Kommer jeg til å få en bra jobb?

[Gjest Snoopy83]

Depper skikkelig her nå... gruer meg til min fremtid som overbelastet renholdsarbeider... kommer aldri til å klare en sånn drittjobb, og da er det sosialkontoret igjen... blir ikke mye igjen å leve på da når studielånet skal betales...

Driver å tar noe utdanning nå, men tviler på om jeg kommer til å få noen jobb utav det... karakterene er middels og over det, men det hjelper ikke det... var et år jeg strøyk i noen emner på universitetet, og et annet så var jeg for det meste innlagt på sykehus... så dere skjønner sikkert at det blir en heller tvilsom cv dette... vil jo ikke fortelle dem hva som feilte meg, eller at jeg i det hele tatt var innlagt, for da får jeg vel ihvertfall ikke jobb... så si at jeg dreiv dank er vel det beste...

Driver nå med bachelorgraden i informatikk, men har lyst til å bytte over til matematikk neste år, dels fordi det er mye mer interessant, dels fordi jeg er flink i matematikk...

Er det lurt av meg å bytte nok en gang? Må jo ha noe jeg trives med...

Er arbeidsmarkedet virkelig så håpløst som jeg tenker meg?

Leste et annet innlegg her om en stakkar som hadde blitt sjuk på jobben, og at sjefen ikke hadde tolerert dette... Tenk om jeg hadde havnet i den situasjonen... Men det er vel heller sjeldent...

Syns alle ser så lett og lyst på arbeidslivet jeg, de tar det som en spøk liksom, alt ordner seg... men neimen om det gjør... er jo masse eksempler her inne på at det ikke gjør det!

[Gjest Anique]

først må du tenke på at menneser som skriver inne på dette forumet har en vanskelig situsjon ellers, og da blir de fleste situasjoner veldig vanskelige. tenk også på at du ikke kan vite hva som ligger bak en del jobbkonflikter. Du får bare se en side av saken her.

jeg tror at på jobbmarkedet må en prøve og feile litt. jeg har hatt jobber som jeg synes har vært bra i perioder, og vanskelig i andre. jeg opplevde til og med å få sparken fra en jobb, noe som jeg syntes var veldig tungt, men det var vel det at arbeidet ikke var tilpasset meg. Det er viktig at en ser sine begrensninger i forhold til fysisk og psykisk helse.

Tenk på jobben som en mulighet til sosial læring også. jeg har hatt mange problemer i forhold til en del jobber men det har også lært meg å bli flinkere til å sette grenser og ikke ta alt det andre sier personlig og det har gitt meg større selvtillitt. arbeidslivet er en læringsprosess.

Jeg tror at de fleste arbeidsgivere aksepterer at en kan bli bli syk men at det i noen tilfeller av jobber kan være vanskelig å være ¨åpen. når det gjelder psykiske lidelser så tror jeg at jeg ville ha ligget lavt. Dessuten så har arbeidsgiveren ingenting med hvorfor du er sykemeldt heller. Så ikke baser alt du hører om jobberfaringer fra dette forumet her, hvor folk generelt har det vanskelig. få erfaringer fra andre også !

jeg tror at du vil få en jobb du kan trives med. Kanskje må du prøve flere jobber for å finne den jobben som passer deg best. Jeg tror ikke at du vil oppleve lykke hele tiden. Meget mulig at du vil oppleve noen konflikter underveis, men det tror jeg skjer på alle jobber. Det er da viktig at du har noen å prate med om det som skjer, og ikke mener at du på død og liv skal takle alt alene.

så lykke til på arbeidsmarkedet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En vanlig brukt, men kanksje ikke helt god, måte å bortforklare slike år på, er å si at en har vært "på loffen" i et eller annet fjerntland. I så fall må du drive litt etterretning i tilfelle du skulle få spørsmål om hvor i Peru eller Chile du var.

Du bør vel sjekke arbeidsmarkedet før du evt skifter studieretning. Uansett tror jeg det er vktigst å velge noe en er god på og har lyst til.

[Gjest Timari]

Du er ennå ung Snoopy og tror du at du vil trives bedre med et annet fag så synes jeg at du seriøst skal vurdere det. Men du må også ta i betraktning arbeidsmarkedet og muligheten for å få jobb. Husk at du skal jobbe i så mange år at det er viktig å få en jobb hvor du trives med det du gjør. Da får man heller ta noen ekstra år med studier. jeg har også gått noen runder der før jeg fant ut hva som jeg likte best

[PieLill]

Jeg hadde en dissens mellom de fagene jeg likte best og gjorde det best i og hva jeg likte å jobbe med. I de fagene jeg tok raskest og koste meg mest med å lære, fant jeg ingen yrker jeg kunne trives i.

Jeg valgte derfor en utdanning som bygde for det meste på nest best og tredie beste fag, samt noen av favorittene.

Resultatet for meg ble et yrke jeg stortrives med. Men utdanningsprosessen ble vel litt mer frustrerende...

Ikke bare tenk på hva du liker å studere, men til hva og hvordan du skal bruke kunnskapene i et yrke siden. Hvor mye kan du tenke deg å gå opp i jobben. Vil du ha en jobb du kan gå hjem fra klokken 4 og ikke tenke mer på før neste dag klokken 8? Eller trives du bedre med sterkt engasjment og å være gift med jobben.

Et yrke er så mye mer enn fagene. Det er også hele settingen rundt og arbeidssituasjonen. Det er hvor mye og på hvilken måte du har med andre mennesker å gjøre. Det har med hvor mye du må konkurrere. Hvor mye du tjener. Hvilke arbeidstider du har. Hvor lett du får jobb, i hvilke steder av (ut)landet. I store eller små bedrifter. Hvor stor del av livet ditt målt i tid og krefter er du villig til å invistere i yrket.

Mitt yrkesvalg ble atskillig enklere når jeg satte det inn i sammenhengen av hvilken helhetlig livssituasjon jeg ønsket.

Pass deg for å vingle for mye mellom studier. Det er ikke godt å ha for mange halvgjorte prosjekter i bagasjen.

mvh