RØDMING

[Gjest Oii]

HEI!

Jeg har vært plaget med rødming siden jeg var 14-15 år,er nå 26...

Føler jeg rett og slett har mistet hele ungdomstiden og mer til pga dette. Det er et enormt stort problem.Har vurdert operasjon,men pga bivikninger tør jeg ikke det.

Går nå på Seroxat,legen tror jeg har sosialangst fordi det var det jeg sa for å få resept.(hørt at Seroxat hjelper mot rødming)

Jeg klarer ikke snakke om dette med noen,aldri gjort det og ingen vet om at jeg sliter med dette.

Jeg tar aldri kontakt med nye mennesker,holder meg kun i min egen trygge verden..

Men jeg vil så veldig gjerne LEVE jeg også,uten å rødme bare noen ser på meg,snakker til meg osv.

Føler jeg aldri får vært meg selv,alle tror jo jeg er kjempe sjenert og stille,men jeg skjuler en vill,rampete,utadvendt og livsglad jente inni meg.

Hva kommer det av,er jo ikke flau eller noe,skjer helt uten grunn.

HVA SKAL JEG GJØRE??

Ikke si at jeg må snakke med noen om det,det går ikke,sier det verken til samboer,venninner,familie..

INGEN!

Takknemlig for svar

[cathlin]

Har ingen gode råd, men jeg syns rødming er vakkert!

Kanskje det hjelper å si "nå rødmer jeg" e.l når du kjenner at du gjør det sammen med andre, for å gjøre det mindre anstrengt? Det er vel naturlig for deg å rødme, på en måte, det er deg.

Syns hvis du lar det hindre deg i å være sosial. Det er mange som rødmer, og det sier så lite om hvem du er.

mvh

[namenick]

Jeg hadde også det problemet fra 17 års alderen og frem til idag, 43 år.

Turde heller ikke fortelle andre at dette med rødming var et problem for meg.

Men jeg har det ganske ekstremt, f.eks. når jeg får panikkanfall så kobler hjernen ut alt og alle rundt meg.

Det blir veldig ubehagelig både for meg og de andre som ser dette.

Det kan ikke være lett for "tilskuerene" å vite hvordan de skal forholde seg til slike "episoder".

Når jeg fortalte venner at jeg hadde sosial forbi med panikkangst, da ble panikkangsten faktisk verre overfor dem jeg hadde fortalt dette til.

Trodde at det skulle bli bedre med årene, men det ble bare verre.

Jeg begynte med Cipralex for 2 mndr siden.

Er blitt mye bedre.

Problemet er (nesten) helt borte!!!!

Hvis Seroxat ikke hjelper, vil jeg anbefale å prøve Cipralex.

Lykke til!

[Gjest z253]

Tenk over hvorfor det gjør noe for deg om andre ser at du rødmer? Dersom de ikke takler det er det jo egentlig deres problem.

[namenick]

Tenk over hvorfor det gjør noe for deg om andre ser at du rødmer? Dersom de ikke takler det er det jo egentlig deres problem.

Takker for ditt innlegg z253.

Nå skal jeg slutte med Cipralex, og heller følge ditt råd.

Visste ikke at det var så opplagt.

Nå når jeg tenker meg om, så er det selvfølgelig alle de andre som har et problem i slike situasjoner.

At jeg ikke har kommet på dette tidligere....

:-)

[Gjest z253]

Takker for ditt innlegg z253.

Nå skal jeg slutte med Cipralex, og heller følge ditt råd.

Visste ikke at det var så opplagt.

Nå når jeg tenker meg om, så er det selvfølgelig alle de andre som har et problem i slike situasjoner.

At jeg ikke har kommet på dette tidligere....

:-)

Håper at det virker for deg da:)

[Shohei]

Hei,

jeg er en gutt på 27 år som har samme problemet. Vet hvor sinnsykt vanskelig det er å komme seg ut av det. Jeg har hatt problemet i ca 4 år.. Har ikke kommet meg ut av det. Tenker ofte at problemet er vel borte om et år, men nei da... Problemet er der fortsatt..

Når det gjelder råd, som du jo er ute etter så har jeg ingen råd hva medikamenter gjelder. Det jeg jobber med er å utfordre meg selv. Det er som du vet, ikke enkelt. Bare det å åpne kjeften i møter på jobben er tøfft. Er det fremmede der er det veldig tøfft, men hvis jeg klarer det med overbevisende klar stemme, så er jeg veldig fornøyd. Da føler jeg gjerne at jeg kan snakke med hvem som helst etterpå.

Så mitt tips til deg er vel å ta de små stegene, og voks på de....:-)

Er det forresten slik for deg at det er enklere å være sosial ute enne inne? Jeg rødmer i mindre grad ute enn inne ihvertfall....

Uansett, jeg ønsker deg lykke til uansett hva du forsøker deg på.. Er enig med deg at operasjon høres riski ut...

Hilsen en som rødmer:)

[Gjest marthe02]

Har ingen gode råd, men jeg syns rødming er vakkert!

Kanskje det hjelper å si "nå rødmer jeg" e.l når du kjenner at du gjør det sammen med andre, for å gjøre det mindre anstrengt? Det er vel naturlig for deg å rødme, på en måte, det er deg.

Syns hvis du lar det hindre deg i å være sosial. Det er mange som rødmer, og det sier så lite om hvem du er.

mvh

Heisann

Jeg kjenner til problemet. Er også operert for det. Men hjalp desverre ikke. Vil ikke anbefalle det!!!! Masse bivirkninger!!

Jeg går nå på seroxat, det hjelper! Når man først har åpnet seg om problemet er det ikke skummelt å snakke om det. Bare prøv! :-)

Jeg har også slitt i mange år. Men gjennom seroxat og åpenhet har det hjulpet meg vanvittig.

Grudde meg enormt til å snakke med legen om dette. Men lover deg, det er ingenting å grue seg for!

[Gjest Huii]

Hei,

jeg er en gutt på 27 år som har samme problemet. Vet hvor sinnsykt vanskelig det er å komme seg ut av det. Jeg har hatt problemet i ca 4 år.. Har ikke kommet meg ut av det. Tenker ofte at problemet er vel borte om et år, men nei da... Problemet er der fortsatt..

Når det gjelder råd, som du jo er ute etter så har jeg ingen råd hva medikamenter gjelder. Det jeg jobber med er å utfordre meg selv. Det er som du vet, ikke enkelt. Bare det å åpne kjeften i møter på jobben er tøfft. Er det fremmede der er det veldig tøfft, men hvis jeg klarer det med overbevisende klar stemme, så er jeg veldig fornøyd. Da føler jeg gjerne at jeg kan snakke med hvem som helst etterpå.

Så mitt tips til deg er vel å ta de små stegene, og voks på de....:-)

Er det forresten slik for deg at det er enklere å være sosial ute enne inne? Jeg rødmer i mindre grad ute enn inne ihvertfall....

Uansett, jeg ønsker deg lykke til uansett hva du forsøker deg på.. Er enig med deg at operasjon høres riski ut...

Hilsen en som rødmer:)

HEI!

Tusen takk for svar.

Godt å vite at man ikke er alene om problemet.. Selv om jeg ikke unner noen å ha det sånn.

Og ingen andre enn de som har dette problemet forstår hvor JÆVELIG det er. Jeg vet det er godt ment når noen sier det er søtt å rødme,men det hjelper svært lite,desverre,men takker for svar allikevel:)

Jeg tror jeg rødmer like mye inne som ute egentlig,men spes når jeg får mye oppmerksomhet. Men lurer litt på om jeg har sosialangst,og at rødmingen er en del av det. Eller om jeg har fått sosialangst pga all denne forbanna rødminga opp igjennom årene. Jeg tror det siste. Har jo blitt "livredd" for å prate med folk fordi jeg har angst for å rødme..

Jeg vet at mitt liv hadde vært et annet om jeg aldri hadde vært plaget av dette.

Føler jeg går glipp av så mye..

Jeg trenger sårt hjelp,men!!??? Vet bare ikke hvordan jeg skal klare å fortelle om dette til noen,det er liksom helt uaktuelt..

Skal vi søke hjelp sammen...? Hi Hi

Hjelper litt å skrive om dette til noen da..

Håper alt ordner seg for dere som sliter med dette.. Lykke til!

[Gjest Huii]

Jeg hadde også det problemet fra 17 års alderen og frem til idag, 43 år.

Turde heller ikke fortelle andre at dette med rødming var et problem for meg.

Men jeg har det ganske ekstremt, f.eks. når jeg får panikkanfall så kobler hjernen ut alt og alle rundt meg.

Det blir veldig ubehagelig både for meg og de andre som ser dette.

Det kan ikke være lett for "tilskuerene" å vite hvordan de skal forholde seg til slike "episoder".

Når jeg fortalte venner at jeg hadde sosial forbi med panikkangst, da ble panikkangsten faktisk verre overfor dem jeg hadde fortalt dette til.

Trodde at det skulle bli bedre med årene, men det ble bare verre.

Jeg begynte med Cipralex for 2 mndr siden.

Er blitt mye bedre.

Problemet er (nesten) helt borte!!!!

Hvis Seroxat ikke hjelper, vil jeg anbefale å prøve Cipralex.

Lykke til!

Tullet du med z253 eller?

Er vel ikke så enkelt...

[Gjest vært i samme båt]

Hjalp ikke seroxat da?

Jeg brukte for en tid siden cipramil. Var pga. psykiske problemer, men rødmingen forsvant også. Brukte cipramil i ca 3 år. Rødmingen kom ikke tilbake når jeg sluttet.