Gå til innhold

Å vite noe man ikke kan snakke om


Anbefalte innlegg

Jeg har kommet i en veldig kinkig situasjon. Ved en feil har jeg fått innblikk i noe som foregår på jobben, som hverken jeg eller de andre ansatte skal vite noe om. Jeg har lovet sjefen og holde kjeft. Og det gjør jeg selvfølgelig, det er ikke problemet.

Men jeg bekymrer meg litt for min stakkars lille psyke. Jeg skal jo omgås de andre ansatte til daglig, hvor det snakkes om vår situasjon og hvor det er ganske stor bekymring for fremtiden. Jeg vet altså da hva ledelsen planlegger i denne situasjonen, men kan ikke si noe. Dette er noe som kan pågå i måneder og kanskje mer enn et år før alle får vite.

Kan dette skade meg på noen måte i lengden, at det på en måte tæres innvendig mer eller mindre ubevisst, og at det slår ut kroppslig eller noe?

Har dere noen synspunkter/erfaringer med dette?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/160011-%C3%A5-vite-noe-man-ikke-kan-snakke-om/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du snakker om endringer som vil skje på sikt,som disse personene innbefatter,som de ikke vet om enda?

Jeg var i en lignende situasjon.Men var altså en av de som ble diskutert,uten å vite det.Før den aktuelle dagen.

Du må holde det hemmelig sier du?At dette er opplysninger som er med på å avgjøre skjebner?

Vel,hvor tungt det er å holde slike hemmeligheter for deg selv er en ting.Det som er noe annet er om du har deltatt i disse diskusjonene.

Da kommer samvittigheten inn.

Det virker som din "rolle" er på bedriftens side?I og med at du fikk vite slik informasjon.

I så fall er det kun du som kan vite om du har mage nok til å stå ved den siden.Det er kun du som vet hva psyken din tåler.

I ettertid kommer jo det som heter konsekvenser.Og den kan være stri i slike saker.

Vil du klare det?Kun du som vet.

I vårt tilfelle ble det tøft for dem som hadde diskutert oss og tatt avgjørelser.

De klarte fint å gå med hemmeligheten,men konsekvensene knakk dem.

Så det er kun du som vet hvor din grense og samvittighet er.

Du fikk altså informasjonen ved en glipp du ikke var skyld i? Du er ikke med på noen som helst måte å påvirke de aktuelle avgjørelsene? Du bare vet noe du ikke skulle visst?

Er det illojalt av deg å ikke fortelle dette til dine kolleger? Planlegger bedriften noe som det er uetisk å ikke informere om på dette tidspunkt? Eller er det gode grunner for å bevare denne hemmeligheten enda en stund? Hvor bør din lojalitet stå sterkest; hos kolleger eller ledelsen?

Jeg tror ikke du vil "tæres opp". Tvert imot tror jeg du kan vokse på å takle denne situasjonen på en fornuftig og redelig måte. Det kan styrke dine "karakter-muskler". Blir sikkert ikke like behagelig hele tide, men det kan man tåle.

mvh

  PieLill skrev (På 1.10.2004 den 6.37):

Du fikk altså informasjonen ved en glipp du ikke var skyld i? Du er ikke med på noen som helst måte å påvirke de aktuelle avgjørelsene? Du bare vet noe du ikke skulle visst?

Er det illojalt av deg å ikke fortelle dette til dine kolleger? Planlegger bedriften noe som det er uetisk å ikke informere om på dette tidspunkt? Eller er det gode grunner for å bevare denne hemmeligheten enda en stund? Hvor bør din lojalitet stå sterkest; hos kolleger eller ledelsen?

Jeg tror ikke du vil "tæres opp". Tvert imot tror jeg du kan vokse på å takle denne situasjonen på en fornuftig og redelig måte. Det kan styrke dine "karakter-muskler". Blir sikkert ikke like behagelig hele tide, men det kan man tåle.

mvh

*Innlemmer nytt ord i mitt vokabular: "karakter-muskler",*

Annonse

  PieLill skrev (På 1.10.2004 den 6.37):

Du fikk altså informasjonen ved en glipp du ikke var skyld i? Du er ikke med på noen som helst måte å påvirke de aktuelle avgjørelsene? Du bare vet noe du ikke skulle visst?

Er det illojalt av deg å ikke fortelle dette til dine kolleger? Planlegger bedriften noe som det er uetisk å ikke informere om på dette tidspunkt? Eller er det gode grunner for å bevare denne hemmeligheten enda en stund? Hvor bør din lojalitet stå sterkest; hos kolleger eller ledelsen?

Jeg tror ikke du vil "tæres opp". Tvert imot tror jeg du kan vokse på å takle denne situasjonen på en fornuftig og redelig måte. Det kan styrke dine "karakter-muskler". Blir sikkert ikke like behagelig hele tide, men det kan man tåle.

mvh

Stemmer det ja, jeg fikk informasjonen ved en glipp uten at jeg selv gjorde noe for å få den. Om det er uetisk av ledelsen å ikke informere nå, er jeg ikke helt sikker på. Jeg har tenkt en del på det, og funnet ut at det avhenger av hva resultatet blir. Jeg skjønner ledelsen på en måte, at de kanskje tenker at det man ikke vet har man ikke vondt av.

Men når resultatet fremstår, vil alle skjønne at dette er noe som har pågått en tid, og som de muligens ville ha visst på forhånd. I hvertfall noen, avhenger av livssituasjonen til den enkelte. Jeg er kommet til at jeg er heldig som fikk vite i god tid, og da regner jeg med at flere andre også ville ha følt det. Men kun hvis resultatet blir negativt for oss. Blir det positivt, er det jo greit for de andre og slippe og tenke what if.

Ja jeg får nok noen svære karakter-muskler etter dette, jeg skal huske den frasen når det blir som mest intenst fremover.

Takk for svar

  lotus7 skrev (På 1.10.2004 den 3.10):

Du snakker om endringer som vil skje på sikt,som disse personene innbefatter,som de ikke vet om enda?

Jeg var i en lignende situasjon.Men var altså en av de som ble diskutert,uten å vite det.Før den aktuelle dagen.

Du må holde det hemmelig sier du?At dette er opplysninger som er med på å avgjøre skjebner?

Vel,hvor tungt det er å holde slike hemmeligheter for deg selv er en ting.Det som er noe annet er om du har deltatt i disse diskusjonene.

Da kommer samvittigheten inn.

Det virker som din "rolle" er på bedriftens side?I og med at du fikk vite slik informasjon.

I så fall er det kun du som kan vite om du har mage nok til å stå ved den siden.Det er kun du som vet hva psyken din tåler.

I ettertid kommer jo det som heter konsekvenser.Og den kan være stri i slike saker.

Vil du klare det?Kun du som vet.

I vårt tilfelle ble det tøft for dem som hadde diskutert oss og tatt avgjørelser.

De klarte fint å gå med hemmeligheten,men konsekvensene knakk dem.

Så det er kun du som vet hvor din grense og samvittighet er.

Det gjelder endringer på sikt ja, som kan bety veldig store forandringer for noen. Men jeg er ikke med på disse planene nei, så noen konsekvens for meg tviler jeg på at det blir. Jeg behøver jo ikke si til de andre etterpå at dette har jeg visst lenge. Men jeg må veie mine ord nå, og da også etterpå, det er fort gjort og si noe, som stammer fra min 'forbudte' viten.

Du ga meg en positiv vinkling, jeg skal være glad for at jeg ikke er en av dem som skal være med på avgjørelsen.

  Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 1.10.2004 den 15.13):

Dette er livet for tusenvis av ledere på ulike nivå.

Det burde være mulig å leve med.

Disse tusenvis av ledere, har den fordel at de kan snakke med hverandre på møtene der de bestemmer og styrer. Drøfte for og i mot, før de går ut med det.

De ansatte kan seg i mellom snakke og fundere og tro det ene eller det andre.

Midt i mellom der sitter jeg. Ikke spesielt morsomt.

I mitt neste liv, skal jeg sørge for at tastaturet som er tilkoblet min hjerne inneholder en Delete-knapp. Nå har jeg bare Insert, page up and down, og Enter.

Gjest urquell

Dette burde jo ikke vaere det stoerste problemet i verden. Du vet jo egentlig ikke hva som kommer til og skje. Du skriver at blir det et positivt utfall saa er det jo greit, blir det negativt saa hadde det vaert greit for andre og faa vite det tidlig ogsaa. Saa egentlig vet du ikke saaa mye eller?

Dette er en del av arbeidshverdagen for svaert mange. De aller fleste klarer dette, selv naar de er med paa og bestemme over utfallet. Noe du jo ikke er!

Gjest urquell
  rota skrev (På 1.10.2004 den 17.10):

Disse tusenvis av ledere, har den fordel at de kan snakke med hverandre på møtene der de bestemmer og styrer. Drøfte for og i mot, før de går ut med det.

De ansatte kan seg i mellom snakke og fundere og tro det ene eller det andre.

Midt i mellom der sitter jeg. Ikke spesielt morsomt.

I mitt neste liv, skal jeg sørge for at tastaturet som er tilkoblet min hjerne inneholder en Delete-knapp. Nå har jeg bare Insert, page up and down, og Enter.

Virker som om du allerede har bestemt deg for at dette kommer til og bli ett stort problem...

Annonse

  urquell skrev (På 4.10.2004 den 7.17):

Dette burde jo ikke vaere det stoerste problemet i verden. Du vet jo egentlig ikke hva som kommer til og skje. Du skriver at blir det et positivt utfall saa er det jo greit, blir det negativt saa hadde det vaert greit for andre og faa vite det tidlig ogsaa. Saa egentlig vet du ikke saaa mye eller?

Dette er en del av arbeidshverdagen for svaert mange. De aller fleste klarer dette, selv naar de er med paa og bestemme over utfallet. Noe du jo ikke er!

Nå har jeg vel heller ikke uttrykt at dette er verdens største problem. Men det må vel være lov og komme med noe som for meg er belastende også. Og spørre oppriktig om det kan være skadelig på sikt og gå sånn.

Jeg mener ikke det er livstruende, eller at jeg ender opp på psykiatrisk klinikk, men om det kan slå ut kroppslig. Og i tilfelle hvilken tegn jeg da skal se etter.

Jeg kan faktisk risikere og gå og passe på hva jeg til enhver tid sier i mange mange måneder. Det kan vel være en påkjenning på et vis for kroppen.

Jo, jeg skjønner veldig godt på de andre ansatte når de snakker, at de ikke vet noe av det jeg vet. Det er vel ikke så vanlig at folk som ikke skal vite forskjellige ting, får vite det. Som regel er det slik at de som vet hva som foregår, er de som skal vite og kan gjøre noe i den forbindelse.

Jeg beklager dersom jeg har såret noen med dette innlegget, det var kun meningen og høre om noen hadde erfaring med om kroppen reagerte på en slik ufri langvarig oppbinding av energi om man kan beskrive det slik. Jeg kan heller ikke snakke med venner om dette, da jeg har venner fra jobben som møter venner utenom jobben. Og så skulle jeg visst heller ikke ha sagt noe her. Det var dumt.

Beklager

  urquell skrev (På 4.10.2004 den 7.19):

Virker som om du allerede har bestemt deg for at dette kommer til og bli ett stort problem...

Nei, jeg har ikke bestemt meg for det, for det vil ikke bli noe stort problem i den skala jeg definerer store problem.

Eventuelle problem av noe størrelse vil komme den dagen det skjer noe. Foreløpig vet ingen i dette landet hva enden på visa vil bli. Det er et annet land som sitter med bestemmelsen. Derfor er jeg ikke optimistisk når det gjelder utfallet. Jeg håper på det beste, men frykter det verste. Får jeg store problemer da, så er jeg ihvertfall ikke alene om det. Dessverre....

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...