Unormale meg.

[Gjest Nærvevrak]

Jeg hørte en gang at det eneste man må gjøre når man har angst er å oppsøke de steder der man får angst.

Men jeg er redd for absolutt alt. Og da er det alt. Og når jeg oppsøker alle disse stedene så blir ikke angsten min mindre av dette.

Jeg er feks. redd for å gå i butikken. Men jeg tvinger meg i butikken selv om jeg er engstelig og bekymra. Men uansett hvor lenge jeg er der eller hvor mange ganger jeg oppsøker butikker, blir ikke angsten min noe mindre.

Er dette normalt?

[Bugge1365380662]

Kjære deg!

Du er ikke unormal.Det er en sannhet med modifikasjoner at å eksponere seg for det man er redd for,automatisk ender opp med at en etter en tid slutter å være redd.I noen tilfeller gjelder dette,men ikke i alle.Det betyr ikke at det ikke er håp for deg og angstproblemene dine. Veiene ut av angst,eller til å leve med angst på en bedre måte,er mange. Av og til kan man presse seg for mye også. Det beste rådet jeg har,og det er på langt nær godt nok dessverre,er å jobbe med deg selv sammen med en som kan mye om angstproblematikk.Noen må bli godt kjent med unike deg,for å best kunne hjelpe deg til et bedre liv.Når man jobber med ting alene,kan man av og til bevege seg inn på veier som er riktige for noen,men ikke alle.Du sier det egentlig selv; det du gjør for å bli bedre til å leve med angsten din,hjelper deg ikke. Angsten blir ikke mindre.Jeg opplevde det samme,men nå får jeg hjelp til å se andre måter.Det vil jeg anbefale deg også.

Men du er ikke unormal,selv om jeg kjenner godt igjen følelsen.

Jeg tror det er lett å føle seg unormal når man opplever en ensom kamp i møte med angsten.Da føler i hvertfall jeg meg lett unormal,i min egen lille kvelende angstboble.Det finnes en årsak til at du har angst,og det finnes en årsak til at du reagerer slik du gjør på din håndtering av den.Jeg vet ikke hva dette er,men jeg vet at dine reaksjoner er normale reaksjoner på det.Men selv om vi slår fast det en gang for alle ,står det viktigste igjen.Bedre dager,mindre angst,livsglede,utfolding av hele deg,å få bruke energien din på noe positivt.Søk hjelp til du finner noen som kan hjelpe deg.

Med vennlig hilsen bugge.

[Gjest Dame52]

Kjære deg!

Du er ikke unormal.Det er en sannhet med modifikasjoner at å eksponere seg for det man er redd for,automatisk ender opp med at en etter en tid slutter å være redd.I noen tilfeller gjelder dette,men ikke i alle.Det betyr ikke at det ikke er håp for deg og angstproblemene dine. Veiene ut av angst,eller til å leve med angst på en bedre måte,er mange. Av og til kan man presse seg for mye også. Det beste rådet jeg har,og det er på langt nær godt nok dessverre,er å jobbe med deg selv sammen med en som kan mye om angstproblematikk.Noen må bli godt kjent med unike deg,for å best kunne hjelpe deg til et bedre liv.Når man jobber med ting alene,kan man av og til bevege seg inn på veier som er riktige for noen,men ikke alle.Du sier det egentlig selv; det du gjør for å bli bedre til å leve med angsten din,hjelper deg ikke. Angsten blir ikke mindre.Jeg opplevde det samme,men nå får jeg hjelp til å se andre måter.Det vil jeg anbefale deg også.

Men du er ikke unormal,selv om jeg kjenner godt igjen følelsen.

Jeg tror det er lett å føle seg unormal når man opplever en ensom kamp i møte med angsten.Da føler i hvertfall jeg meg lett unormal,i min egen lille kvelende angstboble.Det finnes en årsak til at du har angst,og det finnes en årsak til at du reagerer slik du gjør på din håndtering av den.Jeg vet ikke hva dette er,men jeg vet at dine reaksjoner er normale reaksjoner på det.Men selv om vi slår fast det en gang for alle ,står det viktigste igjen.Bedre dager,mindre angst,livsglede,utfolding av hele deg,å få bruke energien din på noe positivt.Søk hjelp til du finner noen som kan hjelpe deg.

Med vennlig hilsen bugge.

Er helt normalt synes jeg. Har det på samme måte. Det å gå i butikken presser jeg meg til, men liker det ikke. Store rom og masse folk, alt kommer mot meg på en måte.

Andre ting jeg har angst for, fly, heis, båt etc., slike ting som ikke er så nødvendig som å handle, det har jeg lett for å droppe. Skulle vel sikkert tvunget meg til det også. Orker ikke bruke krefter på det. Kan jo f.eks. ta trappa istedet for heisen.

Vil til slutt si at jeg nå har brukt Cipralex i 6 uker med veldig god effekt og ingen bivirkninger. Synes jeg er roligere i kroppen og sover bedre. Mindre deprimert og mindre muskelsmerter, (fibromyalgi). Alt er mere lystbetont. Håper jo at Cipralex også etterhvert kan hjelpe meg så jeg "tør" mere. "Rom er vel ikke bygd på en dag" som det heter. Hittil så har Cipralex hjulpet litt ettter litt.

[Gjest Timari]

har du prøvd noen form for medikamentell behandling? jeg tror faktisk at det er det som skal til i en så alvorlig angst som du beskriver. selvfølgelig skal du ha terapi i tillegg også så det er sagt?

hvordan gikk det med deg når du skulle være alene hjemme når moren din ble syk?

[Orio]

Fremgangsmåten din er nok riktig, beste måte å bli kvitt angsten på er å oppsøke den.

Men en ting er veldig viktig: at du har en trygg basis, et sted du kan føle deg trygg og avslappet.

Hvis din "basis" er hjemmet ditt, så starter du derfra, og beveger deg gradvis lenger bort. I starten er det kanskje mer enn nok å gå ut på trappa eller til postkassa.

Tenk deg om først: Hva er det verste som kan skje? Hvor sannsynlig er det at det vil skje?

Angsten har gjerne med seg en rekke negative tanker. Prøv (i ettertid) å skrive ned disse tankene. Hvor realistiske er de? Hva annet kan du tenke? Et eksempel: du er i en butikk, og det første du tenker er at du ikke kommer ut. Si i stedet til deg selv at det er flere utganger. Finn dem, også nødutganger etc.

Når du har kartlagt litt, har noen alternative tanker klare, er det tid for å oppsøke de angstskapende situasjonene. Et eksempel: Gå ut til postkassa. Hjertet slår, du svetter og hyperventilerer. Men bli stående til du merker at du puster roligere. Da er du i ferd med å vinne over angsten.

[Gjest monieque]

en ide for å prøve å overvinne angsten kan feks være at du gir deg selv en form for selvbelønning hver gang du gjør noe som gir deg angst. en gang jeg skulle ta en ukjent buss og jeg ikke ante hvor den havnet hen så kjøpte jeg meg en hamburger etterpå for å belønne meg selv. etterhvert så blir slike angstfyllte situasjoner mer forbundet med belønningen du gir deg selv og forhåpentligvis vil angsten slippe taket. men det er viktig å gjøre det steg for steg og en ting om gangen

[Gjest urquell]

Og oppsoeke steder/opplevelser som utloeser angst er et veldig bra steg. Paa sikt skal det redusere angsten, opg etterhvert skal du kunne klare mer og mer. (vet det er jaevlig vanskelig men...) Behandleren min har laert meg at i slik angstoppsoekning er det viktig og ta seg tid og kjenne atangsten minsker i den vanskelige situasjonen. Bare da har du fullt utbytte av og ha pushet seg selv, ellers kjenner du ikke at angsten faktisk kan minske, og du foeler at du ikke har kontroll selv. Etterhvert som du foeler deg mer komfortabel kan du gradvis pushe degselv lenger og lenger. Det er minimal efffekt og sette segselv i en angstsituasjon faa fullstendig panikk og saa flykte til trygghetsonen sin. (Funker ihvertfall ikke paa meg)

Har du en behandler som kan hjelpe deg med dette?

[Gjest Phenomena]

Hva med å bygge deg opp på de områdene du kan? For eksempel bli flink til å lage mat, kunne mye om teater e.l. Så kan du bruke den tryggheten du føler på de områdene du behersker til å roe deg ned med når du prøver å presse deg litt på de områdene du har angst for?