Gjest Uttafor Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 Begynner å bli ganske oppgitt nå. For n'te dag sitter jeg foran pc'en og skal skrive en veldig viktig rapport. Jeg vet det er viktig at det blir gjort; jeg har satt av tid til å gjøre det, jeg syns til og med det er ganske interessant og alt ligger til rette for en produktiv dag. Og hva skjer? Dagene går og jeg snegler meg avgårde rundt grøten. Leser en side om dagen, lager et fint skjema hvor alle konseptene er mappet opp mot artiklene, har møter med veileder, men skrive ikke et ord. Dette er det viktigste jeg gjør etter 4 års universitetsutdannelse. Det er det eneste jeg virkelig MÅ gjøre dette semesteret; jeg har tid og lyst, har valgt en oppgave som ikke er over evne, og alt ser bra ut. Helt til jeg prøver å fokusere og konsentrere meg. Det tar meg maks en halv time før jeg har begynt å gjøre noe helt annet igjen; lese nyhetene, vaske opp, trene osv osv osv. Dagene flyr og deadline nærmer seg. Og jeg har forsatt ikke kommet lenger enn halvveis i disposisjonen. Det har tatt meg siden begynnelsen av august. Jeg har alltid jobbet etter skippertaksmetoden. Og den har forsåvidt fungert bra hele veien. Forskjellen er at da har jeg alltid hatt litt mindre bulker å komme gjennom. Dette semesteret har jeg EN eneste deadline der alt skal være klart. Har på følelsen av at skippertak de siste 2 dagene ikke kommer til å fungere nå... Har forsøkt før og komme meg over dette, og har har hørt mange gode råd: Ikke ha urealistiske mål, ta pauser med jevne mellomrom, finn en hobby du kan ha som avveksling, ta helt fri når du har bestemt deg for å ta fri, få nok søvn, drikk masse vann, varier arbeidssituasjonen, tren for å få overskudd, få nok frisk luft, velg et emne du er interessert i, b lablabla. Jeg trener aerobic, leser skjønnlitteratur på bussen, sover 8 timer hver natt, tar meg helt fri innimellom, har avbrekk ute i frisk luft, prøver å bytte på å sitte på skolen, hjemme og biblioteket. Fremdeles blir ikkeno gjort og jeg sovner over artiklene enda jeg ikke var trøtt før jeg begynte. Til og med når jeg trener mister jeg fokus. Jeg får til trinnene, men syns de er kjedelige. På konsert ser jeg ut i luften og etterpå har jeg glemt både hva bandet het og hvilke sanger de spilte. Jeg drar på ferie til paradis, men sitter ved leirbålet og irriterer meg over at gitarspilleren synger falskt. Hvis jeg prøver å erindre tidligere opplevelser, husker jeg bare bleke bilder, som om jeg så det på film. Kan kanskje sammenligne det med følelsen av å ikke være til stede i sitt eget liv. Jeg gikk til psykolog en gang i uka i nesten 2 år (sluttet for 1 år siden fordi jeg flyttet), men føler ikke jeg fikk noe ut av det. Egentlig husker jeg ikke så mye av det. Det ble bare nok en ting i rekka over ting jeg gjorde som skulle være bra for meg, men som meg som jeg ikke klarte å utnytte til det fulle. Det ble aldri diagnosert noen depresjon, men hun nevnte i en time at jeg kunne vurdere noen piller. De ble aldri nevnt igjen, uten at jeg vet hvorfor. Syns å huske en test hun gjorde viste noe om tendenser til angst. Vi fant aldri ut hva det kunne innebære. Noe av det som bekymrer meg mest er mangel på glede. Hvorfor klarer jeg ikke finne noen hobby? Hvorfor klarer jeg ikke se for meg meg selv i noen jobbsituasjon når jeg er ferdig med å studere? Det er akkurat som om jeg har glemt å drømme, glemt å kjenne på hva jeg har lyst til å gjøre. Psykologen sa en ting som jeg husker; at hun trodde jeg en gang hadde begynt å stenge følelsene ute og at jeg var blitt så god til det at jeg hadde glemt hvordan det var å lytte til seg selv. Det høres jo ut som en fin teori som kunne passe, men det hjelper meg ikke mye, for jeg har ikke en gang fokus nok til å prøve å lytte etter de. Sammenlignet med folk som virkelig lider er det egentlig litt flaut å klage.. Tror til og med det er mange som er misunnelige på min livssituasjon. Så hvorfor kan jeg ikke nyte alt det gode? For øyeblikket har jeg ikke så store krav engang; hvorfor kan jeg ikke bare skrive denne interessante oppgaven det er meningen at jeg skal gjøre? Oppgitt hilsen fra ei som føler seg litt uttafor 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
fuji1365380447 Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 Du beskriver deg selv som litt uttafor deg selv - at du liksom ikke opplever hverdagen din. Jeg ville anbefale deg å prøve yoga som treningsform. Yoga fokuserer mye på hvordan du opplever deg selv her og nå. Det kan være nyttige teknikker for deg å lære. Eller vil jeg bare si at så lenge du tenker på oppgaven som den "ultimate kuliminasjon" av din utdannelsen, så blir det for stort. Tenk på det som en arbeidsoppgave som skal gjøres - hverkem mer eller mindre. Tro meg, når du er ferdig med utdannelsen din, er det ikke mange som vil bry seg om oppgaven din. Men det betyr ikke at det ikke er viktig at du gjør oppgaven skikkelig. Nesten alle arbeisoppgaver her i verden, blir meningsløse i den store sammenhengen. Vi er alle små hjul i et kjempestort maskineri. Men det betyr ikke at livet ikke er viktig! Det er de små tingene som betyr noe. Hverdagen. Lukten av våt skogbunn når det nettopp har regnet. Latteren til noen du er glad i. Den gode følelsen i kroppen når du er fysisk sliten etter trening. Du bør lære deg å fokusere mer på hvordan DU følels og har det i hverdagen - ikke hvordan det kommer til å bli eller skulle vært. Hvordan kjennes nakken din ut nå? Hvordan følels det å ta to dype åndedrett -og fylle lungene med luft? Hva gjør deg glad? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1039263 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Uttafor Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 fuji skrev (På 7.10.2004 den 8.38): Du beskriver deg selv som litt uttafor deg selv - at du liksom ikke opplever hverdagen din. Jeg ville anbefale deg å prøve yoga som treningsform. Yoga fokuserer mye på hvordan du opplever deg selv her og nå. Det kan være nyttige teknikker for deg å lære. Eller vil jeg bare si at så lenge du tenker på oppgaven som den "ultimate kuliminasjon" av din utdannelsen, så blir det for stort. Tenk på det som en arbeidsoppgave som skal gjøres - hverkem mer eller mindre. Tro meg, når du er ferdig med utdannelsen din, er det ikke mange som vil bry seg om oppgaven din. Men det betyr ikke at det ikke er viktig at du gjør oppgaven skikkelig. Nesten alle arbeisoppgaver her i verden, blir meningsløse i den store sammenhengen. Vi er alle små hjul i et kjempestort maskineri. Men det betyr ikke at livet ikke er viktig! Det er de små tingene som betyr noe. Hverdagen. Lukten av våt skogbunn når det nettopp har regnet. Latteren til noen du er glad i. Den gode følelsen i kroppen når du er fysisk sliten etter trening. Du bør lære deg å fokusere mer på hvordan DU følels og har det i hverdagen - ikke hvordan det kommer til å bli eller skulle vært. Hvordan kjennes nakken din ut nå? Hvordan følels det å ta to dype åndedrett -og fylle lungene med luft? Hva gjør deg glad? De tilbyr yoga på treningssenteret mitt, men jeg har aldri vurdert det seriøst. Har vanskelig for å se for meg hvordan jeg skal klare å holde fokuset på å føle meg selv her og nå, når jeg ikke klarer holde fokus om en fin sang en gang. Dessuten er yoga så trendy her jeg bor, og jeg hadde ikke lyst til å være en del av den "gjengen".. Men jeg skal prøve å legge bort fordommene og gi det en sjans. Kommer ikke til å ofre fettforbrenning for pusteteknikk, men jeg kan ta babysteg og gå etter en vanlig trening til å begynne med. Mange, lange timer over laptopen gjør meg anspent, og nakken er stortsett sliten og litt stiv. 2 dype åndedrett gjør meg litt stressa. Jeg får en urolig følelse i magen av det og føler mest for å fortsette å late som om jeg er opptatt med viktigere ting. Jeg pleide å tro karuseller gjorde meg glad, men etter å ha vært i en stor fornøyelsespark i sommerferien måtte jeg innrømme jeg stilte meg ganske likegyldig til det også, og brukte mye av turen på å hysje på kjæresten som hylte ved siden av meg. Jeg blir glad når han holder rundt meg og bruker alt sitt fokus på å stryke meg over ryggen (passe egoistisk)... En sjokoladebit har en bitter ettersmak av mere trening, en oppgave levert minner meg på hva jeg kunne gjort bedre, en ferietur gir meg følelsen av å ikke passe inn med resten av gruppen, en tur i sola nytes fordi den gir meg bedre farge, men gjør meg stressa fordi jeg egentlig burde gjort no mer fornuftig, en betroelse til en venninne minner meg på at "alle andre" også har det sånn og gir meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke skjønner det, en sen video gjør meg sliten neste morgen, en ny genser fyller kleskapet med enda mer jeg ikke trenger og tapper kontoen... Det er et veldig vanskelig spørsmål. Det er mange ting jeg føler burde gjøre meg glad, som jeg, i gitt situasjon, stiller meg veldig likegyldig til. Men det er vanskelig å si om det er fordi det rett og slett ikke gjør meg glad eller fordi jeg ikke kjenner etter ordentlig... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1039290 Del på andre sider Flere delingsvalg…
fuji1365380447 Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 Uttafor skrev (På 7.10.2004 den 9.16): De tilbyr yoga på treningssenteret mitt, men jeg har aldri vurdert det seriøst. Har vanskelig for å se for meg hvordan jeg skal klare å holde fokuset på å føle meg selv her og nå, når jeg ikke klarer holde fokus om en fin sang en gang. Dessuten er yoga så trendy her jeg bor, og jeg hadde ikke lyst til å være en del av den "gjengen".. Men jeg skal prøve å legge bort fordommene og gi det en sjans. Kommer ikke til å ofre fettforbrenning for pusteteknikk, men jeg kan ta babysteg og gå etter en vanlig trening til å begynne med. Mange, lange timer over laptopen gjør meg anspent, og nakken er stortsett sliten og litt stiv. 2 dype åndedrett gjør meg litt stressa. Jeg får en urolig følelse i magen av det og føler mest for å fortsette å late som om jeg er opptatt med viktigere ting. Jeg pleide å tro karuseller gjorde meg glad, men etter å ha vært i en stor fornøyelsespark i sommerferien måtte jeg innrømme jeg stilte meg ganske likegyldig til det også, og brukte mye av turen på å hysje på kjæresten som hylte ved siden av meg. Jeg blir glad når han holder rundt meg og bruker alt sitt fokus på å stryke meg over ryggen (passe egoistisk)... En sjokoladebit har en bitter ettersmak av mere trening, en oppgave levert minner meg på hva jeg kunne gjort bedre, en ferietur gir meg følelsen av å ikke passe inn med resten av gruppen, en tur i sola nytes fordi den gir meg bedre farge, men gjør meg stressa fordi jeg egentlig burde gjort no mer fornuftig, en betroelse til en venninne minner meg på at "alle andre" også har det sånn og gir meg dårlig samvittighet fordi jeg ikke skjønner det, en sen video gjør meg sliten neste morgen, en ny genser fyller kleskapet med enda mer jeg ikke trenger og tapper kontoen... Det er et veldig vanskelig spørsmål. Det er mange ting jeg føler burde gjøre meg glad, som jeg, i gitt situasjon, stiller meg veldig likegyldig til. Men det er vanskelig å si om det er fordi det rett og slett ikke gjør meg glad eller fordi jeg ikke kjenner etter ordentlig... Jeg er enig i at yoga er litt for trendy akkurat nå - og jeg vil ikke anbefale deg å gå på en yoga-time på Sats - det er sikkelig dårlige greier. Jeg har drevet med yoga i nesten ti år, og vet at det har god effekt på å relatere til virkeligheten og kroppen og her og nå. Men det gir ikke noe quick-fix - det er en opplevelse som tar lang tid og som krever at du jobber med deg selv. Jeg ville anbefale enten Yogaskolen i Oslo: www.yogaskolen.org eller Oslo Yoga på Sagene hvis du bor i Oslo, da... Lykke til. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1039292 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Uttafor Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 fuji skrev (På 7.10.2004 den 9.23): Jeg er enig i at yoga er litt for trendy akkurat nå - og jeg vil ikke anbefale deg å gå på en yoga-time på Sats - det er sikkelig dårlige greier. Jeg har drevet med yoga i nesten ti år, og vet at det har god effekt på å relatere til virkeligheten og kroppen og her og nå. Men det gir ikke noe quick-fix - det er en opplevelse som tar lang tid og som krever at du jobber med deg selv. Jeg ville anbefale enten Yogaskolen i Oslo: www.yogaskolen.org eller Oslo Yoga på Sagene hvis du bor i Oslo, da... Lykke til. Tusen takk. Jeg hadde så lyst til å få diagnosert depresjon en stund, fordi da kunne jeg i det minste føle meg litt spesiell og ikke bare som nok et hverdagsmenneske med luksusproblemer... Men det er vel kanskje det jeg er... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1039297 Del på andre sider Flere delingsvalg…
fuji1365380447 Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 Uttafor skrev (På 7.10.2004 den 9.43): Tusen takk. Jeg hadde så lyst til å få diagnosert depresjon en stund, fordi da kunne jeg i det minste føle meg litt spesiell og ikke bare som nok et hverdagsmenneske med luksusproblemer... Men det er vel kanskje det jeg er... De fleste menneskers problemer blir små i forhold til sult i Afrika eller krybbedød... Jeg syntes at du skulle ta dine egne problemre på alvor, SAMTDIG som du vet innerst inne at du lever et relativt godt liv. Jeg tror ikke at en depresjonsdiagnose ville hjelpe deg nevneverdig - jeg tror mest på (av egen erfaring) å ta tak i livet sitt selv. Det finnes selvsagt noen som faller så dypt ned at de ikke klarer å håndtere livet sitt, og de trenger professjonel hjelp. Jeg tror ikke at du er en av dem, selv om alle nok til tider kan ha nytte av en god psykolog... Jeg tror du trenger å undersøke hva det er du egentlig vil - og hva som gjør deg levende. Og du trenger å jobbe med fokuset ditt. Kanskje du burde ta på deg å hjelpe andre? Melde deg inn i Røde Kors eller noe - det kan gi en bedre realitetsforståelse for hva som er viktig? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1039352 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjør det nå! Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 Det virker på meg som om du er en smule perfeksjonist? Med det mener jeg at du hele tiden søker det ultimate øyeblikk for inspirasjonen flommer over deg og du får gjort det du skal, eller at du må føle så stort press at du ikke lenger har noe valg. I ditt tilfelle så tror jeg at du skal prøve å strukturere deg ved å dele opp oppgaven slik at den ikke blir så overveldene når du skal ta fatt på opppgaven, skjønner du? Ikke glem å sette tidsfrister og sette av tid til dette. Du må kanskje også gjøre noe med prioriteringene. En måte å komme i gang er bare å begynne å skrive i et tomt dokument i noen minutter om hva som helst og du har kanskje brutt din .. skrive-vegring. Give it a try og prøv å ikke finne flere unnskyldninger på å ikke komme i gang... Det må være utrolig frustrerende å påføre deg så mye stress og dårlig samvittighet. Ønske deg lykke til. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1039355 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest z253 Skrevet 7. oktober 2004 Del Skrevet 7. oktober 2004 Uttafor skrev (På 7.10.2004 den 9.43): Tusen takk. Jeg hadde så lyst til å få diagnosert depresjon en stund, fordi da kunne jeg i det minste føle meg litt spesiell og ikke bare som nok et hverdagsmenneske med luksusproblemer... Men det er vel kanskje det jeg er... Det du skrev der med at du kanjse ville hatt en diagnoes får meg til å undres litt på om du kansje trenger noen å identifisere deg med. Vidre skrev du at du følte deg utenfor gruppen du var sammen med på ferie eller noe slikt. Det er lett å ta avstand ifra alle andre, ihvertfall i en så individulaistisk rettet tidsalder som det etterhvert har blitt nå. Jeg tror det er viktig å føle tilhørlighet med andre og mener egentlig at det ikke er noen motsetning mellom dette og det å være "individualist". En setter seg liksom utenfor, føler at en ikke passer inn på en måte, gjør tingene, men de gir ikke noen videre glede fordi en ikke gjør det sammen med andre bare med dem. Vet ikke om noen forstår hva jeg mener og om dette passer for deg, men det var ihvertfall noen tanker jeg gjorde meg da jeg leste dette... Ihverfall, luksusproblemer er ville jeg ikke kalle det... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1039714 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Uttafor Skrevet 9. oktober 2004 Del Skrevet 9. oktober 2004 z253 skrev (På 7.10.2004 den 16.57): Det du skrev der med at du kanjse ville hatt en diagnoes får meg til å undres litt på om du kansje trenger noen å identifisere deg med. Vidre skrev du at du følte deg utenfor gruppen du var sammen med på ferie eller noe slikt. Det er lett å ta avstand ifra alle andre, ihvertfall i en så individulaistisk rettet tidsalder som det etterhvert har blitt nå. Jeg tror det er viktig å føle tilhørlighet med andre og mener egentlig at det ikke er noen motsetning mellom dette og det å være "individualist". En setter seg liksom utenfor, føler at en ikke passer inn på en måte, gjør tingene, men de gir ikke noen videre glede fordi en ikke gjør det sammen med andre bare med dem. Vet ikke om noen forstår hva jeg mener og om dette passer for deg, men det var ihvertfall noen tanker jeg gjorde meg da jeg leste dette... Ihverfall, luksusproblemer er ville jeg ikke kalle det... Jeg kjenner meg igjen i det du skriver; følelsen av å ikke passe inn og av å være alene selv med masse mennesker rundt. Jeg går på middager uten egentlig å ha lyst, og har det sånn passe bra -men jeg hadde hatt det likedann hjemme. Går alltid tidlig hjem fra festen fordi alt virker så meningsløst, og hvis jeg anstrenger meg veldig hardt for å snakke om noe annet enn overfladiske ting, ender jeg opp med å si ting jeg ikke mener, bare fordi de passer inn uansett. Jeg er veldig mye alene, men velger det jo selv. Sosiale settinger, gjør meg fort enda mer ensom enn det. Lurer på om jeg på veien mot å finne meg selv, endte opp med å gå meg vill og miste meg istedet. Det var vel da man skulle hatt gode venner til å si ifra..? Har mange bekjente og mange jeg også vil kalle venner, men det er jo få (ingen?) av dem som virkelig kjenner meg... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1040906 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Uttafor Skrevet 9. oktober 2004 Del Skrevet 9. oktober 2004 fuji skrev (På 7.10.2004 den 10.37): De fleste menneskers problemer blir små i forhold til sult i Afrika eller krybbedød... Jeg syntes at du skulle ta dine egne problemre på alvor, SAMTDIG som du vet innerst inne at du lever et relativt godt liv. Jeg tror ikke at en depresjonsdiagnose ville hjelpe deg nevneverdig - jeg tror mest på (av egen erfaring) å ta tak i livet sitt selv. Det finnes selvsagt noen som faller så dypt ned at de ikke klarer å håndtere livet sitt, og de trenger professjonel hjelp. Jeg tror ikke at du er en av dem, selv om alle nok til tider kan ha nytte av en god psykolog... Jeg tror du trenger å undersøke hva det er du egentlig vil - og hva som gjør deg levende. Og du trenger å jobbe med fokuset ditt. Kanskje du burde ta på deg å hjelpe andre? Melde deg inn i Røde Kors eller noe - det kan gi en bedre realitetsforståelse for hva som er viktig? Prøvde forresten Yoga i dag... Han så veldig Yoga ut (hvis du skjønner hva jeg mener?) han som hadde timen, selv om det bare var på et treningsstudio. Prøvde ganske hardt å like det til og med, men når vi begynte å gjøre øvelser ved navn som å bygge fjell og kobra og hesten, mot de 12 solhusene (eller hva det var han klate det), begynte jeg å tøye ut istedet. 15 min før timen var ferdig gav jeg opp og gikk ut for å ta situps istede. Forhåpningene var kanskje litt høye, samtidig som otivasjonen var lav. Jeg visste jo det ikke kom til å være noen mirakel medisin, men forventet meg vel å bli revet litt mer med. Jeg tror jeg hadde hatt godt av å prøve å redde verden litt ja, for å sette ting litt i perspektiv. Har aldri engasjert meg i noen frivillig organisasjon fordi jeg alltid har prioritert å jobbe for å tjene penger eller trene istedet. Men så lenge det bare er 24 timer i døgnet og jeg lever på studielån, er det vanskelig å se for seg at det kommer til å skje i nær fremtid. Tanken er veldig god, men jeg vet at jeg ikke vil trene mindre eller ofre sårt inntjente penger for å få tida. Det er alltid skolegangen det vil gå ut over, og den lider allerede nok som den gjør. Føler meg litt utakknemlig her jeg sitter å leser hva jeg skriver, men lar ordene ta meg. Jeg liker fortsatt å tro at man kan få mer ut av å si det man føler enn å være høflig. Har tusen argumenter i forsvar og vet visst alltid best selv. Kanskje det er derfor jeg aldri kommer videre? Noen ganger lurer jeg på om jeg er blitt så vant til min egen misnøye at jeg saboterer alle forsøk på hjelp. Det krever nok ganske mye å se seg selv i øynene og innse alt man gjør feil også... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1040917 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Uttafor Skrevet 9. oktober 2004 Del Skrevet 9. oktober 2004 Gjør det nå! skrev (På 7.10.2004 den 10.41): Det virker på meg som om du er en smule perfeksjonist? Med det mener jeg at du hele tiden søker det ultimate øyeblikk for inspirasjonen flommer over deg og du får gjort det du skal, eller at du må føle så stort press at du ikke lenger har noe valg. I ditt tilfelle så tror jeg at du skal prøve å strukturere deg ved å dele opp oppgaven slik at den ikke blir så overveldene når du skal ta fatt på opppgaven, skjønner du? Ikke glem å sette tidsfrister og sette av tid til dette. Du må kanskje også gjøre noe med prioriteringene. En måte å komme i gang er bare å begynne å skrive i et tomt dokument i noen minutter om hva som helst og du har kanskje brutt din .. skrive-vegring. Give it a try og prøv å ikke finne flere unnskyldninger på å ikke komme i gang... Det må være utrolig frustrerende å påføre deg så mye stress og dårlig samvittighet. Ønske deg lykke til. Perfeksjonistisk? Ja, det kan nok godt være.. Stress og dårlig samvittighet er de to følelsene jeg kjenner bedre enn noen andre, men hvordan skal jeg forandre det? Jeg prøver og prøver og prøver og dele det opp i mindre biter, lager fine, oppnåelige diagram for hva som skal gjøres når og sier til veileder at hun skal være streng med meg så jeg overholder de interne fristene våre. Men hjernen vet for godt at det egentlig ikke er viktig å overholde dem. Tidsfrister satt av meg selv blir ikke tatt like seriøst som en sensur, og de er alltfor lette å forskyve. Og forsyve og forskyve og f... Fikk "skrive tull i noen minutter for å komme i gang" trikset av en venninne også, som var overraske over hvor godt det hadde hjulpet på henne. Var ganske optimistisk, skrev to avsnitt med tanker og tull uten å bry meg om referanser, men så stoppet det igjen. Vet så godt at jeg prøver å lure meg selv, og ender opp med å sabotere det ved å la den dårlige samvittigheten for å ikke gjøre en skikkelig jobb ta over. Jeg har fremdeles tusen unnskyldninger til for å ikke komme i gang... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1040922 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjør det nå! Skrevet 11. oktober 2004 Del Skrevet 11. oktober 2004 Uttafor skrev (På 9.10.2004 den 14.03): Perfeksjonistisk? Ja, det kan nok godt være.. Stress og dårlig samvittighet er de to følelsene jeg kjenner bedre enn noen andre, men hvordan skal jeg forandre det? Jeg prøver og prøver og prøver og dele det opp i mindre biter, lager fine, oppnåelige diagram for hva som skal gjøres når og sier til veileder at hun skal være streng med meg så jeg overholder de interne fristene våre. Men hjernen vet for godt at det egentlig ikke er viktig å overholde dem. Tidsfrister satt av meg selv blir ikke tatt like seriøst som en sensur, og de er alltfor lette å forskyve. Og forsyve og forskyve og f... Fikk "skrive tull i noen minutter for å komme i gang" trikset av en venninne også, som var overraske over hvor godt det hadde hjulpet på henne. Var ganske optimistisk, skrev to avsnitt med tanker og tull uten å bry meg om referanser, men så stoppet det igjen. Vet så godt at jeg prøver å lure meg selv, og ender opp med å sabotere det ved å la den dårlige samvittigheten for å ikke gjøre en skikkelig jobb ta over. Jeg har fremdeles tusen unnskyldninger til for å ikke komme i gang... For meg virker det som om du bruker ufattelig mye tid på bare å tilrettelegge for det du skal gjøre til enhver tid? Jeg tror du må slutte å tenke og i stedet bare gjøre det! Du vil i hvertfall føle deg bedre hvis du slutter å bebreide deg selv og heller pushe deg i gang. Når du skrev dette innlegget, hvordan tenkte du da? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1042023 Del på andre sider Flere delingsvalg…
vetsj Skrevet 11. oktober 2004 Del Skrevet 11. oktober 2004 z253 skrev (På 7.10.2004 den 16.57): Det du skrev der med at du kanjse ville hatt en diagnoes får meg til å undres litt på om du kansje trenger noen å identifisere deg med. Vidre skrev du at du følte deg utenfor gruppen du var sammen med på ferie eller noe slikt. Det er lett å ta avstand ifra alle andre, ihvertfall i en så individulaistisk rettet tidsalder som det etterhvert har blitt nå. Jeg tror det er viktig å føle tilhørlighet med andre og mener egentlig at det ikke er noen motsetning mellom dette og det å være "individualist". En setter seg liksom utenfor, føler at en ikke passer inn på en måte, gjør tingene, men de gir ikke noen videre glede fordi en ikke gjør det sammen med andre bare med dem. Vet ikke om noen forstår hva jeg mener og om dette passer for deg, men det var ihvertfall noen tanker jeg gjorde meg da jeg leste dette... Ihverfall, luksusproblemer er ville jeg ikke kalle det... Eg kjenner meg igjen i absolutt alt det Uttafor skriv om seg sjølv. Skulle tru det var meg sjølv. Eg har diagnosen manisk-depressiv, men er mest plaga med depresjonen og den sosiale angsten. Depresjonen klarar eg å leve med, men problemet er forholdet til andre. Og det har gjort meg til ein einsom mann. Eg klarar ikkje å relatere til andre lenger. Eg før dårlig samvittigheit liskom for at eg ikkje heilt klarar å interessere eller konsentrere meg om kva andre fortel og føler seg. De i siste åra har alt liksom dreid seg om meg sjølv og korleis eg føler det, og eg klarar ikkje å bryte den trenden. Det har kosta meg eit sambuarskap. Og eg er ekstremt flink til å planlegge, men å få utført ting er ofte ein anstrengelse av ein annan dimensjon. Alt anna enn det som skal gjerast opptar meg som regel. Eg er motivert for forandring, men eg veit ikkje korleis eg skal gå fram for å forandre meg. Og når eg veit det har eg vanskar med å sette det igang. Men eg er komt litt på veg. Eg har på ett år gått med 64 av dei 80 kiloane eg la på meg pga. bruk anti-depressiva. Problemet er korleis eg skal komme ut av ensomhetens sirkel. D å igjen finne gleden i å gjere ting med andre. How? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1042444 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Uttafor Skrevet 12. oktober 2004 Del Skrevet 12. oktober 2004 Gjør det nå! skrev (På 11.10.2004 den 8.18): For meg virker det som om du bruker ufattelig mye tid på bare å tilrettelegge for det du skal gjøre til enhver tid? Jeg tror du må slutte å tenke og i stedet bare gjøre det! Du vil i hvertfall føle deg bedre hvis du slutter å bebreide deg selv og heller pushe deg i gang. Når du skrev dette innlegget, hvordan tenkte du da? Hmm, holdt på å svare med en generalisering om at det bare var utdannelsesspørsmål som gav meg denne mangelen på fokus, og skulle fortelle om hvordan det å ta i et tak å vaske leiligheten eller dra på trening er lett. Jeg får jo til tider veldig masse andre ting gjort. Så slo det meg at dette skjer i de periodene jeg egentlig skulle gjort skole. Mens i perioder hvor jeg har fri fra skolen finner det like vanskelig å få vaske huset og å begynne å trene som det til vanlig er å skrive rapporter. Så det ble jo ikke helt rett. Kan se ut som jeg hele tiden har en onde som sørger for at jeg får gjort andre ting som jeg har utsatt lenge. Så hvis jeg bare hadde en annen ting jeg følte stort press til å gjøre bra, som jeg så på som enda alvorligere enn å skrive denne rapporten, så kanskje jeg hadde klart å skrive den. Da kunne jeg istedet brukt energi på å tenke ut gode unnskyldninger til å ikke gjøre dette andre, og rapporten kan jo brukes til det. Det blir jo en litt omvendt prykologi og prøve å finne en slik, men noen ganger er man bare nødt til å gå rundt bekken, hvis man ikke finner en bro over. Jeg har jo forsåvidt presset til å skaffe meg jobb når jeg er ferdig med dette hengende over meg. Kanskje jeg skal tenke litt mer på hvor liten lyst jeg har til å begynne å lete etter det nå, for å ta fokuset vekk fra denne skumle, super viktige rapporten... Hmm, jeg har jo ikke så mye å tape hverfall. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1042908 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Uttafor Skrevet 12. oktober 2004 Del Skrevet 12. oktober 2004 vetsj skrev (På 11.10.2004 den 14.00): Eg kjenner meg igjen i absolutt alt det Uttafor skriv om seg sjølv. Skulle tru det var meg sjølv. Eg har diagnosen manisk-depressiv, men er mest plaga med depresjonen og den sosiale angsten. Depresjonen klarar eg å leve med, men problemet er forholdet til andre. Og det har gjort meg til ein einsom mann. Eg klarar ikkje å relatere til andre lenger. Eg før dårlig samvittigheit liskom for at eg ikkje heilt klarar å interessere eller konsentrere meg om kva andre fortel og føler seg. De i siste åra har alt liksom dreid seg om meg sjølv og korleis eg føler det, og eg klarar ikkje å bryte den trenden. Det har kosta meg eit sambuarskap. Og eg er ekstremt flink til å planlegge, men å få utført ting er ofte ein anstrengelse av ein annan dimensjon. Alt anna enn det som skal gjerast opptar meg som regel. Eg er motivert for forandring, men eg veit ikkje korleis eg skal gå fram for å forandre meg. Og når eg veit det har eg vanskar med å sette det igang. Men eg er komt litt på veg. Eg har på ett år gått med 64 av dei 80 kiloane eg la på meg pga. bruk anti-depressiva. Problemet er korleis eg skal komme ut av ensomhetens sirkel. D å igjen finne gleden i å gjere ting med andre. How? Det er rart å lese hvordan du kjenner deg igjen i alt jeg skriver, som etter hva jeg har lest, er i ganske annen situasjon. Du har diagnoser og sykdomshistorie. Jeg har ikke det, og "alle" mener jeg er frisk og at det er helt "normalt" med disse følelsene. Noen ganger skulle jeg ønske jeg haddde fått en diagnose så jeg i det minste visste litt om hva det var. Nå blir det istedet trivialisert på en måte som gjør at jeg får enda dårligere samvittighet, siden det absolutt ikke føles trivielt i det hele tatt. Hva ligger egentlig i sosial angst termen? Jeg forbinner angst med det å være redd.. Men jeg er jo ikke redd for å møte andre mennesker? Jeg bare mistrives med det og føler at de ikke betyr noe for meg. Gratulerer med å være på veg! Og lykke til videre! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1042909 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjør det nå! Skrevet 12. oktober 2004 Del Skrevet 12. oktober 2004 Uttafor skrev (På 12.10.2004 den 0.35): Hmm, holdt på å svare med en generalisering om at det bare var utdannelsesspørsmål som gav meg denne mangelen på fokus, og skulle fortelle om hvordan det å ta i et tak å vaske leiligheten eller dra på trening er lett. Jeg får jo til tider veldig masse andre ting gjort. Så slo det meg at dette skjer i de periodene jeg egentlig skulle gjort skole. Mens i perioder hvor jeg har fri fra skolen finner det like vanskelig å få vaske huset og å begynne å trene som det til vanlig er å skrive rapporter. Så det ble jo ikke helt rett. Kan se ut som jeg hele tiden har en onde som sørger for at jeg får gjort andre ting som jeg har utsatt lenge. Så hvis jeg bare hadde en annen ting jeg følte stort press til å gjøre bra, som jeg så på som enda alvorligere enn å skrive denne rapporten, så kanskje jeg hadde klart å skrive den. Da kunne jeg istedet brukt energi på å tenke ut gode unnskyldninger til å ikke gjøre dette andre, og rapporten kan jo brukes til det. Det blir jo en litt omvendt prykologi og prøve å finne en slik, men noen ganger er man bare nødt til å gå rundt bekken, hvis man ikke finner en bro over. Jeg har jo forsåvidt presset til å skaffe meg jobb når jeg er ferdig med dette hengende over meg. Kanskje jeg skal tenke litt mer på hvor liten lyst jeg har til å begynne å lete etter det nå, for å ta fokuset vekk fra denne skumle, super viktige rapporten... Hmm, jeg har jo ikke så mye å tape hverfall. Bra erindring ;-) Stå på! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/160643-konsentrasjonsproblemer/#findComment-1043039 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.