Smerter i 7 år

[Sigmag]

Jeg kom helt tilfeldig over ordet Fibromyalgi i dag. Har aldri hørt ordet før. Måtte ut på internett å søke på ordet. Jeg ble helt sjokket over det jeg leste. Det var som om noen hadde skrevet om meg og hvordan jeg har det. I 7 år har jeg gått med forferdelige smerter. Kun en lege har tatt meg på alvor, han tok mangen blodprøver av meg, ingen ting var galt med meg. Så sendte han meg til røngten, hadde en slitasje i ryggen, men det var ikke noe å gjøre med. Nå er selvfølgelig legen min sykemeldt over lengre tid og legen som jeg nå går til gir meg hvertfall følelsen av å være hypokånder. Muskel smertene og annspenningene mine forklarer han at er helt normalt for en travel to barns mamma. At jeg er deprimert og blir dårligere av vær forandringer lo han bare bort med at det var helt normalt for oss som bor på Vastlandet. Jeg vet hvordan jeg har det og har hatt det i mangen år, jeg blir helt matt av å måtte forklare situasjonen min om og om igjen og ikke bli trodd. Er utrolig sliten av hele tiden ha det vondt, føler meg tom og uinteresert i omverdenen, orker ikke å innvolvere meg i ting. Har mere nok med å komme igjennom dagene for min egen del og familien min.

[Gjest Dame55]

Sigmag! Kjenner meg igjen. Hadde det på samme måte selv, før jeg fikk diagnosen. Var godt å få et navn på hva jeg slet med.

Gikk i årevis med kroniske smerter, depresjon og følte meg helt utbrent. Sov dårlig også. Fikk diagnosen for over 10 år siden nå. Prøvd mye forskjellig medisiner, også helsekostprodukter og behandlinger. Synes alt dette hjalp en stund og deretter var det på'n igjen.

Fant da ut til slutt at det å være i aktivitet er veldig viktig. Det som virket best på meg var Sobril (muskelavslappende og angstdempende) og Imovane for søvnen. I perioder brukte jeg disse medisinene. Formen gikk jo opp og ned.

Jeg synes du skal gå inn på Fibormyalgiforbundet, les der. Kanskje har du gjort det alt. Der er jeg medlem og mye interessant i medlemsbladet. Jeg ble dessverre uføretrygdet for to år siden etter å ha vært 50% uføretrygdet noen år først.

Vil også anbefale et opphold på Lillehammer revmatismesykehus. Mestrings og opplæringsopphold. Veldig lærerikt, ikke minst det å være sammen med likestilte. Var fra søndag til fredag og dekkes av trygdekontoret. Søkte via fastlegen.

Håper du kan få stilt denne diagnosen når du mener det er fibromyalgi du sliter med. Jeg stilte også min diagnose ved alt jeg leste og kjente et par stykker som hadde fått den alt og fortalte hvordan de følte det. Da var det som om jeg skulle uttalt det selv. Legen min sjekka alle triggerpunktene og vi samtalte, dermed var diagnosen grei for min del.

Nå har jeg for første gang prøvd SSRI (Cipralex) og den er veldig effektiv på meg. Virker også godt på mine fysiske smerter. Det fysiske og psykiske henger jo veldig sammen. Man sliter med mye forskjellig når man har fibromyalgi, men kort og godt vil jeg bruke ordet "kronisk utbrenthet", det dekker mye. Slik følte jeg det ihvertfall.

Lykke til! Vet hvordan du har det.....!

MVH

[Sigmag]

Sigmag! Kjenner meg igjen. Hadde det på samme måte selv, før jeg fikk diagnosen. Var godt å få et navn på hva jeg slet med.

Gikk i årevis med kroniske smerter, depresjon og følte meg helt utbrent. Sov dårlig også. Fikk diagnosen for over 10 år siden nå. Prøvd mye forskjellig medisiner, også helsekostprodukter og behandlinger. Synes alt dette hjalp en stund og deretter var det på'n igjen.

Fant da ut til slutt at det å være i aktivitet er veldig viktig. Det som virket best på meg var Sobril (muskelavslappende og angstdempende) og Imovane for søvnen. I perioder brukte jeg disse medisinene. Formen gikk jo opp og ned.

Jeg synes du skal gå inn på Fibormyalgiforbundet, les der. Kanskje har du gjort det alt. Der er jeg medlem og mye interessant i medlemsbladet. Jeg ble dessverre uføretrygdet for to år siden etter å ha vært 50% uføretrygdet noen år først.

Vil også anbefale et opphold på Lillehammer revmatismesykehus. Mestrings og opplæringsopphold. Veldig lærerikt, ikke minst det å være sammen med likestilte. Var fra søndag til fredag og dekkes av trygdekontoret. Søkte via fastlegen.

Håper du kan få stilt denne diagnosen når du mener det er fibromyalgi du sliter med. Jeg stilte også min diagnose ved alt jeg leste og kjente et par stykker som hadde fått den alt og fortalte hvordan de følte det. Da var det som om jeg skulle uttalt det selv. Legen min sjekka alle triggerpunktene og vi samtalte, dermed var diagnosen grei for min del.

Nå har jeg for første gang prøvd SSRI (Cipralex) og den er veldig effektiv på meg. Virker også godt på mine fysiske smerter. Det fysiske og psykiske henger jo veldig sammen. Man sliter med mye forskjellig når man har fibromyalgi, men kort og godt vil jeg bruke ordet "kronisk utbrenthet", det dekker mye. Slik følte jeg det ihvertfall.

Lykke til! Vet hvordan du har det.....!

MVH

Til Dame 55. Tusen takk for omtanken. Jeg er blitt så alt for vant til å ikke bli trodd, så at du svarte på innlegg mitt betydde MASSE for meg! Jeg er 23 år og har to så barn så jeg synest dette har vært og er veldig vanskelig. Men om jeg skulle få diagnosen fibromyalgi, så ser jeg mangen biter som faller på plass og ser et klarere bilde over hvorforjeg har hatt det slik jeg har det. Takk skal du ha! Ønsker deg en fin uke!

[Gjest Dame55]

Til Dame 55. Tusen takk for omtanken. Jeg er blitt så alt for vant til å ikke bli trodd, så at du svarte på innlegg mitt betydde MASSE for meg! Jeg er 23 år og har to så barn så jeg synest dette har vært og er veldig vanskelig. Men om jeg skulle få diagnosen fibromyalgi, så ser jeg mangen biter som faller på plass og ser et klarere bilde over hvorforjeg har hatt det slik jeg har det. Takk skal du ha! Ønsker deg en fin uke!

Veldig koselig med tilbakemelding, Sigmag.

Det gir jo meg en god følelse når du følte svaret mitt hjalp deg. Det å bli forstått er veldig viktig, ikke minst å snakke med andre med samme plager.

Nettopp dette var det som gjorde meg så godt da jeg var på Lillehammer revmatismesykehus ifjor. Det å være sammen med likestilte, snakke med hverandre og utveksle erfaringer. Vet ikke hvor mange ganger jeg tenkte: Jøss, da er jeg jo normal da. (Trodde det var bare jeg som hadde det sånn og sånn) Her var vi så sammensveiset, ble en fin gjeng, vi både lo og gråt sammen.

Jeg vil anta du har det slitsomt, med to små barn. Dengang jeg fikk diagnosen hadde jeg en attpåklatt (3 år) og to tenåringer. Heldigvis jobbet jeg kun deltid, mere enn nok for meg, med hus og barn ved siden av.

Dessverre har jeg måtte "kaste inn håndkle" som det heter og har nå 100% uføretrygd. Jeg har gode dager nå selv om det i gode perioder kan bli litt kjedelig. Har jo bare minstejenta hjemme, men nå tenåring. Har mann også da. Nå kan jeg legge opp dagen etter min form og i mitt tempo, det betyr mye. Det blir som man gjør det til selv er det noe som heter.

Mitt motto er: Nyte de gode periodene og gjøre det beste ut av de dårlige.

Også: En trøst er det at mange har det verre enn meg.

Vil også si at jeg har det bedre nå enn på lenge med hjelp av SSRI, samtaler med fastlegen min og trening.

Det er kjempeviktig å få en diagnose, stå på, jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest Dame55]

Til Dame 55. Tusen takk for omtanken. Jeg er blitt så alt for vant til å ikke bli trodd, så at du svarte på innlegg mitt betydde MASSE for meg! Jeg er 23 år og har to så barn så jeg synest dette har vært og er veldig vanskelig. Men om jeg skulle få diagnosen fibromyalgi, så ser jeg mangen biter som faller på plass og ser et klarere bilde over hvorforjeg har hatt det slik jeg har det. Takk skal du ha! Ønsker deg en fin uke!

Tilleggsvar:

Det med værforandinger passer også veldig bra. Jeg merker dem veldig godt på kroppen.