Kjærste som ble misbrukt av faren (langt)

[Kammo_milla]

Jeg postet dette tidligere på "samliv" og fikk tips om å poste her også.

Jeg er ei jente på 25, som har vært sammen med gutt på 27 i snart et år. Vi var på en fest forrige helg og han ble veldig full og trengte å fortelle meg om noe som skjedde i hans liv. Noe som for meg virker nesten utrolig og sykt.

Han vokste opp med en far som misbrukte han seksuelt. Han har fått proffesjonel hjelp for det, men sier han sliter like mye fortsatt. Han har tidligere vært dømt og sonet for voldtekt på en jente han kjenner, som ble gravid og fikk barnet. Disse to skal ha ordnet opp på et vis og han har delt omsorg for datteren.

Jeg forsøkte å ta dette med ro når han fortalte det og sa at jeg støtter han og elsker han like mye som før. Inni meg er jeg redd og fortvilet over at den goe kjærsten min har gjort noe så alvorlig og galt!

Datteren hans på snart to år, bor hos oss annenhver uke. Han sier han sliter med skyldfølelse overfor henne (pga voldtekten) og at han er redd han skal bli som sin far og misbruke datteren. Dette er sånnt som han bare sier i fylla og aldri aldri snakker om i edru tilstand.

Nå er jeg redd for hva som kan skje i fremtiden og jeg er ikke sikker på forholdet vårt lengre. Han har aldri gjort meg noe, men nå føler jeg meg utrygg.

Nå i helgen har vi hatt en lang prat og han sier han er vil ha en pause i omsorgen for datteren, slik at vi kan ordne opp i forholdet vårt. Han sier at han aldri har følt sterkere for en jente og at han ønsker seg barn med meg.

Jeg konfronterte han med det han har sagt i fylla; om at han var redd han skulle misbruke sin egen datter. Og jeg spurte hvordan han kan tro at jeg ønsker å få barn med han! Til dette svarte han at han aldri ville tenkt slik om et barn som ble laget av kjærlighet...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle ham. Jeg elsker han, eller i alle fall den jeg trodde han var.

Kan han virkelig styre tankene han har om å misbruke barnet sitt?

Kan jeg være trygg på en sånn person?

[skorpionfisken]

Hvordan vet han at han ikke tenker slik om et barn han har laget av kjærlighet som han tenker om det barnet han har omsorgen for som også er hans datter? Hvordan vet han at han vil føler annerledes for deres framtidige barn bare fordi dere er kjærester og hans første barn ble unnfanget ved voldtekt?

Du kan stole på at han er ærlig nå, og at han virkelig tror det vil bli sånn.

Men hvordan kan han vite det før han har prøvd? Tør du ta sjansen på det?

Han burde kanskje ha behandling for tankene sine rundt sin datter som allerede eksisterer før han produserer flere barn?

[Kammo_milla]

Hvordan vet han at han ikke tenker slik om et barn han har laget av kjærlighet som han tenker om det barnet han har omsorgen for som også er hans datter? Hvordan vet han at han vil føler annerledes for deres framtidige barn bare fordi dere er kjærester og hans første barn ble unnfanget ved voldtekt?

Du kan stole på at han er ærlig nå, og at han virkelig tror det vil bli sånn.

Men hvordan kan han vite det før han har prøvd? Tør du ta sjansen på det?

Han burde kanskje ha behandling for tankene sine rundt sin datter som allerede eksisterer før han produserer flere barn?

Jeg må innrømme at det er vanskelig for meg å si imot hans meninger og påstander. I alle fall mer nå enn før, siden jeg egentlig er litt redd for han, nå som jeg vet alt han har vært igjennom og de vonde tingene han har gjort mot andre.

Selv om en veldig oppegående og fornuftig side av meg, sier at jeg bare bør stikke fra han, er det en annen side som ikke kan stenge han ute. Jeg vært i forhold med en psykopat tidligere og vil ikke oppleve noe sånt igjen. Jeg føler det er noe annet med NN og at han virkelig ER glad i meg.

Det betyr selvsagt ikke at han kommer til å endre sitt tenkesett eller handlinger.

Jeg vil veldig gjerne at det er mest av det gode i han.

Jeg kommer ikke med mye fornuftig akkurat nå. Jeg vet så godt hva jeg bør gjøre, men jeg klarer ikke....

[Gjest bebba]

Egentlig kan vi aldri være trygge på noen, kanskje aller minst oss selv. Ingen vet hva som kommer til å skje.

Når det er sagt så har jeg ingen problemer med å forstå følelsene dine. Du/dere bør diskutere med en nøytral person, en samlivsrådgiver f.eks. Dere kan ikke leve med en slik tvil. Du må også se det positvie i at han har fortalt deg om det, det hadde ikke vært lettere å få vite dette om mange år og kanskje fra en annen.

[Kammo_milla]

Egentlig kan vi aldri være trygge på noen, kanskje aller minst oss selv. Ingen vet hva som kommer til å skje.

Når det er sagt så har jeg ingen problemer med å forstå følelsene dine. Du/dere bør diskutere med en nøytral person, en samlivsrådgiver f.eks. Dere kan ikke leve med en slik tvil. Du må også se det positvie i at han har fortalt deg om det, det hadde ikke vært lettere å få vite dette om mange år og kanskje fra en annen.

Det er akkurat det jeg mener; kanskje vi kan klare å jobbe med dette!

Han vil ha hjelp til problemene, men jeg tror kanskje han trenger hjelp til å oppsøke proffesjonell hjelp.

Jeg vet ikke hvor annet jeg kan finne dette enn hos legen min. Det begynner jo å ta på at jeg må ta initiativet til alt -hvordan skal jeg ha overskudd til å være kjærste, når jeg fungere som en vandrende A-plan for han....

[Gjest bebba]

Det er akkurat det jeg mener; kanskje vi kan klare å jobbe med dette!

Han vil ha hjelp til problemene, men jeg tror kanskje han trenger hjelp til å oppsøke proffesjonell hjelp.

Jeg vet ikke hvor annet jeg kan finne dette enn hos legen min. Det begynner jo å ta på at jeg må ta initiativet til alt -hvordan skal jeg ha overskudd til å være kjærste, når jeg fungere som en vandrende A-plan for han....

Du kan godt gå til legen din, du kan også kontakte familiekontoret direkte. Ellers kan du finne mye i gule sider. Hvis du er villig til å jobbe med dette så må du være villig til å ta initiativet. Jeg forstår at det er tøft for deg å gå og snakke om det ansikt til ansikt med legen, men etter de første minuttene så går det bra. Legen er profesjonell og har ingen meninger om dere. Leger er vant til mye, det er også familiekontorene.

[Kammo_milla]

Du kan godt gå til legen din, du kan også kontakte familiekontoret direkte. Ellers kan du finne mye i gule sider. Hvis du er villig til å jobbe med dette så må du være villig til å ta initiativet. Jeg forstår at det er tøft for deg å gå og snakke om det ansikt til ansikt med legen, men etter de første minuttene så går det bra. Legen er profesjonell og har ingen meninger om dere. Leger er vant til mye, det er også familiekontorene.

Jeg er villig til å legge ned arbeid i forholdet vårt. Men jeg er redd for ikke å møte tillit og forståelse for min avgjørelse. Jeg har snakket med en venninne av meg som jobber i barnevernet. Hun har vært borti mye rare familie-saker. hun er en av de jeg stoler mest på av mine venninner, men her møtte jeg ingen forståelse. Hun kunne fortelle meg at hun er min venn uansett, men at hun er uenig i min avgjørelse og kunne si at forholdet ville gå rett vest med 95% sikkerhet.

herregud, jeg kan tydeligvis ikke snakke med noen andre om dette, i frykt av å møte en sånn fordømmende holdning til mine valg i livet... Jeg tør ikke fortelle familien min; de som er så fornøyde med at jeg endelig har funnet en "kjekk og snill mann".....

[Gjest bebba]

Jeg er villig til å legge ned arbeid i forholdet vårt. Men jeg er redd for ikke å møte tillit og forståelse for min avgjørelse. Jeg har snakket med en venninne av meg som jobber i barnevernet. Hun har vært borti mye rare familie-saker. hun er en av de jeg stoler mest på av mine venninner, men her møtte jeg ingen forståelse. Hun kunne fortelle meg at hun er min venn uansett, men at hun er uenig i min avgjørelse og kunne si at forholdet ville gå rett vest med 95% sikkerhet.

herregud, jeg kan tydeligvis ikke snakke med noen andre om dette, i frykt av å møte en sånn fordømmende holdning til mine valg i livet... Jeg tør ikke fortelle familien min; de som er så fornøyde med at jeg endelig har funnet en "kjekk og snill mann".....

Jeg vil tro at det beste for deg er å velge nøytrale mennesker å forholde deg til. Familie og venner er ikke nøytrale de har mye følelser uansett hva de driver med. Jeg kommer også bort i mye i jobbsammenheng, og det er noe helt annet enn privat. La familien din få lov å se han som en kjekk og snill mann. Det er de sidene du antakeligvis ser også, og derfor vurderer du å satse på han. Nå vet du flere sider og jeg synes du bør holde det hemmelig for omgivelsene. En lege eller en annen profesjonell behandler svarer deg ikke som venninna di, hun svarer utfra de følelsesmessige reaksjonene hun får. Det viser at hun er en god venninne som har omsorg for deg.

[Gjest maar]

Jeg må innrømme at det er vanskelig for meg å si imot hans meninger og påstander. I alle fall mer nå enn før, siden jeg egentlig er litt redd for han, nå som jeg vet alt han har vært igjennom og de vonde tingene han har gjort mot andre.

Selv om en veldig oppegående og fornuftig side av meg, sier at jeg bare bør stikke fra han, er det en annen side som ikke kan stenge han ute. Jeg vært i forhold med en psykopat tidligere og vil ikke oppleve noe sånt igjen. Jeg føler det er noe annet med NN og at han virkelig ER glad i meg.

Det betyr selvsagt ikke at han kommer til å endre sitt tenkesett eller handlinger.

Jeg vil veldig gjerne at det er mest av det gode i han.

Jeg kommer ikke med mye fornuftig akkurat nå. Jeg vet så godt hva jeg bør gjøre, men jeg klarer ikke....

Tenk deg nøye om før du får barn med han,tenk deg veldig godt om.....

[banzar]

Tenk deg nøye om før du får barn med han,tenk deg veldig godt om.....

Mitt råd vedrørende dette problemet baserer seg på troen om at det finnes en overordnet mening med livet og at vi har en slags sjel som er ment for å leve videre etter døden i en åndelig verden. I mine øyne har verden endt opp som en åndelig kloakk med ekstremt statusjag, pengejakt og syke blandinger av sexualitet\maktmisbruk, det tas fokus vekk fra det vi egentlig burde bruke overskuddet vårt på, nemlig å ta vare på hverandre så godt vi kan. Resultatet er at folk blir virkelig syke i sinnet. Vi trenger ikke være rike og griske bare vi klarer oss greit og våre behov er dekket slik at vi trives. Jeg tror våre overordnede oppgaver i livet er jobbe i et fellesskap for at en hver person skal kunne utvikle seg selv og finne trygghet og hjelp til å bygge opp et friskt sinn. Jeg personlig anser sinnet som selve sjelen til menneskene. Den starter med blanke ark og utvikler seg som følge av våre opplevelser gjennom livet. De fleste (sannsynligvis alle) har i mer eller mindre grad fått ødelagt deler av sinnet sitt som følge av negative og uheldige opplevelser i livet, slik som din kjæreste tydeligvis har fortalt han har blitt offer for. Denne skaden har vært årsak til at han har påført en tilsvarende skade mot et annet menneske og mot sin vilje gjort henne til et nytt offer. Hvis du har nok styrke og innerst i ditt hjerte ønsker å hjelpe kan det med tiden gå bra for ham hvis han selv er tilstrekkelig motivert og villig til å gå inn i seg selv og jobbe med å forstå hva han har gjort slik at han kan ta fullstendig avstand fra sine gamle synder og bli uvenn med tankene som surrer rundt som ukontrollerbare og vonde tanker i hodet hans, kanskje delvis pga. hormonene og delvis pga. hevnbehov etter psykiske reaksjoner på tidligere traumatiske opplevelser. Du har vist ham uforbeholden nestkjærlighet i det du sa deg villig til å være tålmodig og å være til personlig hjelp og støtte for ham. Hvis du sliter deg ut med dette og han ikke oppnår resultater innen du er utmattet av å støtte ham tett som kjæreste, kan det ofte være enklere å hjelpe og være til støtte dersom du gjør det slutt og tilbyr å være en støttende venn for ham som han kan stole på og komme til når han trenger det. Vi trenger alle hjelp med psyken=sjelen slik at vi kan møte den andre siden av døden ved å bringe med oss en sunn og frisk sjel som tåler å leve harmonisk sammen med andre. De som hjelper andre vil jeg kalle engler og de blir selv sterke av det. Når alt kommer til alt har nok alle mer eller mindre alvorlig bagasje som gir dem problemer de ikke tør innrømme overfor andre, Svært ofte er de ikke klar over sine egne problemer eller fortrenger dem fordi de er opptatt av å oppnå resultater i det harde konkurransesamfunnet og derfor tvinger på seg en perfeksjonistisk maske utad. Kjæresten din har allerede tatt et stort skritt som de fleste ikke ville gjort: å ta av seg masken og vise deg ubegrenset tillit ved å innrømme problemer som er svært tabubelagt i søken om å finne hjelp for sitt alvorlige problem. Han tok et skritt få kommer til å gjøre og fortjener stor honnør og ros for det. Samtidig sier dette at han har et sterkt ønske om å bli et bedre menneske fordi samvittigheten hans plager ham. Han viste deg kanskje denne tilliten fordi han har blitt så glad i deg at han vil bli en bedre person for deg. Uansett ante han at han kunne risikere forholdet, men du viste deg som en engel for ham. Jeg antar at alle mennesker går med skylapper og er fucket opp i hodet på forskjellige måter og sliter med sine egne problemer på sitt plan, eksempelvis: forskrudd seksualitet, aggresjon, higen etter makt og penger, higen etter å være best, higen etter å mobbe og undertrykke andre, osv. Jeg tror din kjæreste har et sterkt ønske om å konfrontere seg selv med sin seksualitet og derfra jobbe seg ut av disse dragningene\fantasiene som heller mot å gjøre overgrep. Det innebærer at gjør så godt han kan for å sette seg inn i den andre parten sin situasjon. Han har trolig erkjent og forstått at fantasiene/de seksuelle driftene og hormonene har drevet ham til å gjøre noe forferdelig galt fordi han har latt dem ta overhånd og mistet styringen over seg selv.

Håper dere andre som leser dette ser helheten i innlegget og forstår at meningen med livet er å hjelpe hverandre med trå inn i åndeverdenen med et friskt sinn. Alle som forstår dette budskapet oppfordres til å bringe dette budskapet videre til andre, slik at vi forhåpentligvis over tid vil få en bedre verden. Vær imøtekommende og hjelpsom for å hjelpe mennesker på rett kjøl som viser at de er lei seg og fortvilet for det gale de har gjort eller sliter med menneskefiendtlige tanker. Unngå å være fordømmende. Flere og flere tikkende bomber vil etter hvert få muligheten til å komme på rett kjøl og bli friske dersom enda flere mennesker innser meningen med livet og viser uforbeholden nestkjærlighet til de som trygler om dette.Ensomme, desillusjonerte sjeler finner da håp i å lete etter hjelp fra andre engler på denne jord og få lov til å diskutere og korrigere tanker som har vrengt seg og som er tabubelagte ved å få lov til å lette seg og motta konstruktiv korreksjon fra andre uten frykt for sosial fordømmelse, fornedring og evig utfrysning. De som oppriktig ønsker å gjøre opp for seg bør få tilgivelse for de feiltrinn de angrer dypt på. De stakkars mennesker som angrer sine feiltrinn og som samfunnet i dag ikke vil tilgi kommer bare til å bli sykere og sykere av innestengt aggresjon fordi de blir fordømt, isolert og hatet av mennesker. Man kan isolere og hate de som ikke vil gjøre opp for seg inntil de selv innser at de er noen svin. Jeg tror ikke de er født onde, jeg tror de har blitt pådyttet syke områder i sjelen sin som trenger helbredelse.