Ensomhet Og Lengsel

[Helge29]

Hei. Jeg sliter med ensomhet og lengsel etter et fullendt og lykkelig liv. Å ha en livspartner eller rett og slett en nær venninne å prate med. En å dele hverdagen med.

Er 29 år gammel og opprinnelig fra Radøy, men vokste opp i Bergen. Er tunghørt. Mor og far er skilt siden jeg var 3-4 år gammel. Yngst av en søskenflokk på 5 (4 brødre og en søster..).

Far brydde seg aldri om noen av oss og mishandlet både mor og søskene mine, mens jeg og ene broren min var for små. Jeg vokste opp på et internat i forbindelse med skole..

Kan vel heller egentlig gå rett til sakens hovedkjerne, og det er den at jeg har hatt et veldig tungt oppvekst, og årene 97, 98 og 99 mistet jeg 3 brødre, som alle var rundt i 30-årene. To av dem tok sitt liv. Første var ulykkelig gift med en syk kvinne som bare ville ha penger, makt og sex. De hadde to barn sammen. Samtidig mishandlet hun min bror, mens han var bare snill mot henne. Barna ble brukt mot ham. Derfor valgte han å ta sitt liv, for han så ingen annen utvei...

Andre broren min slet med barndomsminner og hadde stoff-problemer, men var nøkteren 1 år fær han tok sitt liv. Han hadde en sønn han aldri fikk se igjen, og moren til barnet var pillenarkoman. Samtidig var det en annen jente han var sammen med, som løy om at hun var gravid og såret min bror..

Tredje var eldst og hadde epilepsi og var alkoholiker. Han fikk et kraftig serie-anfall, og hjertet stoppet..

Nå har jeg bare min mor og min bror igjen i familien min. Min søster har vendt oss ryggen fordi hun har en ny type, og vi liker ham ikke noe særlig fordi man får slike inntrykk av at han er ute etter noe..

Det har gåt 7 år, og jeg har egentlig aldri helt klart å komme over det. Jeg var 22 år da disse tingene skjedde. For min egen del, følte jeg at jeg aldri fikk leve fullt ut som ungdom. I stedet for var det 7 år med smerte og alt.

Samtidig var jeg jomfru til jeg var 26 år og eksperimenterte med sex på gale måter, og tvang meg selv til å drikke. Mistet kontrollen og ble mer deprimert. I dag er jeg 29...

Det hadde nok blitt en hel bok å si hva jeg sliter med.

Jeg bor for meg selv i egen hybel da som jeg har leid. Ender ofte med å være veldig mye alene og er sjelden ute å byen med den hensikt å se meg om etter en partner eller noe. Jeg vet av erfaring at søker man bevisst, så finner man ikke det man vil ha, men lar man ting fare helt av seg selv, så er sjansene større, og ting faller mer naturlig da...

Jeg har mine opp og nedturer. Sliter mye med depresjonen, og ofte når jeg er alene, så orker jeg ikke å spise noe særlig...

Når det gjelder det med jenter, bruker jeg mest internett til å komme i kontakt med andre. Det føles lettere liksom, spesielt med tanke på at jeg er tunghørt og går med høreapparat på begge sider av ørene. Leser også på munnen og behersker tegnspråk blant døve...

Er litt usikker på hva som vil skje videre med meg. Håper på greie svar. Vil minne på om at jeg har vansker med å godta at jeg neste sommer blir 30 år...

[Gjest annen ensom]

Du kan jo kanskje bli med i den lokale døveforeningen eller i det lokale handikapidrettslaget for å få venner der?

[Helge29]

Du kan jo kanskje bli med i den lokale døveforeningen eller i det lokale handikapidrettslaget for å få venner der?

Ja, jeg kunne gjordt det. Savner jo også å bli kjent med flere hørende. Men skjønner utifra dette, bør jeg prøve å menge meg mer med de hørselshemmede...

[frosken]

Er du aktiv i døve-miljøet? Ikke fordi jeg mener at du bare skal omgås andre ikke-hørende, men fordi dette kanskje kan være et sted hvor du lettere kan få venner som du enkelt kan kommunisere med og hvor du også kan prate om ensomheten din.

En annen måte å komme i kontakt med andre på er kanskje gjennom frivillige organisasjoner som RødeKors ol.

Du har opplevd mye vanskelig i ditt liv, men for å oppnå noe av det du savner så er det viktig å fokusere på andre sider ved livet i kontakt med nye mennesker. Hvis du føler et stort behov for å prate om det du har opplevd, så kunne du kanskje be fastlegen din om henvisning til en psykolog.

Lykke til!

[Helge29]

Er du aktiv i døve-miljøet? Ikke fordi jeg mener at du bare skal omgås andre ikke-hørende, men fordi dette kanskje kan være et sted hvor du lettere kan få venner som du enkelt kan kommunisere med og hvor du også kan prate om ensomheten din.

En annen måte å komme i kontakt med andre på er kanskje gjennom frivillige organisasjoner som RødeKors ol.

Du har opplevd mye vanskelig i ditt liv, men for å oppnå noe av det du savner så er det viktig å fokusere på andre sider ved livet i kontakt med nye mennesker. Hvis du føler et stort behov for å prate om det du har opplevd, så kunne du kanskje be fastlegen din om henvisning til en psykolog.

Lykke til!

Jo, du har rett, frosken:-) Jeg bør jo det. Melde meg inn i flere organisjoner. Delta i mer debatter f.eks..

Jeg håper fastlegen min får ordnet med psykologi. Har hatt psykolog tidligere, men følte det ikke helt hjalp. Mest fordi det ikke ble fullført slik det skulle.

Var faktisk et år på Ål Folkehøyskole 2002/2003. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg savner vennene mine fra Ål:-) Har kontakt med mange av dem, så det er fint.

Jeg antar jeg må ta en dag om gangen. Er ikke stort annet å gjøre, og gjøre det beste ut av hverdagen:-)