Vet ikke hva jeg bør gjøre

[Ulrikke karolin]

Hei..jeg er en en jente som i sommer opplevde at søskenbarenet sitt på 15 år døde på grunn av sniffing av isspray,når jeg va 9 år så opplevde jeg at faren min ble Narkoman, og jeg opplevde masse vonde ting..han ble voldeli å slo oss,når de skiltes ble jeg nesten lettet.Vi har nesten ikk møtt hverandre på 7 år,jeg orker ikk se han, enten han er rusa eller normal.Kjennes ikk ut som han er faren min når vi er sammen,føles som om han er bare ein person jeg kjenner.Han har stjale tolv tusen kroner fra kontoen min for noen år siden,de får jeg aldri i gjenn.

Jeg klarer ikke være med folk som er fylle og klarer ikke kose meg så med alkohol.Føler en angst..denne angsten er slitsom for jeg har en tendens til å tenke på vonde ting,det knytter jeg til mat så i perioder når jeg blir deprimert og får angsten så kaster jeg opp all mat jeg klarer å få i meg. Jeg har også slete ein del med det å kytte meg opp.føler skamm og blir sint på meg selv når jeg ser på arrene.hater det!!

Dette er bare blitt værre ettersom søskenbarnet mitt døde,moren min var i hellas da alt dette skjedde,heldigvis hadde jeg søskenene mine,men de er så mye eldre ann meg.det var søskene hans også vi var attpå klattene og vi var som sjelevenner.Jeg var tilstede når de skrudde av respiratoren og så bare hjerte hans slå de siste gangene,han var hjerne dø og hjerte hans var for svakt til å slå alene.

Jeg begynte å gå til en psykolog på helsestasjonen for ungdom,men fikk bare gått tre ganger før psykologen skulle slutte,han meinte jeg var deprimert,burde gå til barne og ungdoms psykiatri så venter på brev derfra. har ventet i to uker nå noen som vet hvor lang tid det tar?? Jeg var veldi redd etter psykologen slutta,da var jeg alene med problemene mine i gjenn,nå vet jeg ikke om jeg vil?? Være alene med mine problemer eller å stole på en ny person,jeg tok det veldi hardt da psykologen sa han skulle slutte??? Bør jeg gå eller ikke?? har tenkt en del på selvmord i det siste for vil være sammen med sjelvennen min,men samtidi være her med venner,familie og herlige tante barn=0)

[PieLill]

Hold ut og ta imot den hjelpen du får. Si ifra til de som skal hjelpe deg om du synes ting bør gjøres annerledes.

Du har klart deg gjennom mye så lang. Du er en overlever.

Bit for bit vil det også være mulig å kjempe seg gjennom dette.

Klem