Hva skal jeg gjøre?

[22jente]

Jeg er og har altid vert det man kaller en "snill pike", har aldri gjort noe galt, gjør det folk ber meg om og er rolig, tilbaketrukken og.....snill.

Har altid fra jeg var liten vert sjenert og hatt dårlig selvtillit. Da jeg ble 17-18 år bestemte jeg meg for å prøve å overvinne dette og gikk inn for å gjøre meg mindre sjenert enn det jeg egentlig er, jeg tok utdanning, fikk jobb (vikariat) så jeg fungerte forholdsvis greit.

Nå føler jeg at jeg har fått et "tilbakeslag" som er verre enn noen gang. Vikariatet var ferdig i juli-04, og siden da føler jeg alt har gått nedover. Orker ikke engasjere meg i noe, tar ikke kontakt med venner, sitter inne hele dagen og gjemmer meg, vil ikke at noen skal se at jeg ikke har noen jobb å gå til. Føler meg dum, liten og alene. Har søkt på alt jeg finner av jobber, men har til nå ikke fått noen positiv respons, har blitt innkalt til et intervju, men fikk ikke jobben. Det fikk meg til å føle meg enda mer unyttig. Orker nesten ikke sende mer søknader, tenker bare at de vil ikke ha meg uansett, jeg er ikke god nok til denne jobben, osv.

På grunn av dette bekymrer jeg meg dag og natt for økonomien, får dagpenger, men det utgjor ikke halvparten av det jeg tjente når jeg jobbet, og jeg klarer ikke slappe av når jeg vet at det kommer regninger i posten.

I tilleg til dette har lillesøsteren min nylig havnet på kjøret, noe som gjør at jeg får enda mer å bekymre meg over

i tillegg til jobb og penger, hver gang jeg prater med mine foreldre får jeg altid høre om det min søster har vert borti og hennes problemer, og bare en sjelden gang spør de hvordan jeg har det. Jeg har altid klart meg selv, og vert voksen og ansvarsfull, så tror ikke de aner at jeg har det såpass vanskelig som det jeg har det nå. Vil ikke gi beskjed selv, for jeg mener de har mer enn nok med å prøve å hjelpe søsteren min nå, så vil ikke komme med mine problemer oppå det hele.

Har de siste to månedene slitt med å få sove om kveldene, sovner halv 4 -4 hvis jeg er heldig, men har mange ganger ligget til 6-7.. Legger meg senest 23, men vet når jeg legger meg at jeg kommer til å ligge lenge før jeg sovner, ser hverken tv eller leser, men likevel ligger jeg bare og vrir meg.

Alt til sammen, jobb, penger, min søster og det å ikke få sove tar på meg. Føler meg altid uopplagt og nedstemt.

Bor sammen med verdens beste samboer, men vil ikke la mine problemer uroe han, så jeg har ingen å lette meg til. Føler behov for å få prate ut, få gråte og lette på trykket, men jeg vet ikke til hvem... For å sitte innegrodd i leiligheten og bare tenke og fundere hele dagen tror jeg ikke jeg orker stort lenger (jeg er ikke suicidal)jeg vil bare ha noen og åpne meg til, men sånn som økonomien min er nå, har jeg ikke råd til å gå til psykolog.

Er det mulighet for å få gratis psykologtime? og vil det i såfall stå i papirene mine resten av livet?

Vil bli "normal" igjen, være blid og opplagt, ha kontakt med venner, rett og slett fungere som et oppegående menneske.

Er jeg bare tåpelig som synes alt er trist og vanskelig? Har vart innesluttet og holdt tilbake følelser hele livet, men nå er toppen nådd, orker ikke gruble mer. Vil helst ikke gå til fastlegen min, vil bare føle meg som en hypokonder som synes synd på meg selv...

[Gjest en annen]

1) Antagelig har du en depresjon av en eller annen grad.

2) Du har slitt og sliter med konstant mindreverdighetsfølelse.

3) Du føler et behov for å snakke ut om det med noen.

Alle tre punktene er gode argumenter for at du oppsøker psykolog. Fastlegen din kan henvise deg, da vil det ikke koste mer enn ca. 1500 i året. Det vil selvsagt ikke sto noe sted, annet enn i journalene. Du må anatgelig regne med en del ventetid før du kommer inn hos psykolog.

[Bratz]

Det høres ut som en depresjon du har.Dette er noe som kan ramme de fleste en eller flere ganger i livet.

Psykolog kan sikkert være et alternativ,men dessverre er det lang ventetid,for det er mange som er deprimerte i Norge.Har hørt at det skal være mulig å få komme inn til tredjeårige psykologistudenter og at dette skal være gratis,men det må du evt.prate med legen din om.Har du en god venninne eller en annen venn?

Spør om hun/han kan bli med å gå en tur.Lett på sløret,det verste man kan gjøre er å legge lokk på følelsene sine,dette kan føre til at du drar det med deg i bagasjen til senere i livet.

Det er ikke flaut å ha det tungt i perioder,de fleste har det.Til og med fastlegen min(og kanskje din?)

Lykke til!Du er masse

verdt!!

Snakk med samboeren din.Du blir overrasket over hvor mye støtte du vil finne.Klem.