kan psykolog hjelpe? ble trakassert i arb.livet

[motti1365380733]

Hei!

Jeg er en jente som sliter veldig for tiden.

Jeg føler at jeg er kommet inn i en ond sirkel som jeg ikke kommer ut av.....

Jeg har alltid vært frisk som en fisk hele livet inntil for to år siden.Da fikk jeg gjentatte ganger magekatarr grunnet veldig stress på jobben.Dette førte jo til at jeg ble sykemledt fra jobb noen ganger og dette likte min arbeidsgiver svært dårlig...

Jeg var som sagt utrolig dårlig av magekatarren men opplevde ingen forståelse fra arbeidsgiver.Han bare presset meg hele tiden og trodde slett ikke at jeg var syk. Hele situasjonen var grusom....jeg ble regelrett trakkassert på det groveste.Selv om jeg var dausjuk så møtte jeg opp på jobben fordi det ble så mye pes de gangene jeg var sykemeldt.Men når jeg var på jobb så møtte jeg ingen forståelse for min sykdom, det gikk til og med så lang at min lege skrev et brev til min arbeidsgiver at han måtte la meg få ro og ikke bli utsatt for et forferdelig press.Men dette brevet virket mot sin hensikt.Da ble arbeidsgiver enda mer oppsatt på " å ta rotta på meg".Fikk meg til å stille opp på møte med 5 sjefer som alle sa at jeg hadde ingenting å gjøre i arbeidslivet og hvorfor jeg i all verden hadde giddet å utdanne meg.......og lignende forferdelige utsagn....Jeg ble helt paff og forferdelig lei meg.....Jeg hadde jo ikke vært syk hele mitt liv før jeg fikk den magekatarren.Så jeg følte meg dypt krenket og såret etter det møtet.De var jo som ulver som skulle riste meg i fillebiter......

og jeg har alltid vært en pliktoppfyllende og god ansatt.Jeg er en stille og rolig person og har aldri gjort noe eller sagt noe stygt om mine ansatte.

Men så ble jeg uheldigvis syk.Vel alt dette skjedde gjennomgående i et år, til i våres da firmaet skulle omorganisere og jeg var en av de 7 som måtte slutte.

og jeg er helt sikker på at motivet for dem var å tråkke på meg til jeg var helt på felgen for så å få en gylden anledning til å bli kvitt meg ved en oppsigelse pga omorganisering og nedbemanning.

Alle disse forferdelige opplevelsene har nå ført til at jeg ikke bare mistet jobben jeg har hatt i 5 år, men også at jeg sliter veldig med helsa.Jeg har konstante mageplager HVER dag, er utrolig kvalm HVER dag og har begynt å utvikle angst/stress symptomer.Alt dette fører til at jeg fungerer ikke lenger i det daglige.............Jeg har fått medisin mot mine mageplager men det hjelper ikke.Dette fordi jeg tror at mine mageplager skyldes psykiske påkjenninger.Jeg er veldig bekymret for fremtiden siden jeg ikke har en jobb lenger og samtidig er jeg mildest talt veldig opprørt og sint, såret til det innerste av mine arbeidsopplevelser.Alt dette stresser meg sinnsykt og det ligger å gnager på meg hele tiden.Om natten har jeg mareritt om min tidligere arbeidsgiver........

Så dette er den vonde sirkelen jeg har snakket om.........skulle bare ønske jeg kunne få mitt liv tilbake.

Samboeren min syns det er helt foferdelig å se hvor ille jeg har det og det tærer på forholdet at jeg nesten ikke orker å gjøre noe eller dra noe sted fordi jeg er såå kvalm og har vondt i magen.

Håper noen kan gi meg gode råd.

Hilsen mocci

[Gjest Timari]

hei kan bare forestille meg hvordan du har hatt det. Dette minner om grov mobbing på arbeidsplassen, selv om jeg ikke liker ordet mobbing. det får en til å bli et offer og offerbegrepet liker jeg ikke noe særlig. men du har utvilsomt havnet i en svært vanskelig situasjon. Jeg vet at mental helse har en telefon hvor du kan prate om jobbrelaterte spørsmål og få vite hva slags rettigheter du har.

Tenk på at du har vært veldig uheldig. det er mange arbeidsplasser som hadde satt uendlig stor pris på en så trofast medarbeider som deg. Så vær så snill og forhør deg litt rundt om kring om noen er villig til å ansette deg. det kan jo hjelpe på selvtillitten din. Kanskje en psykolog kunne være til hjelp i denne fasen du går igjennom nå. for å finne tilbake til deg selv?

[PieLill]

Før all denne idiotien satte i gang har du altså tatt utdanning og fungert greit i arbeidslivet og sosialt?

Det er klart at slike opplevelser tar på både helse og selvtillit. Og det tar tid å bygge seg opp igjen. Slike saker som du beskriver kan ende i rettsapparatet.

Siden du tidligere har fungert har du store muligheter til å finne tilbake til din "gamle" styrke og ditt "gode gamle" funksjonsnivå. Det kan til og med hende du klarer å finne ut hvordan du skal bruke disse erfaringene til din fordel. Slik at det som var ment til å rive deg ned, til slutt bygger deg opp i stedet. Deilig hevn.

Jeg tror absolutt du kan ha nytte av å gå til en dyktig psykolog i en periode. En av tingene som kan være nyttig er å få sortet ut hvem som har ansvaret for hva i denne saken.

Jeg får inntrykk av at den legen du har hatt, har hatt god forståelse av din situasjon og hva du har vært igjennom? Kunne det være en idé å beygnne der for å få puslet livet sammen igjen?

Tror ikke veien tilbake bare blir enkel og behagelig. Men jeg tror den er fullt ut gangbar.

mvh

[motti1365380733]

Før all denne idiotien satte i gang har du altså tatt utdanning og fungert greit i arbeidslivet og sosialt?

Det er klart at slike opplevelser tar på både helse og selvtillit. Og det tar tid å bygge seg opp igjen. Slike saker som du beskriver kan ende i rettsapparatet.

Siden du tidligere har fungert har du store muligheter til å finne tilbake til din "gamle" styrke og ditt "gode gamle" funksjonsnivå. Det kan til og med hende du klarer å finne ut hvordan du skal bruke disse erfaringene til din fordel. Slik at det som var ment til å rive deg ned, til slutt bygger deg opp i stedet. Deilig hevn.

Jeg tror absolutt du kan ha nytte av å gå til en dyktig psykolog i en periode. En av tingene som kan være nyttig er å få sortet ut hvem som har ansvaret for hva i denne saken.

Jeg får inntrykk av at den legen du har hatt, har hatt god forståelse av din situasjon og hva du har vært igjennom? Kunne det være en idé å beygnne der for å få puslet livet sammen igjen?

Tror ikke veien tilbake bare blir enkel og behagelig. Men jeg tror den er fullt ut gangbar.

mvh

Hei!

Det var meg som startet innlegget.Ville bare kommentere den siste tråden.

Ja jeg har aldri hatt problemer med helsa tidligere, har tatt 3 årig høgskoleutdanning.

Ja, legen min var helt enorm!! og hun ble utrolig forbanna på arbeidsgiveren min.Faktisk hadde hun aldri vært borte i en mer stygg sak.Men hun var bare vikar for min egentlige fastlege som er ute i fødselsespermisjon.Hun er ikke kommet tilbake ennå og nå har jeg fått en mannlig vikarlege som jeg ikke liker.Det var jo en grunn til at jeg valgte kvinnelig fastlege!

Ja, tror faktisk en psykolog kan hjelpe.......det er bare å våge å ta skrittet fullt ut der.........men på samme tid kan jeg ikke gå rundt å være syk 24/7.....Hørte noe om at antidepresiva legemidler kan hjelpe mot stressmage??

[PieLill]

Hei!

Det var meg som startet innlegget.Ville bare kommentere den siste tråden.

Ja jeg har aldri hatt problemer med helsa tidligere, har tatt 3 årig høgskoleutdanning.

Ja, legen min var helt enorm!! og hun ble utrolig forbanna på arbeidsgiveren min.Faktisk hadde hun aldri vært borte i en mer stygg sak.Men hun var bare vikar for min egentlige fastlege som er ute i fødselsespermisjon.Hun er ikke kommet tilbake ennå og nå har jeg fått en mannlig vikarlege som jeg ikke liker.Det var jo en grunn til at jeg valgte kvinnelig fastlege!

Ja, tror faktisk en psykolog kan hjelpe.......det er bare å våge å ta skrittet fullt ut der.........men på samme tid kan jeg ikke gå rundt å være syk 24/7.....Hørte noe om at antidepresiva legemidler kan hjelpe mot stressmage??

Har du vært undersøkt av indremediseiner. Gastroskopi etc. Det er jo viktig å utelukke alt somatisk først, og eventuelt få en optimal behandling på det området. Men detter er kanskje allerede gjort?

Ellers så er det vel som regel slik at det som hjelper psyken også hjelper kroppen og omvendt. Det kan hende du vil ha nytte av antideprisiva. Så hvis du selv har tro på det, kan du jo ta det opp med legen.

Vet du om den legen du hadde som var så bra fortsatt er i kommunen? Hvis du ringer fastlegekontoret finner du det ut. Hvis hun nå er på et annet legekontor har du kanskje en mulighet til å bytte til henne. (Et skudd i blinde.)

Hvis du skal ta tak i den psykiske biten, tror jeg det er veldig viktig å ha en fastlege du har tillit til.

Det er bra at du hadde en god lege gjennom dette tøyset. Og at hun reagerte. Da har du på en måte et ytre bevis på at det ikke bare var deg det var noe galt med.

Det er en terskel for å gå til psykolog. Men det er som regel en del ventetid, så du får nok tid til å venne deg til tanken. Kan være greit å få kommet seg inn i køen så snart som mulig.

Håper du snart kan oppleve at det går framover, og at du etter hvert kan kjenne at det som skjedde blir en episode av begrenset omfang for deg.

mvh

[Mimmy]

Hei!

Det var meg som startet innlegget.Ville bare kommentere den siste tråden.

Ja jeg har aldri hatt problemer med helsa tidligere, har tatt 3 årig høgskoleutdanning.

Ja, legen min var helt enorm!! og hun ble utrolig forbanna på arbeidsgiveren min.Faktisk hadde hun aldri vært borte i en mer stygg sak.Men hun var bare vikar for min egentlige fastlege som er ute i fødselsespermisjon.Hun er ikke kommet tilbake ennå og nå har jeg fått en mannlig vikarlege som jeg ikke liker.Det var jo en grunn til at jeg valgte kvinnelig fastlege!

Ja, tror faktisk en psykolog kan hjelpe.......det er bare å våge å ta skrittet fullt ut der.........men på samme tid kan jeg ikke gå rundt å være syk 24/7.....Hørte noe om at antidepresiva legemidler kan hjelpe mot stressmage??

I tillegg til å gå til psykolog, så tror jeg faktisk det kan hjelpe deg å saksøke din tidl. arbeidsgiver. Jeg syns ikke han skal slippe unna med dette....ta kontakt med advokat. Naturligvis hvis du føler du har krefter til det, det må ikke føles som en plikt eller et press eller noe. Jeg syns bare at slikt noe skal de måtte betale for. Dersom du er arbeidsledig, så vil du antakelig ha rett på fri rettshjelp. Evt. så kan du ta kontakt med arbeidstilsynet/fagforening.

Og så syns jeg det er så fint at du har god støtte fra din lege. Det er jo aldeles utrolig at slikt noe kan foregå, at de tar et brev fra en lege på den måten de gjorde.

Lykke til, og klem fra

[motti1365380733]

Har du vært undersøkt av indremediseiner. Gastroskopi etc. Det er jo viktig å utelukke alt somatisk først, og eventuelt få en optimal behandling på det området. Men detter er kanskje allerede gjort?

Ellers så er det vel som regel slik at det som hjelper psyken også hjelper kroppen og omvendt. Det kan hende du vil ha nytte av antideprisiva. Så hvis du selv har tro på det, kan du jo ta det opp med legen.

Vet du om den legen du hadde som var så bra fortsatt er i kommunen? Hvis du ringer fastlegekontoret finner du det ut. Hvis hun nå er på et annet legekontor har du kanskje en mulighet til å bytte til henne. (Et skudd i blinde.)

Hvis du skal ta tak i den psykiske biten, tror jeg det er veldig viktig å ha en fastlege du har tillit til.

Det er bra at du hadde en god lege gjennom dette tøyset. Og at hun reagerte. Da har du på en måte et ytre bevis på at det ikke bare var deg det var noe galt med.

Det er en terskel for å gå til psykolog. Men det er som regel en del ventetid, så du får nok tid til å venne deg til tanken. Kan være greit å få kommet seg inn i køen så snart som mulig.

Håper du snart kan oppleve at det går framover, og at du etter hvert kan kjenne at det som skjedde blir en episode av begrenset omfang for deg.

mvh

Hei igjen!

tusen takk for alle utrolig fine svar!

Den legen som hjalp meg så godt gjennom situasjonen, er sluttet som fastlege og begynt som lege ved et sentralsykehus.

Jeg har ikke blitt undersøkt somatisk slik som gastroskopi osv.Men jeg har fått magesyre reduserende medisin to ganger.

Jeg har ikke blitt bra igjen etter endt kur, men nokså ok så jeg har ikke tatt kontakt med fastlege igjen.Jeg vil absolutt ikke ta en gastroskopi, jeg brekker meg jo bare tannlegen roter i munnen min.

Og dessuten har jeg blitt helt frisk tidligere av meg selv, men det tok noen mnd kan man si.Og med jevne mellomrom faller jeg ned i en grøft, slik som jeg gjorde i sommer......jeg ble veldig stresset og på en ferietur ble jeg utrolig dårlig.....Dette skjedde i slutten av juli og siden da har jeg langsomt strevet meg tilbake til livet.For to uker siden følte jeg at nå gikk ting mye bedre, klumpen i magen hadde forsvunnet, jeg var ikke kvalm lenger om morningen og jeg ble ikke så uvel når jeg spiste som tidligere.Men så skjedde en del ting på en gang og vips så ble jeg skitdårlig igjen.Mitt typiske symptom er at det er noe som presser øverst i magen, ligger og brenner/gnager der.En slags klump.Og så reagerer jeg ofte etter jeg har spist, da blir jeg kvalm og uggen.......men jeg vet jeg kan bli bra, men det tar laaaang tid når jeg først har havnet ned i en grop.Føler at jeg balanserer på en knivsegg.Alle ting stresser meg på en måte og bekymringer plager meg hele tiden.Jeg klarer liksom ikke å slappe av og jeg kjenner etter i magen hele tiden ......, så det skal liksom ingenting til før jeg kjenner at nå bikker det over for meg igjen....jeg tror jeg blir syk av alle bekymringer og det at kroppen min ikke takler stress/ og eller at jeg blir stresset av de utroligste bagateller....

[PieLill]

Hei igjen!

tusen takk for alle utrolig fine svar!

Den legen som hjalp meg så godt gjennom situasjonen, er sluttet som fastlege og begynt som lege ved et sentralsykehus.

Jeg har ikke blitt undersøkt somatisk slik som gastroskopi osv.Men jeg har fått magesyre reduserende medisin to ganger.

Jeg har ikke blitt bra igjen etter endt kur, men nokså ok så jeg har ikke tatt kontakt med fastlege igjen.Jeg vil absolutt ikke ta en gastroskopi, jeg brekker meg jo bare tannlegen roter i munnen min.

Og dessuten har jeg blitt helt frisk tidligere av meg selv, men det tok noen mnd kan man si.Og med jevne mellomrom faller jeg ned i en grøft, slik som jeg gjorde i sommer......jeg ble veldig stresset og på en ferietur ble jeg utrolig dårlig.....Dette skjedde i slutten av juli og siden da har jeg langsomt strevet meg tilbake til livet.For to uker siden følte jeg at nå gikk ting mye bedre, klumpen i magen hadde forsvunnet, jeg var ikke kvalm lenger om morningen og jeg ble ikke så uvel når jeg spiste som tidligere.Men så skjedde en del ting på en gang og vips så ble jeg skitdårlig igjen.Mitt typiske symptom er at det er noe som presser øverst i magen, ligger og brenner/gnager der.En slags klump.Og så reagerer jeg ofte etter jeg har spist, da blir jeg kvalm og uggen.......men jeg vet jeg kan bli bra, men det tar laaaang tid når jeg først har havnet ned i en grop.Føler at jeg balanserer på en knivsegg.Alle ting stresser meg på en måte og bekymringer plager meg hele tiden.Jeg klarer liksom ikke å slappe av og jeg kjenner etter i magen hele tiden ......, så det skal liksom ingenting til før jeg kjenner at nå bikker det over for meg igjen....jeg tror jeg blir syk av alle bekymringer og det at kroppen min ikke takler stress/ og eller at jeg blir stresset av de utroligste bagateller....

Jeg tror absolutt du kan ha nytte av å bli grundig undersøkt av indremedisiner.

En gastroskopi er nokså ufyselig, men er nokså fort overstått. Man overlever. Og det finnes mye bra dop å få. ;-) Gastroskopi er for øvrig ikke den eneste undersøkelsen som bør vurderes.

En spesialist i indremedisin vil kunne skrive ut medisiner på blå resept som allmenleger ikke har rett til å skrive ut.

Det er jo absolutt sannsynlig at plagene dine har en vesentlig psykisk komponent. Men det blir feil å bare se på psyken uten å ha utredet fysiske årsaker og behandlingsmuligheter først.

Skaff deg en grepa fastlege og be om en grundig utredning. Om du ønsker det kan du be om henvisning til psykolog i samme slengen.

mvh

[Gjest Timari]

Hei igjen!

tusen takk for alle utrolig fine svar!

Den legen som hjalp meg så godt gjennom situasjonen, er sluttet som fastlege og begynt som lege ved et sentralsykehus.

Jeg har ikke blitt undersøkt somatisk slik som gastroskopi osv.Men jeg har fått magesyre reduserende medisin to ganger.

Jeg har ikke blitt bra igjen etter endt kur, men nokså ok så jeg har ikke tatt kontakt med fastlege igjen.Jeg vil absolutt ikke ta en gastroskopi, jeg brekker meg jo bare tannlegen roter i munnen min.

Og dessuten har jeg blitt helt frisk tidligere av meg selv, men det tok noen mnd kan man si.Og med jevne mellomrom faller jeg ned i en grøft, slik som jeg gjorde i sommer......jeg ble veldig stresset og på en ferietur ble jeg utrolig dårlig.....Dette skjedde i slutten av juli og siden da har jeg langsomt strevet meg tilbake til livet.For to uker siden følte jeg at nå gikk ting mye bedre, klumpen i magen hadde forsvunnet, jeg var ikke kvalm lenger om morningen og jeg ble ikke så uvel når jeg spiste som tidligere.Men så skjedde en del ting på en gang og vips så ble jeg skitdårlig igjen.Mitt typiske symptom er at det er noe som presser øverst i magen, ligger og brenner/gnager der.En slags klump.Og så reagerer jeg ofte etter jeg har spist, da blir jeg kvalm og uggen.......men jeg vet jeg kan bli bra, men det tar laaaang tid når jeg først har havnet ned i en grop.Føler at jeg balanserer på en knivsegg.Alle ting stresser meg på en måte og bekymringer plager meg hele tiden.Jeg klarer liksom ikke å slappe av og jeg kjenner etter i magen hele tiden ......, så det skal liksom ingenting til før jeg kjenner at nå bikker det over for meg igjen....jeg tror jeg blir syk av alle bekymringer og det at kroppen min ikke takler stress/ og eller at jeg blir stresset av de utroligste bagateller....

det finnes jo en undersøkelse som heter endoskopi også, hvor de går med en slange gjennom endetarmen og oppover tykktarmen. kan være greit å ta den for å utelukke mer alvorlige tarmsykdommer som crons sykdom og ullcerøs collitt. undersøkelsen er ikke veldig behagelig men du overlever. ta helst noen paracet før undersøkelse