthe Skrevet 27. september 2004 Skrevet 27. september 2004 Hehe.. selvfølgelig foretrekker de det... :-p Jeg skal nok få tak i dem både bra barnevernet og BUP. Tusen takk for hjelp! :-) Han fikk kopi av mesteparten selv om de ikke var interessert å gi det ut i utgangspunktet så bare stå på. Lykke til. 0 Siter
PieLill Skrevet 28. september 2004 Skrevet 28. september 2004 Dette har jeg vært med på. Du skriver et brev til barnevernet om at du vil se journalen og så vil du få svar tilbake. Noe får du ikke lese (det andre har sagt som gjelder deg) og resten kan du lese men det er ikke alt du får kopier av. Slik var det i hvert fall når en kompis av meg ville ha sine journaler fra forskjellige fosterhjem og barnehjem. Det var også en overgrepssak og videre overgrep på ungdomshjemmene. Jeg trodde man hadde krav på kopi av alt man ønsket og fullt innsyn. Hvis det er noe man ikke får lese kan man "utnevne" tredieperson til å lese det. De skal ha en veldig god grunn til å holde tilbake din egen journal. Men jeg vet at mange prøver seg. mvh 0 Siter
fudge Skrevet 4. oktober 2004 Forfatter Skrevet 4. oktober 2004 Har fått litt mer info fra barnevernet. Det var ikke så lett å få noen konkret informasjon.. det kom litt an på sakens alvorlighetsgrad. Journalen blir lagt i fjernarkiv etter at saken har ligget stille i 5 år. Den må altså først finnes frem og sendes til barnevernskontoret der jeg bodde den gangen. Deretter må en sakebehandler der gå igjennom saken før h*n igjen kontakter meg for å avtale et møte. På dette møtet vil det bli vurdert individuelt og også etter sakens alvorlighetsgrad hvordan innsynet skal foregå. I en alvorlig sak må man gå igjennom journalen på deres kontor sammen med en av deres terapauter. Det er jo forsåvidt en veldig god forhåndsregel. Jeg forstår at det nødvendigvis vil bli en stor påkjenning å lese journalen og mange vil sikkert da ha stort behov for støtte og profesjonell veiledning underveis. Nå har ikke jeg den aller største tilliten til barnevernskontoret og deres veiledning (!) så det høres ikke ut som noen god løsning for meg. Dersom jeg skal få se mine egne journaler så trenger jeg å få en kopi med meg hjem som jeg kan gå igjennom når jeg selv føler at jeg har styrke til det sammen med mine ressurspersoner her hjemme. Å bli tvunget til å lese journalen der og da sammen med mennesker jeg ikke kjenner er ikke aktuelt. Jeg vet ikke riktig hva som er en høy alvorlighetsgrad i saken for barnevernet, men håper at det ikke skal være så stort problem å få med meg en kopi som jeg kan lese når jeg trenger det. Jeg kommer til å ha med meg samboeren min som støttespiller, og jeg går ut ifra at jeg fremstår som en rimelig oppegående dame med gode ressurser rundt meg. (Håper jeg da... :-p) Jeg har ikke fått snakket med BUP om deres rutiner.. forsøkte å sende en mail, men har ikke fått noe svar på den. Regner med at de må kontaktes pr tlf, men jeg har ikke helt turt det enda. Det går mer og mer opp for meg hvor enormt viktig dette er for meg nå. Jeg har et stort behov for å få satt alle brikkene på riktig plass. Samtidig kjenner jeg også hvor utrolig skummelt og tøft dette er... Mange minner dukker opp, og man vet aldri helt hva som befinner seg i enden av de trådene man begynner å dra i... Det er en påkjenning å finne flere og flere brikker som man kanskje ikke helt finner den rette plassen til på første forsøk. Men dette er viktig. Jeg MÅ vite - jeg trenger å vite. Og dette er riktig tid for meg. Det vet jeg bare ved å se på min egen motivasjon. Men samtidig så vondt og vanskelig.. 0 Siter
fudge Skrevet 27. november 2004 Forfatter Skrevet 27. november 2004 Vet ikke om noen er interesserte, men kanskje andre en gang kommer i lignende situasjon... En oppdatering finnes her: http://www.doktoronline.no/section/nosection?action=gotomsg&left=%2Fforum%2F5%2F520.ipg%3Fview%3Dthread%26thread%3D2353540&right=%2Fforum%2Fbin%2Fshow.wa%3Fmsgid%3D2353540 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.