STOR Morsbinding - i voksen alder er det normalt?

[Gjest Siri A]

Da mannen min, på 37 år mistet moren sin for snart 3 år siden, tok han det veldig tungt og gikk inn i en dyp depresjon.

Han meldte seg helt ut av familien (barna og meg),brydde seg liksom ikke om hvordan det var med oss. Han var veldig knyttet til moren. Jeg prøvde å være tålmodig å gi ham tid. Men etter 2 år var det slutt på tålmodigheten, og jeg ga jeg han et ultimatum. Enten fikk han ta seg sammen, eller så gikk jeg fra ham. Det hjalp litt. Men da var det i grunnen for seint. Jeg hadde sluttet å elsket ham.

Han kunne begynne å grine etter vi hadde hatt sex, for han tenkte på moren. Og han besøkte graven hennes minst 1 gang i uka, ofte mer!

Jeg snakket med en person, her en dag, som mente at mannen min så på meg som en morserstatning, og var veldig avhengig av meg! Og det han følte for meg ikke har noe med kjærlighete å gjøre, men avhengighet.

Etter det gikk jeg hjem og bladde gjennom noen gamle fotoalbum, og på alle bildene hvor moren og jeg og av og til andre familimedlemmer var på de samme bildene, er det alltid moren som er i fokus i bildet, og jeg sitter gjemt bak en plante eller i bakgrunnen! Og disse bildene ble tatt når vi møtte hverandre og var nyforelsket? Det synes jeg er veldig rart og en tankevekker!

Etter han mistet moren har vi slitt veldig i ekteskapet, og jeg har fått store psykiske problemer. Er det noen menn som kjenner seg igjen? Som har kjent et sånnt enormt savn etter å mistet moren sin? Er det normalt? Hvordan bør jeg tolke det med bildene? Er det et viktig budskap her?