Er lei, lei, lei, lei....... (fryktelig negativt, men måtte bare få det ut)

[Anniken79]

Har bare behov for å få ut litt frustrasjon. Er så lei alt akkurat nå. Er lei av å måtte være borte fra jobben og vite at de andre snakker om hvor mye borte jeg er. Jeg er lei av at immunsystemet mitt synes å svikte totalt. Jeg er lei av å få flashbacks av den minste lille ting. Fikk det senest i går. Er lei av at like sikkert som høsten kommer så følger depresjonen på kjøpet. De sier det er fordi de verste overgrepene skjedde på høsten, og høsten minner meg om.... Men har gått så mange runder, hvorfor kan det ikke være ferdig nå??? Jeg er lei av at så snart jeg tror jeg er ferdig med tankene rundt skyld og skam så klarer det å snike seg inn igjen. Hvor mange ting er det egentlig som kan trigge dette? Hvor mange ting er det som ennå ikke er nok bearbeidet? Hvor lang tid skal det ta? Er lei av å vente på den forbannete rettsaken. Er lei av avslag på søknader. Er lei av å føle meg mindre verdt fordi jeg ikke fungerer som andre. Jeg er dritt lei av at dette skal få prege meg så masse. Og likevel kommer jeg ikke ut av det. Hvorfor må det være så vanskelig? Vet jeg er forferdelig negativ nå. Men føler det er så tungt akkurat nå. Har lyst å gi opp, men vet jo jeg ikke kan det. Måtte bare få ut litt sinne og frustrasjon en plass.

[Gjest Maar]

Hei!

Vet hvor du er, jeg er der fortsatt av og til.Likevel er det slik at lyset snart kommer, det tar tid,men tro meg, det blir bedre.

Det er rart, men når livet stort sett har vært en lang nedoverbakke så føles det så rart å føle at livet faktisk er oppover OG nedoverbakker.Det er ikke bare svart, men også hvitt, og for ikke å snakke om GRÅTT.Jeg har alltid syntes livet mitt har vært ------------rett fram, uten noe som helst.Men slik er det ikke lenger, jeg er høyt oppe, nede, opp igjen og noen ganger er det------rett fram.Livet har blitt forandret etter at jeg" sto fram".Noen ganger føler jeg at det hadde vært bedre å fortsatt å gjemme meg.Ikke sagt noe.Fotsatt å bære på alt alene.Men det ble tungt å bære alt på mine utsrakte hender, skuldrene , sjela ,hodet..ingenting orket det lenger.

Slik er det Anniken,vi orker mye, men hvor mye skal vi tillate oss å orke?

Skal vi ikke bare ta imot nedturene, bare la de komme ? Være trist for vi tillater oss å være triste Så vet vi at oppturene kommer, da nyter vi dem:) Ok ?

KLem til deg ....

[Gjest gamlebarbie]

(((( Anniken 79)))))

Klemmer deg lenge, vennen. Vet at høsten er en vanskelig tid for mange, men du kommer deg opp igjen.

Det er snart jul..;-)