Selvskadere og andre, kan dere hjelpe meg?

[D-Mon]

Jeg er en jente på 21 år som er selvskader. Jeg går for tiden på skole for å bli helsesekretær.

I den sammenheng skal jeg skrive en semesteroppgave.

Jeg har valgt å skrive om selvskading siden det ligger meg nært og jeg ønsker at klassen min skal lære mer om problemet.

Jeg ønsker i denne sammenheng hjelp fra dere andre som enten selvskader selv eller som har noe erfaring med det, kjenner noen osv...

Jeg vil veldig gjerne høre om deres erfaringer med helsevesenet og mennesker i omgivelsene.

Har også en problemstilling som jeg ønsker en debatt på. Jeg har selvfølgelig mitt standpunkt, men jeg ønsker andres meninger.

Påstand:

ALLE SOM SELVSKADER GJØR DETTE FOR Å FÅ OPPMERKSOMHET!

Og jeg ber samtidig om tillatelse til å bruke noe av innlegg i oppgaven min.

Håper dere kan hjelpe meg.

[Gjest flere grunner]

Nei, jeg er ikke enig i påstanden. Mange gjør det for oppmerksomhet, mens andre gjør det for å kjenne smerten / glemme andre ting som er vondt.

[Gjest ikke alltid synlig]

Jeg er enig med "flere grunner", det er jo ikke all selvskading som synes, enten den er på skjulte steder, eller foregår med metoder som ikke setter spor (jeg har hørt om selvskading med el-støt osv, det synes ikke nødvenigvis).

Men mye selvskading, særlig hvis den er (lett) synlig, er nok for å få oppmerksomhet. Hvis ikke ville de vel skjult det bedre?

[anaki]

uansett er man passe desperat for å skade seg selv, så jeg synes ikke grunnen er SÅ viktig. I de aller fleste tilfeller tror jeg selvskading "bare" er et symptom på en annen lidelse, ikke en lidelse i seg selv.folk med alvorlig depresjon eller angst kan jo skade seg selv, uten at "selvskading" blir noen selvstendig diagnose, kun et symptom. Veit ikke om jeg klarte å forklare ordentlig nå, men.....

"Se på meg, jeg har et rart arr på armen,," er jo kanskje litt mindre alvorlig,men like fullt har personen et problem...

Jeg har selv brukt selvskading (med kniv) for å straffe meg selv når jeg uttrykker følelser. Arrene har jeg aldri vist til noen. Dette gjør igjen at jeg har slutta å gråte! Ganske rart egentlig, men det er som om jeg har lært meg selv at jeg blir straffa når jeg gråter....

Vel, lykke til med oppgaven din hvertfall:-)

mvh

[Gjest Saigon]

Din påstand om at alle selvskadere gjør det for å få oppmerksomhet er FEIL.

Mange selvskader for å lette på trykket. Man ønsker å overføre en smerte man ikke klarer å sette ord på eller ikke helt vet hva er over til noe mer konkret som man kan sette ord på og som man vet hva er. Derfor skader man seg fysisk fordi det er lettere å takle fysisk smerte framfor psykisk smerte.

Som andre har sagt her så er selvskading et symptom på en annen lidelse eller plage. Man tyr til selvskading fordi man ikke takler det som ligger bak eller ikke helt vet hva som ligger bak.

[Gjest Eos]

Jeg gjorde det for å få utløp for psykisk smerte, men også for å holde en forbindelse til den fysiske/virkelige verden, som ble veldig fjern for meg i perioder. Men merkene skjulte jeg, selv om jeg på en måte ønsket at noen skulle se dem.

[Gjest reko]

For min del gjaldt det aldri oppmerksomhet. Handlet mer om å overdøve følelsesmessig smerte. Var sikkert en god del selvmedlidenhet inne i bildet også. I lang tid etter bortforklarte jeg arrene, og fortsatt er det bare 2 stk. jeg har fortalt det til. I retrospekt føler jeg meg dum som laget så synlige arr på et såpass synlig sted.