Hvor syk skal man være for å "fortjene" behandling?

[leda]

Jeg har tenkt litt på det Psykiater Kringelen sa på ”Først og Sist” på fredag. At toleransegrensen for å søke hjelp hos psykolog eller psykiater er blitt alt for lav, og at mange går alt for lenge i behandling. Og jeg kan ikke la være å tenke: Gjelder dette meg? Burde jeg tåle mer? Og jeg merker at det gjør meg både trist og urolig å tenke på dette.

Hvem fortjener behandling, kort- eller langvarig?

Min diagnose er PTSD, jeg har vært veldig "flink" til å dissosiere. Den første psykiateren jeg som jeg snakket med da jeg ble akutt innlagt brukte begrepet Alexithymi.

Nå har jeg gått i terapi hos psykiater to ganger i uka i et år, og føler selv at jeg har hatt behov for hver time, og at jeg ikke er klar for å avslutte terapien enda, noe psykiateren min også er enig i.

Jeg må også ta med at jeg har det veldig mye bedre nå. Depresjonen er for det meste borte, men jeg har noe angst i perioder. Det er mange måneder siden jeg hadde et flashback og jeg begynner å finne en helt ny ro. Allikevel har jeg nok enda en del å jobbe med.

[frosken]

Jeg hørte ikke Kringlens uttalelser, så jeg vet ikke hvor han mente grensen burde gå. Ut i fra det du forteller høres det ikke ut for meg som om du er "overbehandlet", så fortsett å samarbeide med behandleren din inntil dere finner et bra tidspunkt for å begynne å trappe ned.

Jeg tror mange av de som går i langtidsbehandling - dvs. over flere år - kunne ha godt av terapipauser fra tid til annen. Det kan være greit å klare seg selv noen måneder eller år, for så evt. å ta fatt på det som fortsatt ikke fungerer.

Terapi kan ha sine bivirkninger, og evnen til å klare hverdagens utfordringer økes ikke alltid gjennom langvarig terapi. Allikevel er jeg sterkt for at det skal være mulig å gå i lange terapier dersom dette på sikt gir mulighet for vesentlig bedre livskvalitet. Lengden på terapien bør imidlertid ikke ha sammenheng med bekvemmelighet hverken hos pasient eller behandler.

[Orio]

Hørte også Kringlens uttalelser. Fikk bekreftet det jeg lenge har trodd: Jeg bruker opp ressurser andre mennesker hadde hatt bedre bruk. Jeg burde klare de problemene jeg har uten hjelp fra andre. Jeg fortjener ikke hjelp.

Disse tankene har plaget meg lenge, helt siden jeg først fikk kontakt med behandlingsapparatet, ja siden jeg begynte å gå til fastlegen jevnlig fire ganger i året. For det må da være mange som er sykere enn meg? Som har fortjent behandling?

Jeg ble helt slått ut, tenkte at jeg burde ta livet av meg for å spare samfunnet for utgifter.

Så du forresten "Nytt på nytt" også? Der foreslo de, riktignok i en ironisk tone, skuddpremie på kronisk syke. Og det er sånn jeg føler meg, en belastning, en som verden ville vært et bedre sted uten. Og det ble ikke bedre av å få det bekreftet i beste sendetid.

[dette er mitt nick]

Jeg synes faktisk ikke uttalelsene til psykiateren var så ille. Var egentlig enig i mye av det han sa. Han trakk jo også paraleller til somatikken, og sa vel noe om at plastisk kirurgi tar opp mye kapasitet, som kunne vært brukt til og forbedre tilbudet og ventetider til de som virkelig må opereres.

Det er selfølgelig vanskligere og sette grensene for når og hvor mye osv når det gjelder psykiatri, for man kan jo ikke sammenligne psykisk smerte helt på samme måten.

Det de sa på "nytt på nytt" tok jeg bare med en stor dose selvironi.

[Gjest en annen]

Kringlens uttalelser på Først og siste var litt flåsete, og trives åpenbart godt i rollen som Norges psykiatriguru. Problemet han beskriver er primært et Oslo-fenomen, for i Oslo er det mange privatpraktiserende psykologer og psykiatere som primært behandler "lettere" lidelser. En del av disse pasientene er nok "the worried well" - smånevrotiske intellektuelle som sikkert ikke har vondt av terapi, men som kanskje heller ikke burde stått først i køen.

Men stort sett er psykiske lidelser underbehandlet, og dette gjelder ofte også varighet av terpi. I klassisk psykoanalyse hadde en jo gjerne 3-4 sesjoner ukentlig i flere ord. Dette ser en svært sjelden i dag.

Det Kringlen ikke ser ut til å ha tenkt over er at en del psykisk syke mennesker nok har en tendens til å ta inn over seg uttalelser av hans type, selv om de ikke var ment for dem.

[Bugge1365380662]

Kjære dere!

Jeg har gått i terapi i 5 år sånn ca,og kommer til å gå i flere år ennå. Og jeg har til og med dobbelttimer!

Hvis du går i terapi og synes det hjelper deg,terapeuten din synes det samme,og du føler at du ikke "fortjener" å gå i terapi,er du definitivt blant dem som fortsatt trenger det.Bak ordene"fortjene terapi" er det så mye stoff å jobbe med.

I forhold til det jeg strever med synes ikke psykiateren min jeg har gått spesielt lenge. Og da hører jeg på ham. Siden han har 2 års venteliste kan jeg være trygg på at jeg får dobbetttimer og mange år hos ham fordi det er nødvendig for meg,og selvfølgelig fortjener jeg det.Jeg føler det ikke alltid sånn. Men jeg og du og dere fortjener det.

Problemet i dag er først og fremst at det er så mange andre også som både trenger og fortjener hjelp,men dessverre ikke får det.Men akkurat i denne sammenhengen får vi ta ansvar for oss selv. Det er en sunn egosentrisme for meg,og jeg føler meg ikke egoistisk av den grunn.Jeg skulle ønske at mange flere fikk hjelp,men det er ikke jeg og du som skal sørge for det.

Fortsatt god og krevende terapi fra bugge.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kjære dere!

Jeg har gått i terapi i 5 år sånn ca,og kommer til å gå i flere år ennå. Og jeg har til og med dobbelttimer!

Hvis du går i terapi og synes det hjelper deg,terapeuten din synes det samme,og du føler at du ikke "fortjener" å gå i terapi,er du definitivt blant dem som fortsatt trenger det.Bak ordene"fortjene terapi" er det så mye stoff å jobbe med.

I forhold til det jeg strever med synes ikke psykiateren min jeg har gått spesielt lenge. Og da hører jeg på ham. Siden han har 2 års venteliste kan jeg være trygg på at jeg får dobbetttimer og mange år hos ham fordi det er nødvendig for meg,og selvfølgelig fortjener jeg det.Jeg føler det ikke alltid sånn. Men jeg og du og dere fortjener det.

Problemet i dag er først og fremst at det er så mange andre også som både trenger og fortjener hjelp,men dessverre ikke får det.Men akkurat i denne sammenhengen får vi ta ansvar for oss selv. Det er en sunn egosentrisme for meg,og jeg føler meg ikke egoistisk av den grunn.Jeg skulle ønske at mange flere fikk hjelp,men det er ikke jeg og du som skal sørge for det.

Fortsatt god og krevende terapi fra bugge.

Nettopp!!!

[avidi]

Kjære dere!

Jeg har gått i terapi i 5 år sånn ca,og kommer til å gå i flere år ennå. Og jeg har til og med dobbelttimer!

Hvis du går i terapi og synes det hjelper deg,terapeuten din synes det samme,og du føler at du ikke "fortjener" å gå i terapi,er du definitivt blant dem som fortsatt trenger det.Bak ordene"fortjene terapi" er det så mye stoff å jobbe med.

I forhold til det jeg strever med synes ikke psykiateren min jeg har gått spesielt lenge. Og da hører jeg på ham. Siden han har 2 års venteliste kan jeg være trygg på at jeg får dobbetttimer og mange år hos ham fordi det er nødvendig for meg,og selvfølgelig fortjener jeg det.Jeg føler det ikke alltid sånn. Men jeg og du og dere fortjener det.

Problemet i dag er først og fremst at det er så mange andre også som både trenger og fortjener hjelp,men dessverre ikke får det.Men akkurat i denne sammenhengen får vi ta ansvar for oss selv. Det er en sunn egosentrisme for meg,og jeg føler meg ikke egoistisk av den grunn.Jeg skulle ønske at mange flere fikk hjelp,men det er ikke jeg og du som skal sørge for det.

Fortsatt god og krevende terapi fra bugge.

Kjempeflott sagt Bugge!

[Gjest policy]

Hei

Nå har ikke jeg fått med meg hva Kringlen har sagt, men en ting vet jeg og det er at Kringlen er håpløst konservativ og gått ut på dato. Heldigvis nærmer vi oss utskiftning av disse gamle selvutnevnte gurier.

Den nyere generasjonen psykiatere, deriblant NHD (uten at jeg vet hvor gammel han er) har et langt mere balansert syn på dette.

Når det gjelder sammenligninger med somatikken blir det nærmest idiotisk. Man må selvsagt ha som mål og fange opp en pasient så tidlig i behandlingsforløpet som mulig. Det vil på sikt spare samfunnet for resurser og pasienter for lidelser.

Man kan jo spørre hvilken lege som ikke vil råde folk til og slutte og røyke viss de viser tegn til emfysem eller cancer. Ville det være spesielt lurt og behandle denne pasienten først når han er blitt alvorlig syk. Selvfølgelig ikke, det er bare i psykiatrien slike idiottanker får råde.

På alle andre felt er helseforebygging det viktigste tiltaket.

Nå er jeg grunnet grundig utredning blitt frisk av min bipolare lidelse som følge av riktig stemningsstabilisator og terapi.

Hadde jeg fått denne behandlingen for 10 år siden ville både min familie og jeg vært spart for masse problemer og dritt.

Bry deg ikke om tullinger som Kringlen, tenk på deg selv, du har garantert både bruk for, og rett til behandling.

Kringlen burde heller bruke overskuddet sitt til og skaffe psykiatrien forsvarlige rammer slik at helsetilbudet ble i overensstemmelse med lovverket.

mvh