Spørsmål til NHD

[Gjest kunde]

Liker du jobben din? Eller er det et ork? Er det noen pasienter du rett og slett gruer deg til å ta i mot? Hva kan man gjøre for å være en "flink" pasient, når en føler at alt har stoppet opp?

Hender det at nåværende behandler snakker med tidligere behandler om en pasient? Under rettsak om familievold, hvor begge partene er i systemet, hender det at behandlerne snakker med hverandre angående partene?

Hender det i det hele tatt at pasienter i poliklinikk blir diskutert på pauserommet? (Hvor diskret foregår dette?)

Hvor vanlig er det at en post traumatisk tilstand går over til å bli en personlighetsforstyrrelse?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Liker du jobben din? Eller er det et ork?

S: Ja, jeg liker jobben min og gleder meg til å gå på jobb hver dag.

Er det noen pasienter du rett og slett gruer deg til å ta i mot?

S: Det er selvsagt med mer og mindre lyst en tar mot pasienter. Jeg tror mange behandlere er litt lei denne kombinasjonen: Insisterer på å gå hyppig og lenge i terapi, men gjør ingenting mellom timene, møter uforberedt, fraskriver seg ansvar for eget liv og har motforestillinger til alle forslag om å prøve noe nytt.

Hva kan man gjøre for å være en "flink" pasient, når en føler at alt har stoppet opp?

S: Se forrige svar.

Hender det at nåværende behandler snakker med tidligere behandler om en pasient?

S: Ja, selvsagt, samt leser journal. En må nyttiggjøre seg tidligere erfaring.

Under rettsak om familievold, hvor begge partene er i systemet, hender det at behandlerne snakker med hverandre angående partene?

S: Jeg kan ikke si at det ikke hender, men de profesjonelle avstår.

Hender det i det hele tatt at pasienter i poliklinikk blir diskutert på pauserommet? (Hvor diskret foregår dette?)

S: Det skjer nok en sjelden gang, men alltid svært anonymisert.

Hvor vanlig er det at en post traumatisk tilstand går over til å bli en personlighetsforstyrrelse?

S: Dersom traumet skjedde i barndommen, er det ikke uvanlig at det skjer. Ved traumer i voksen alder forekommer det svært sjelden.

[Gjest deppa meg]

Liker du jobben din? Eller er det et ork?

S: Ja, jeg liker jobben min og gleder meg til å gå på jobb hver dag.

Er det noen pasienter du rett og slett gruer deg til å ta i mot?

S: Det er selvsagt med mer og mindre lyst en tar mot pasienter. Jeg tror mange behandlere er litt lei denne kombinasjonen: Insisterer på å gå hyppig og lenge i terapi, men gjør ingenting mellom timene, møter uforberedt, fraskriver seg ansvar for eget liv og har motforestillinger til alle forslag om å prøve noe nytt.

Hva kan man gjøre for å være en "flink" pasient, når en føler at alt har stoppet opp?

S: Se forrige svar.

Hender det at nåværende behandler snakker med tidligere behandler om en pasient?

S: Ja, selvsagt, samt leser journal. En må nyttiggjøre seg tidligere erfaring.

Under rettsak om familievold, hvor begge partene er i systemet, hender det at behandlerne snakker med hverandre angående partene?

S: Jeg kan ikke si at det ikke hender, men de profesjonelle avstår.

Hender det i det hele tatt at pasienter i poliklinikk blir diskutert på pauserommet? (Hvor diskret foregår dette?)

S: Det skjer nok en sjelden gang, men alltid svært anonymisert.

Hvor vanlig er det at en post traumatisk tilstand går over til å bli en personlighetsforstyrrelse?

S: Dersom traumet skjedde i barndommen, er det ikke uvanlig at det skjer. Ved traumer i voksen alder forekommer det svært sjelden.

Jeg lurer på hvordan det er å glede seg over å gå på jobben hver eneste dag og like jobben.

Jeg klarer ikke å glede meg over jobben min. Gruer meg til den hver eneste dag.

Men det er ikke pga. jobben min sin feil. Det er pga. meg. Fordi jeg klarer ikke å glede meg til noe.

Hvordan er det å glede seg til jobben?