Overeat Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Hei! Jeg er ei jente på 27 år som endelig har sett rekkevidden av hva min familie har gjort mot meg. Jeg har lest bøker om hvordan overgrep fra foreldre og annen familie, alt fra psykiske til fysiske, kan føre en inn i en ond sirkel i voksen alder som gjør at man tenker at man ikke fortjener kjærlighet - dessuten som får en til å prøve ubevisst å få mennesker som oppfører seg like avvisende som foreldrene til å elske seg (noe de IKKE er i stand til), slik at man kan overvinne traumene fra barndommen og gjenvinne sin selvrespekt og verdi som menneske. Jeg har gått i disse sirklene i årevis allerede, der jeg har latt andre mennesker manipulere meg, tråkke på mine følelser og gi meg lavt selvbilde/selvtillit - da spesielt i møte med menn ettersom mine foreldre tidlig fikk meg til å forstå at alt jeg var verdt og noen gang kom til å duge til var å tilfredstille en mann sexuelt. Da jeg innså at jeg tillot nettopp dette å skje, ved at jeg engasjerte meg i menn som kun så på meg som et objekt fremfor et menneske som fortjente kjærlighet, bestemte jeg meg for å begynne å jobbe med meg selv. Denne "prosessen til legedom" har jeg nå holdt på med siden februar. De første månedene gråt jeg meg i søvn hver natt, så hadde jeg en fin periode der jeg opplevde at ting begynte å bedre seg og jeg var i stand til å skille mellom hvilke menn som ville meg godt og ikke, dessuten bestemte jeg meg for å bryte ut av sirkelen ved bevisst å VELGE å bli tiltrukket av snille menn! Selvom jeg ikke fikk følelser for noen av disse jeg møtte i denne perioden, opplevde jeg for første gang i mitt liv hva jeg som kvinne fortjener fra en mann, og hvor fint det faktisk SKAL være å date noen. Men, nå for ca en måned siden kom et voldsomt sinne over meg. Selvom jeg IKKE er voldelig eller tar det ut på andre, går jeg nesten og banner inni meg hele tiden. Jeg er RASENDE over hva menn har gjort mot meg. Jeg er RASENDE på all manipulsjonen jeg har vært nødt for å finne meg i blandt "venner", men mest av alt er jeg RASENDE på hele familien min på min mors side ettersom de alle var med på å: - mishandle meg fysisk - få meg til å utvikle spiseforstyrrelse (har overvunnet den idag) -få meg til å tenke så lave tanker om meg selv -få meg til å miste sååå mange år av livet mitt, deriblandt utdannelse ettersom jeg ble sparket i hodet hver dag gjennom hele ungdomsskole og videregående og mistet konsentrasjonen slik at jeg igjen kunne få meg en skikkelig utdannelse.. Det er mange andre ting jeg kunne nevt og, ettersom listen er laaaang over ting jeg er RASENDE på.. Spørsmålet mitt er bare - hvor lenge skal jeg ha det sånn? Noen ganger føler jeg nesten at jeg begynner å utvikle psykopatiske egenskaper ettersom jeg sender trusselmailer til familie/tidligere x'er hvis de prøver seg på å manipulere meg. Men, etter å ha lest så mye psykologi som jeg har vet jeg at jeg mest sannsynlig ikke vil bli psykopat ettersom de mangler selverkjennelse;-) Men, som sagt, dette raseriet inni meg ødelegger så mye i livet mitt nå. Er dette normalt? Og hvordan kan jeg komme meg igjennom dette på en konstruktiv måte? - 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke signert Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Kanskje dette er en periode du skal igjennom? Ettersom du ikke har lært å sette grenser tidligere kan det være greit å lære seg å bli sinna og sette grenser nå. Det er de tanker jeg gjør meg etter å ha lest innlegget ditt. Samtidig så virker det kanskje ikke 'sunnt' å sende hat-mail eller brev til andre mennesker. Synes du burde ta opp det til ny vurdering. Det viktigste er å ha et godt liv. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038134 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Overeat Skrevet 5. oktober 2004 Forfatter Del Skrevet 5. oktober 2004 Kanskje dette er en periode du skal igjennom? Ettersom du ikke har lært å sette grenser tidligere kan det være greit å lære seg å bli sinna og sette grenser nå. Det er de tanker jeg gjør meg etter å ha lest innlegget ditt. Samtidig så virker det kanskje ikke 'sunnt' å sende hat-mail eller brev til andre mennesker. Synes du burde ta opp det til ny vurdering. Det viktigste er å ha et godt liv. Jeg er helt enig med deg, egentlig burde jeg ikke å kontakt med disse menneskene i det hele tatt nå, fordi de rører ved så mye vondt inni meg at toleransen min ovenfor dem også er deretter. Men, over til raseriet mitt - hvor lenge skal jeg ha det sånn? Og er det farlig å være sint? Jeg har jo ikke lyst til å bli bitter eller begynne å stille umenneskelige krav til de rundt meg. Ikke at jeg gjør det, men jeg er bare redd for at dette raseriet mitt fører meg til et destruktivt sted et godt menneske som meg IKKE hører hjemme. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038165 Del på andre sider Flere delingsvalg…
baktus Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Jeg er helt enig med deg, egentlig burde jeg ikke å kontakt med disse menneskene i det hele tatt nå, fordi de rører ved så mye vondt inni meg at toleransen min ovenfor dem også er deretter. Men, over til raseriet mitt - hvor lenge skal jeg ha det sånn? Og er det farlig å være sint? Jeg har jo ikke lyst til å bli bitter eller begynne å stille umenneskelige krav til de rundt meg. Ikke at jeg gjør det, men jeg er bare redd for at dette raseriet mitt fører meg til et destruktivt sted et godt menneske som meg IKKE hører hjemme. Kjære deg! Det er kjempesunt at du er sint for alt dette!!! Veldig bra, mener jeg! Du har omsider erkjent at sånn vil du ikke ha det i livet ditt - du vil ha styring sjøl. Det er ikke godt å si hvor lenge man kan være sint, men prøv å få det ut på en anna måte enn å ha kontakt med dem du er sint på, kanskje? - Så du ikke ender med å gjøre noe du kan angre på seinere. Jeg har god erfaring med litt aggressive treningstimer a la kickboksing - så for meg at jeg slo løs på den jeg var mest sint på... det funka. Etter noen ganger hadde jeg fått det ut ;-) Stå på videre! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038175 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Overeat Skrevet 5. oktober 2004 Forfatter Del Skrevet 5. oktober 2004 Kjære deg! Det er kjempesunt at du er sint for alt dette!!! Veldig bra, mener jeg! Du har omsider erkjent at sånn vil du ikke ha det i livet ditt - du vil ha styring sjøl. Det er ikke godt å si hvor lenge man kan være sint, men prøv å få det ut på en anna måte enn å ha kontakt med dem du er sint på, kanskje? - Så du ikke ender med å gjøre noe du kan angre på seinere. Jeg har god erfaring med litt aggressive treningstimer a la kickboksing - så for meg at jeg slo løs på den jeg var mest sint på... det funka. Etter noen ganger hadde jeg fått det ut ;-) Stå på videre! Hmmm.. Forskningsresultater viser litt forskjellige resultater på dette, noen mener at stresshormonene øker så mye i forbindelse med å "slå ut sinne" at det virker mot sin hensikt, andre, som deg, opplever at det fungerer som det skal. Jeg er litt forvirret i så måte, ettersom folk sier så mye forskjellig, men EN ting vet jeg fungerer strålende, og det er å GÅ. Så nå går jeg MINST en time hver dag, og føler jeg får frigjort mye sinne og vrangforestillinger om meg selv på den måten. Takk til alle dere som gir meg råd, kjenner at "trykket" letter ved at folk er imøtekommende og forståelsesfulle. Har nemlig søkt råd hos kristne, psykologer, "venner" m.m. i 10 år nå, og samtlige har bundet meg mer enn de har satt meg fri ved ikke å la meg få reagere på en naturlig måte. Jeg var faktisk innom ei som sies å være en fantastisk psykolog, som sa rett ut: "De bøkene du leser har jeg ingen tiltro til" - enda disse har solgt i millioneksemplarer og er skrevet av USA's mest annerkjente psykologer. - og enda disse har satt igang en prosess i meg som har gitt meg så mange aha-opplevelser at jeg noen ganger både har ledd og grått om hverandre av lettelse over at det endelig finnes noe som kan hjelpe meg. Jeg tror nok jeg bare har vært uheldig i møte med mennesker, ettersom jeg lett tiltrekker meg de som kun er ute etter å ødelegge andre - men, like fullt er det vondt når noen sier at man skal glemme og tilgi, og ikke få lov til å bearbeide følelsene sine. Det blir på en måte overgrep på overgrep, hvis noen skjønner hva jeg mener?? Så flott at dette tydeligvis er et forum der ingen prøver å manipulere meg, eller si at jeg tar feil - men heller gir meg råd der jeg ennå ikke har funnet svaret. Håper på mange flere innlegg - for det trenger jeg virkelig! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038181 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke signert Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Jeg er helt enig med deg, egentlig burde jeg ikke å kontakt med disse menneskene i det hele tatt nå, fordi de rører ved så mye vondt inni meg at toleransen min ovenfor dem også er deretter. Men, over til raseriet mitt - hvor lenge skal jeg ha det sånn? Og er det farlig å være sint? Jeg har jo ikke lyst til å bli bitter eller begynne å stille umenneskelige krav til de rundt meg. Ikke at jeg gjør det, men jeg er bare redd for at dette raseriet mitt fører meg til et destruktivt sted et godt menneske som meg IKKE hører hjemme. Jeg tror sinne kan brukes konstruktivt. I dette landet har vi altfor ofte lett for å fortrenge forskjellige følelser, kjærlighet, sinne, sorg osv. Hva er hensikten med det? Det er følelsene som gjør oss hele, og de er i mine øyne konstruktive. Du får vist hvem du er og satt dine grenser ut fra dine indre forutsetninger. Det er jo bare deg som skal leve med deg selv. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038190 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Overeat Skrevet 5. oktober 2004 Forfatter Del Skrevet 5. oktober 2004 Jeg tror sinne kan brukes konstruktivt. I dette landet har vi altfor ofte lett for å fortrenge forskjellige følelser, kjærlighet, sinne, sorg osv. Hva er hensikten med det? Det er følelsene som gjør oss hele, og de er i mine øyne konstruktive. Du får vist hvem du er og satt dine grenser ut fra dine indre forutsetninger. Det er jo bare deg som skal leve med deg selv. Jeg er helt enig, igjen, i alt du skriver. Men, noen ganger klarer jeg bare ikke å la hver - sånn som i stad skrev jeg DEN psyko mailen til en x der jeg faktisk truet han - ikke i kriminell forstand vel og merke;-) - men, en mer sånn "en dag skal jeg ta igjen og knuse deg som du har knust meg" setting. Jeg kjenner folk i hans bransje og kjenner jeg brenner etter å sverte navnet hans. Det er hans skyld at jeg er livredd for å elske noen igjen, det er hans skyld at jeg har piggene ute hver gang jeg møter en mann og dømmer de før de har fått en sjanse til å vise meg hvem de er. Og det gjør meg så rasende å tenke på at denne typen bare går videre med livet sitt, etter å ha forårsaket så mye smerte og skade hos meg, og har det GODT. Koser seg med venner, og ofrer meg ikke en tanke engang - faktisk, alt som skjedde mellom oss var min feil i hans øyne. Synes han fortjener en straff, og når de tankene tar overhånd ikke bare med han, men med andre, klarer jeg ikke å la hver å skrive en mail! Ikke det at jeg skriver masse mail, har vel bare skrevet 4-5 tilsammen i denne perioden til forskjellige personer som virkelig har skadet meg - og de har ihvertfall tatt "hintet" og holdt seg unna meg - men, jeg er som sagt bare så rasende over at disse menneskene skal få leve et så godt liv - når de har forårsaket meg så mye smerte - da får jeg lyst til å ta saken i egne hender og "straffe" de. Jeg vet at dette ikke er riktig fremgangsmåte, men jeg klarer bare ikke la hver når raseriet når en topp i minnene rettet mot personen jeg skriver til der og da. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038205 Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Hva tror du om å si det til familien din? Grunnen til at du er rasende, en dag du ikke er rasende, men rolig. Kjenner meg utrolig godt igjen. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038208 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Overeat Skrevet 5. oktober 2004 Forfatter Del Skrevet 5. oktober 2004 Hva tror du om å si det til familien din? Grunnen til at du er rasende, en dag du ikke er rasende, men rolig. Kjenner meg utrolig godt igjen. Jeg har prøvd på det i årevis. For å ta et godt eksempel på hvor onde de er i min familie: Min søster giftet seg forrige høst. Jeg visste moren min hadde satt av penger hver måned til våre fremtidlige bryllup, så jeg spurte henne bare om foreldrene våre skulle betale hele bryllupet eller hvordan hun skulle ordne seg. Da sa hun følgende: "Nei, vi må faktisk LÅNE av mamma, fordi den kontoen ikke eksisterer lenger. Og det er din feil, for hadde ikke du sagt til mamma at pappa misbrukte deg i tenårene, så hadde hun aldri sagt opp kontoen. Hun ble så lei seg at hun ikke orket å tenke på fremtiden, og mente hun heller skulle bruke de pengene på seg selv, fremfor slemme barn." Jeg husker også så vidt hvordan det var å fortelle henne det 5 år tidligere, at hun begynte å gråte og sa jeg løy, men at hun hadde sagt opp kontoen visste jeg ingenting om. Så her er jeg, ikke bare har jeg blitt misbrukt, men JEG får skylden for det. Skjønner? Og sånn er det med alle mennesker som har skadet meg. Det er ingen av dem som har selverkjennelse og samvittighet, og uansett hvor fint jeg ordlegger meg, får jeg alltid skylden. Så det jeg endelig begynner å innse da, er at jeg bare må holde meg unna dem, for så fort de får en liten inntreden i sjelen min så hiver de seg over og begynner å manipulere igjen. Og jeg orker rett og slett ikke mer! Jeg har faktisk sagt til alle som har skadet meg tidligere at jeg ikke vil ha noen mer kontakt før de kan innse hva de har gjort og komme ydmykt å be meg om tilgivelse - og det er de ikke i stand til. Så disse "trussel"mailene kommer i sånne sammenhenger, der jeg gjør et endelig oppgjør og virkelig vil at de skal forstå at de skal holde seg unna meg - og forstå hvor mye de har skadet meg.. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038214 Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Jeg har prøvd på det i årevis. For å ta et godt eksempel på hvor onde de er i min familie: Min søster giftet seg forrige høst. Jeg visste moren min hadde satt av penger hver måned til våre fremtidlige bryllup, så jeg spurte henne bare om foreldrene våre skulle betale hele bryllupet eller hvordan hun skulle ordne seg. Da sa hun følgende: "Nei, vi må faktisk LÅNE av mamma, fordi den kontoen ikke eksisterer lenger. Og det er din feil, for hadde ikke du sagt til mamma at pappa misbrukte deg i tenårene, så hadde hun aldri sagt opp kontoen. Hun ble så lei seg at hun ikke orket å tenke på fremtiden, og mente hun heller skulle bruke de pengene på seg selv, fremfor slemme barn." Jeg husker også så vidt hvordan det var å fortelle henne det 5 år tidligere, at hun begynte å gråte og sa jeg løy, men at hun hadde sagt opp kontoen visste jeg ingenting om. Så her er jeg, ikke bare har jeg blitt misbrukt, men JEG får skylden for det. Skjønner? Og sånn er det med alle mennesker som har skadet meg. Det er ingen av dem som har selverkjennelse og samvittighet, og uansett hvor fint jeg ordlegger meg, får jeg alltid skylden. Så det jeg endelig begynner å innse da, er at jeg bare må holde meg unna dem, for så fort de får en liten inntreden i sjelen min så hiver de seg over og begynner å manipulere igjen. Og jeg orker rett og slett ikke mer! Jeg har faktisk sagt til alle som har skadet meg tidligere at jeg ikke vil ha noen mer kontakt før de kan innse hva de har gjort og komme ydmykt å be meg om tilgivelse - og det er de ikke i stand til. Så disse "trussel"mailene kommer i sånne sammenhenger, der jeg gjør et endelig oppgjør og virkelig vil at de skal forstå at de skal holde seg unna meg - og forstå hvor mye de har skadet meg.. Arf. Merker at adrenalinet mitt stiger. Det er så typisk å gi deg dårlig samvittighet tilbake. Jævlig irriterende! Et annet tips er å skrive slike brev for å få det ut og ev brenne dem opp eller grave dem ned, lage en sermoni. Og fantasien og forestillingsevnen er fri. Det eneste du trenger å tenke på er hva du vil gjøre som kommer til å slå negativt tilbake på deg i fremtiden. Som å dra å banke opp noen kommer bare til å gå ut over deg igjen, eller direkte trusler. Meningen din og følelsene er frie. Du har full rett til å være sint på den/de det gjelder. Hvem er du mest sint på osv? Si det høyt eller skriv det. Et eller annet. Det er ikke farlig å være sint så lenge du ikke retter det mot deg selv eller andre. Det mener jeg helt bestemt. Gratulerer og stå på! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038236 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Overeat Skrevet 5. oktober 2004 Forfatter Del Skrevet 5. oktober 2004 Arf. Merker at adrenalinet mitt stiger. Det er så typisk å gi deg dårlig samvittighet tilbake. Jævlig irriterende! Et annet tips er å skrive slike brev for å få det ut og ev brenne dem opp eller grave dem ned, lage en sermoni. Og fantasien og forestillingsevnen er fri. Det eneste du trenger å tenke på er hva du vil gjøre som kommer til å slå negativt tilbake på deg i fremtiden. Som å dra å banke opp noen kommer bare til å gå ut over deg igjen, eller direkte trusler. Meningen din og følelsene er frie. Du har full rett til å være sint på den/de det gjelder. Hvem er du mest sint på osv? Si det høyt eller skriv det. Et eller annet. Det er ikke farlig å være sint så lenge du ikke retter det mot deg selv eller andre. Det mener jeg helt bestemt. Gratulerer og stå på! Truslene mine går som sagt mer på å stå frem og fortelle sannheten! Ødelegge mine foreldres flotte fasade, og andres flotte fasade. Og denne gangen tror jeg faktisk jeg vil blitt trodd. Så hevnen er konstruktiv på den måten, ikke meningen at jeg skal gjøre noe som vil skade meg selv i så måte! Men, den måten jeg skader meg selv på er: Jeg kjenner jeg gir de noe å tygge på, at de igjen kan få si: "Det er du som er syk og ikke jeg, et frisk menneske sier ikke sånn" - og selv om de ikke har tatt noe mer kontakt etter mine "terrrormailer" og heller ikke bor på samme sted som meg slik at jeg trenger å forholde meg til de eller andre som kjenner de, så har de fortsatt en veldig sterk mental makt over meg - akkurat som om de har flyttet inn i hjernen min. Men, jeg håper og tror, at jeg har sendt min siste mail av det slaget nå idag, og at jeg kan få kjenne at det er viktigere å reise seg opp igjen enn å få rett over sånne mennesker - for de vil alltid vinne uansett. Jeg tror den eneste måten jeg evt kan vinne på er å reise meg opp igjen, slutte å bry meg om hva de tenker om meg, og begynne å se meg selv for den jeg er! Jeg er bare så sint, så sint nå - for jeg ser jo helt klart at jeg er ei pen jente, fin og slank, intelligent, morsom og interessant å være sammen med osv. osv. Men på tross av det har jeg tillatt de å få meg til å føle det motsatte - og det og er jeg RASENDE for - hadde det i det minste vært noe i veien med meg, så jeg hadde hatt en GRUNN til å ha lave tanker om meg selv. Jeg er 27 år og de har fratatt meg hele min ungdomstid - da jeg skulle være lykkelig, forelske meg og leve bekymringsløst.. Jeg kjenner faktisk at jeg hater dem og x'n min. Vet du, x'n min sa rett ut til meg, rett etter at jeg hadde åpnet hjertet mitt for han og sagt at jeg elsket han at: "Jeg er ikke klar for å forplikte meg, men hadde Britney Spears fridd hadde jeg sagt ja med engang.." og "Hmm.. gleder meg til sommeren nå, da skal jeg være SINGEL og sitte å se på lettkledde damer som går forbi meg.." Hvis noen som leser innleggene mine vet hvor vondt det er å gå hele livet igjennom uten å bli elsket, og så - når man endelig møter noen som viser at de kanskje kommer til å elske en, åpner hjertet sitt og gir ALT av seg selv, for så å bli tråkket på og forkastet på en sånn måte? Man får liksom bare bekreftet enda engang at man ikke fortjener kjærlighet - selvom det ikke er sannheten. Så nå har jeg faktisk ikke vært i stand til å bli forelsket på et år snart, for x'n min knuste meg virkelig. Jeg går enda og tror at jeg bare kan glemme å få en kjæreste fordi jeg ikke er like pen som Britney - enda jeg VET jeg er ei pen jente! Og det gjør meg bare så forbanna! Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av alt sinnet mitt, DERFOR skrev jeg en mail der jeg sa jeg skulle knuse han idag! Jeg er riktignok ikke interessert i han lenger, ville aldri hatt han tilbake, men jeg ser bare så godt hvor mye han har "fucka" opp hodet mitt - og er rasende fordi han kan få gå videre uten noen anger og bare fortsette å leve livet og ha det bra! Skjønner? Tror kanskje dette blir litt usammenhengende - men er det noen som har noen råd til hvordan jeg kan bearbeide dette? For samtidig som jeg er sinna sliter jeg også med alle disse tankene på at jeg aldri vil finne en mann som vil bry seg om meg.. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038272 Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Truslene mine går som sagt mer på å stå frem og fortelle sannheten! Ødelegge mine foreldres flotte fasade, og andres flotte fasade. Og denne gangen tror jeg faktisk jeg vil blitt trodd. Så hevnen er konstruktiv på den måten, ikke meningen at jeg skal gjøre noe som vil skade meg selv i så måte! Men, den måten jeg skader meg selv på er: Jeg kjenner jeg gir de noe å tygge på, at de igjen kan få si: "Det er du som er syk og ikke jeg, et frisk menneske sier ikke sånn" - og selv om de ikke har tatt noe mer kontakt etter mine "terrrormailer" og heller ikke bor på samme sted som meg slik at jeg trenger å forholde meg til de eller andre som kjenner de, så har de fortsatt en veldig sterk mental makt over meg - akkurat som om de har flyttet inn i hjernen min. Men, jeg håper og tror, at jeg har sendt min siste mail av det slaget nå idag, og at jeg kan få kjenne at det er viktigere å reise seg opp igjen enn å få rett over sånne mennesker - for de vil alltid vinne uansett. Jeg tror den eneste måten jeg evt kan vinne på er å reise meg opp igjen, slutte å bry meg om hva de tenker om meg, og begynne å se meg selv for den jeg er! Jeg er bare så sint, så sint nå - for jeg ser jo helt klart at jeg er ei pen jente, fin og slank, intelligent, morsom og interessant å være sammen med osv. osv. Men på tross av det har jeg tillatt de å få meg til å føle det motsatte - og det og er jeg RASENDE for - hadde det i det minste vært noe i veien med meg, så jeg hadde hatt en GRUNN til å ha lave tanker om meg selv. Jeg er 27 år og de har fratatt meg hele min ungdomstid - da jeg skulle være lykkelig, forelske meg og leve bekymringsløst.. Jeg kjenner faktisk at jeg hater dem og x'n min. Vet du, x'n min sa rett ut til meg, rett etter at jeg hadde åpnet hjertet mitt for han og sagt at jeg elsket han at: "Jeg er ikke klar for å forplikte meg, men hadde Britney Spears fridd hadde jeg sagt ja med engang.." og "Hmm.. gleder meg til sommeren nå, da skal jeg være SINGEL og sitte å se på lettkledde damer som går forbi meg.." Hvis noen som leser innleggene mine vet hvor vondt det er å gå hele livet igjennom uten å bli elsket, og så - når man endelig møter noen som viser at de kanskje kommer til å elske en, åpner hjertet sitt og gir ALT av seg selv, for så å bli tråkket på og forkastet på en sånn måte? Man får liksom bare bekreftet enda engang at man ikke fortjener kjærlighet - selvom det ikke er sannheten. Så nå har jeg faktisk ikke vært i stand til å bli forelsket på et år snart, for x'n min knuste meg virkelig. Jeg går enda og tror at jeg bare kan glemme å få en kjæreste fordi jeg ikke er like pen som Britney - enda jeg VET jeg er ei pen jente! Og det gjør meg bare så forbanna! Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av alt sinnet mitt, DERFOR skrev jeg en mail der jeg sa jeg skulle knuse han idag! Jeg er riktignok ikke interessert i han lenger, ville aldri hatt han tilbake, men jeg ser bare så godt hvor mye han har "fucka" opp hodet mitt - og er rasende fordi han kan få gå videre uten noen anger og bare fortsette å leve livet og ha det bra! Skjønner? Tror kanskje dette blir litt usammenhengende - men er det noen som har noen råd til hvordan jeg kan bearbeide dette? For samtidig som jeg er sinna sliter jeg også med alle disse tankene på at jeg aldri vil finne en mann som vil bry seg om meg.. For en dust av en mann. Er ikke dette glimrende følelser å jobbe med hos den rette psykologen i tillegg til det du har klart på egen hånd? Jobbe mot å frigjøre deg. Du er i kontakt med følelsene dine og uttrykker dem veldig bra. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038312 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest en annen Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Jeg har prøvd på det i årevis. For å ta et godt eksempel på hvor onde de er i min familie: Min søster giftet seg forrige høst. Jeg visste moren min hadde satt av penger hver måned til våre fremtidlige bryllup, så jeg spurte henne bare om foreldrene våre skulle betale hele bryllupet eller hvordan hun skulle ordne seg. Da sa hun følgende: "Nei, vi må faktisk LÅNE av mamma, fordi den kontoen ikke eksisterer lenger. Og det er din feil, for hadde ikke du sagt til mamma at pappa misbrukte deg i tenårene, så hadde hun aldri sagt opp kontoen. Hun ble så lei seg at hun ikke orket å tenke på fremtiden, og mente hun heller skulle bruke de pengene på seg selv, fremfor slemme barn." Jeg husker også så vidt hvordan det var å fortelle henne det 5 år tidligere, at hun begynte å gråte og sa jeg løy, men at hun hadde sagt opp kontoen visste jeg ingenting om. Så her er jeg, ikke bare har jeg blitt misbrukt, men JEG får skylden for det. Skjønner? Og sånn er det med alle mennesker som har skadet meg. Det er ingen av dem som har selverkjennelse og samvittighet, og uansett hvor fint jeg ordlegger meg, får jeg alltid skylden. Så det jeg endelig begynner å innse da, er at jeg bare må holde meg unna dem, for så fort de får en liten inntreden i sjelen min så hiver de seg over og begynner å manipulere igjen. Og jeg orker rett og slett ikke mer! Jeg har faktisk sagt til alle som har skadet meg tidligere at jeg ikke vil ha noen mer kontakt før de kan innse hva de har gjort og komme ydmykt å be meg om tilgivelse - og det er de ikke i stand til. Så disse "trussel"mailene kommer i sånne sammenhenger, der jeg gjør et endelig oppgjør og virkelig vil at de skal forstå at de skal holde seg unna meg - og forstå hvor mye de har skadet meg.. Jeg tror du gjør rett i å kutte båndene til denne familien. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038428 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest en annen Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Jeg er helt enig, igjen, i alt du skriver. Men, noen ganger klarer jeg bare ikke å la hver - sånn som i stad skrev jeg DEN psyko mailen til en x der jeg faktisk truet han - ikke i kriminell forstand vel og merke;-) - men, en mer sånn "en dag skal jeg ta igjen og knuse deg som du har knust meg" setting. Jeg kjenner folk i hans bransje og kjenner jeg brenner etter å sverte navnet hans. Det er hans skyld at jeg er livredd for å elske noen igjen, det er hans skyld at jeg har piggene ute hver gang jeg møter en mann og dømmer de før de har fått en sjanse til å vise meg hvem de er. Og det gjør meg så rasende å tenke på at denne typen bare går videre med livet sitt, etter å ha forårsaket så mye smerte og skade hos meg, og har det GODT. Koser seg med venner, og ofrer meg ikke en tanke engang - faktisk, alt som skjedde mellom oss var min feil i hans øyne. Synes han fortjener en straff, og når de tankene tar overhånd ikke bare med han, men med andre, klarer jeg ikke å la hver å skrive en mail! Ikke det at jeg skriver masse mail, har vel bare skrevet 4-5 tilsammen i denne perioden til forskjellige personer som virkelig har skadet meg - og de har ihvertfall tatt "hintet" og holdt seg unna meg - men, jeg er som sagt bare så rasende over at disse menneskene skal få leve et så godt liv - når de har forårsaket meg så mye smerte - da får jeg lyst til å ta saken i egne hender og "straffe" de. Jeg vet at dette ikke er riktig fremgangsmåte, men jeg klarer bare ikke la hver når raseriet når en topp i minnene rettet mot personen jeg skriver til der og da. Jeg tror ikke du skal bekymre deg for disse hatmailene dine i det hele tatt, jeg tror de er en sunn reaksjon. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038430 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest tjohooo Skrevet 5. oktober 2004 Del Skrevet 5. oktober 2004 Jeg er helt enig, igjen, i alt du skriver. Men, noen ganger klarer jeg bare ikke å la hver - sånn som i stad skrev jeg DEN psyko mailen til en x der jeg faktisk truet han - ikke i kriminell forstand vel og merke;-) - men, en mer sånn "en dag skal jeg ta igjen og knuse deg som du har knust meg" setting. Jeg kjenner folk i hans bransje og kjenner jeg brenner etter å sverte navnet hans. Det er hans skyld at jeg er livredd for å elske noen igjen, det er hans skyld at jeg har piggene ute hver gang jeg møter en mann og dømmer de før de har fått en sjanse til å vise meg hvem de er. Og det gjør meg så rasende å tenke på at denne typen bare går videre med livet sitt, etter å ha forårsaket så mye smerte og skade hos meg, og har det GODT. Koser seg med venner, og ofrer meg ikke en tanke engang - faktisk, alt som skjedde mellom oss var min feil i hans øyne. Synes han fortjener en straff, og når de tankene tar overhånd ikke bare med han, men med andre, klarer jeg ikke å la hver å skrive en mail! Ikke det at jeg skriver masse mail, har vel bare skrevet 4-5 tilsammen i denne perioden til forskjellige personer som virkelig har skadet meg - og de har ihvertfall tatt "hintet" og holdt seg unna meg - men, jeg er som sagt bare så rasende over at disse menneskene skal få leve et så godt liv - når de har forårsaket meg så mye smerte - da får jeg lyst til å ta saken i egne hender og "straffe" de. Jeg vet at dette ikke er riktig fremgangsmåte, men jeg klarer bare ikke la hver når raseriet når en topp i minnene rettet mot personen jeg skriver til der og da. Han sa det var din feil, og du sier det er hans feil? Ikke gi opp, selv om du er ubeskrivelig sint. Prøv å gi deg selv den tid og rom du trenger, og ta i mot den hjelp du kan få. Det kan bli hardt, ikke gi opp. "The angry heart" er en fin bok. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038560 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bratz Skrevet 6. oktober 2004 Del Skrevet 6. oktober 2004 Hmmm.. Forskningsresultater viser litt forskjellige resultater på dette, noen mener at stresshormonene øker så mye i forbindelse med å "slå ut sinne" at det virker mot sin hensikt, andre, som deg, opplever at det fungerer som det skal. Jeg er litt forvirret i så måte, ettersom folk sier så mye forskjellig, men EN ting vet jeg fungerer strålende, og det er å GÅ. Så nå går jeg MINST en time hver dag, og føler jeg får frigjort mye sinne og vrangforestillinger om meg selv på den måten. Takk til alle dere som gir meg råd, kjenner at "trykket" letter ved at folk er imøtekommende og forståelsesfulle. Har nemlig søkt råd hos kristne, psykologer, "venner" m.m. i 10 år nå, og samtlige har bundet meg mer enn de har satt meg fri ved ikke å la meg få reagere på en naturlig måte. Jeg var faktisk innom ei som sies å være en fantastisk psykolog, som sa rett ut: "De bøkene du leser har jeg ingen tiltro til" - enda disse har solgt i millioneksemplarer og er skrevet av USA's mest annerkjente psykologer. - og enda disse har satt igang en prosess i meg som har gitt meg så mange aha-opplevelser at jeg noen ganger både har ledd og grått om hverandre av lettelse over at det endelig finnes noe som kan hjelpe meg. Jeg tror nok jeg bare har vært uheldig i møte med mennesker, ettersom jeg lett tiltrekker meg de som kun er ute etter å ødelegge andre - men, like fullt er det vondt når noen sier at man skal glemme og tilgi, og ikke få lov til å bearbeide følelsene sine. Det blir på en måte overgrep på overgrep, hvis noen skjønner hva jeg mener?? Så flott at dette tydeligvis er et forum der ingen prøver å manipulere meg, eller si at jeg tar feil - men heller gir meg råd der jeg ennå ikke har funnet svaret. Håper på mange flere innlegg - for det trenger jeg virkelig! Jeg synes du høres ut som et fornuftig,flott og utrolig sterkt menneske! Dette med mailene,det er da vel en naturlig reaksjon..du vil at de skal få svi for det de har gjort mot deg. Etterhvert nå vil du kjenne at du får ut hatet,og at de som har gjort deg vondt faktisk ikke er verdt verken tiden du bruker på å skrive mail,eller for ikke å snakke om skitten under skoene dine! Stå på videre,og ta herredømme over ditt eget liv. Ingen skal behandle deg sånn heretter ikke sant? Ta imot kjærligheten fra en som viser at han er den verdig. Man velger ikke familie,men man kan velge hvem man vil ha i livet sitt...Klem til deg. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1038897 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest tjohooo Skrevet 6. oktober 2004 Del Skrevet 6. oktober 2004 Jeg synes du høres ut som et fornuftig,flott og utrolig sterkt menneske! Dette med mailene,det er da vel en naturlig reaksjon..du vil at de skal få svi for det de har gjort mot deg. Etterhvert nå vil du kjenne at du får ut hatet,og at de som har gjort deg vondt faktisk ikke er verdt verken tiden du bruker på å skrive mail,eller for ikke å snakke om skitten under skoene dine! Stå på videre,og ta herredømme over ditt eget liv. Ingen skal behandle deg sånn heretter ikke sant? Ta imot kjærligheten fra en som viser at han er den verdig. Man velger ikke familie,men man kan velge hvem man vil ha i livet sitt...Klem til deg. "Skitten under skoa"... Synes det står mer respekt av å greie å opprettholde en viss grad av medmenneskelighet selv om man har blitt skikkelig tråkket på selv. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1039174 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bratz Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 "Skitten under skoa"... Synes det står mer respekt av å greie å opprettholde en viss grad av medmenneskelighet selv om man har blitt skikkelig tråkket på selv. Synes ikke den eller de som har misbrukt eller utført overgrep på henne skal få hennes medmenneskelighet jeg,nei det syns jeg virkelig ikke. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1039250 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Overeat Skrevet 11. oktober 2004 Forfatter Del Skrevet 11. oktober 2004 Jeg synes du høres ut som et fornuftig,flott og utrolig sterkt menneske! Dette med mailene,det er da vel en naturlig reaksjon..du vil at de skal få svi for det de har gjort mot deg. Etterhvert nå vil du kjenne at du får ut hatet,og at de som har gjort deg vondt faktisk ikke er verdt verken tiden du bruker på å skrive mail,eller for ikke å snakke om skitten under skoene dine! Stå på videre,og ta herredømme over ditt eget liv. Ingen skal behandle deg sånn heretter ikke sant? Ta imot kjærligheten fra en som viser at han er den verdig. Man velger ikke familie,men man kan velge hvem man vil ha i livet sitt...Klem til deg. Takk for konstruktive svar fra dere alle! Føler jeg har fått ut mye av sinnet jeg gikk og kjente på i forrige uke, og er inne i en ny epoke nå. For nå bare gråter jeg, holdt sikkert naboene våkne i flere timer igår;-) He, he.. Litt selvironi må man ha, men jeg gråter faktisk så jeg nesten ikke får puste noen ganger, og det verste akkurat nå, som jeg har vært nødt for å kutte ut mennesker som behandler meg dårlig fra livet mitt, er at jeg er MYE alene. Har selvfølgelig fortsatt noen venner, men er likevel mesteparten av tiden alene. Jeg er ikke redd for ensomhet, og vet også at jeg har kvaliteter som gjør meg i stand til å få venner lett, så denne alene-tiden er helt sikkert bare for en periode, MEN! Jeg blir bare så redd når jeg er så lei meg og i tillegg er alene. Jeg sliter ikke med selvmordstanker e.l., men jeg tenker så mye på hvordan jeg skal kunne komme meg opp igjen fra den dype bunnen.. Vil forresten heller ikke kalle dette for en depresjon, for jeg har fortsatt håp om at det finnes kjærlighet for meg og der fremme, men jeg er bare så trist, så trist. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1042197 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Overeat Skrevet 11. oktober 2004 Forfatter Del Skrevet 11. oktober 2004 Synes ikke den eller de som har misbrukt eller utført overgrep på henne skal få hennes medmenneskelighet jeg,nei det syns jeg virkelig ikke. Skjønner ikke helt hva diskusjonen mellom brantz og tjohooo går ut på, for jeg er liksom enig med dere begge. Jeg mener at de menneskene som har behandlet meg dårlig ikke er verdt skitten under skoa mine engang i så måte at jeg bare må tenke at alt de har sagt til meg mister sin kraft fordi det er verdiløse ord fra dårlige mennesker. Skjønner? Men, jeg er også enig i at jeg skal beholde min medmenneskelighet i møte med mennesker som ikke har gjort meg noe, og du tror jeg jeg gjør og. Jeg tar ikke ut sinnet mitt på uskyldige mennesker. Jeg er rasende,ja, og veldig, veldig trist samtidige, MEN! jeg behandler ikke kollegaer eller venninner dårlig av den grunn, prøver å være så hyggelig og imøtekommende som jeg bare kan i denne prosessen jeg er i. Føler det som om jeg "svømmer under vann" på jobb, for å bruke et banalt bilde. At jeg er trist og sint hjemme, men så fort jeg kommer inn døren på jobben trekker jeg pusten dypt, setter på meg et smil og sier til meg selv - bare 8 timer til du kan få lov til å gråte igjen nå - dette klarer du! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160459-sinna/#findComment-1042289 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.