Sinne

[Bratz]

Er det noen som en følge av sin psykiske situasjon ofte reagerer med sinne?Det gjør jeg.Når jeg og min samboer diskuterer ting som vi ikke er helt enige om,har jeg lett for å bli sint,jeg føler meg ofte urettferdig behandlet og da kan jeg reagere med aggresjon.Etterpå blir jeg lei meg,og innser at det er jeg som har opptrådt urimelig.Samboeren min synes dette er slitsomt.Dette sinne har jeg hatt med meg fra oppveksten,men har merket mindre til det i perioder hvor jeg har vært alenemor uten samboer.

[mariex]

Jeg har også lett for å bli sint på mannen min når vi diskuterer.Han kan ikke forstå hvorfor, men det er noe med at han prøver iherdig å overbevise meg om at han har rett.Har sagt til ham at jeg føler at han behandler meg som en idiot som ikke klarer å finne ut ting selv.I ettertid kan jeg innse at kanskje sinnet mitt ikke står i forhold til diskusjonen, men jeg forbeholder meg retten til å få ha mine meninger i fred.Tror ikke det ligger noe psykelig til grunn for det.

mvh

[Bratz]

Jeg har også lett for å bli sint på mannen min når vi diskuterer.Han kan ikke forstå hvorfor, men det er noe med at han prøver iherdig å overbevise meg om at han har rett.Har sagt til ham at jeg føler at han behandler meg som en idiot som ikke klarer å finne ut ting selv.I ettertid kan jeg innse at kanskje sinnet mitt ikke står i forhold til diskusjonen, men jeg forbeholder meg retten til å få ha mine meninger i fred.Tror ikke det ligger noe psykelig til grunn for det.

mvh

Jeg tror at sinne mitt skriver seg fra ting jeg opplevde i barndommen,med en far som stadig kritiserte meg,og på den måten ble jeg alltid gående i forsvarsposisjon.Har vanskelig for å tåle kritikk.Og ofte føler jeg meg kritisert uten at det egentlig er ment som det.Dette sliter selvsagt på han jeg bor med.Nå tenker jeg at jeg må ta meg sammen..men det da ikke så lett når jeg står midt oppi det,og kjenne at det koker over i topplokket!Lurer på om det går an å lære seg å takle sinne sitt?Er det noen som har gode råd?

[Gjest z253]

Jeg tror at sinne mitt skriver seg fra ting jeg opplevde i barndommen,med en far som stadig kritiserte meg,og på den måten ble jeg alltid gående i forsvarsposisjon.Har vanskelig for å tåle kritikk.Og ofte føler jeg meg kritisert uten at det egentlig er ment som det.Dette sliter selvsagt på han jeg bor med.Nå tenker jeg at jeg må ta meg sammen..men det da ikke så lett når jeg står midt oppi det,og kjenne at det koker over i topplokket!Lurer på om det går an å lære seg å takle sinne sitt?Er det noen som har gode råd?

En har jo det med å telle til ti inne i seg før en sier noe da. Det avhenger jo av at en klarer å stoppe seg selv i kampens hete...

Ellers så sies det at sinne ofte er en raksjon på at en vil at andre skal være slik som en selv, så det gjelder å forsøke å akseptere at folk er forskjellige, har forskjellige meninger og måter å gjøre ting på.