Gjest Tina´n Skrevet 11. oktober 2004 Skrevet 11. oktober 2004 Jeg skriver dette, fordi jeg er kjempe oppgitt, eller for å være ærlig, sint på meg selv! Hvorfor er jeg så fordømt feig? Vil jo ut av "uføret", men det sitter 1 liten djevel på skuldern min, og holder meg tilbake. Har vært og pratet med en etterforsker hos politiet 2 ganger - kjempe hyggelig dame som rådet meg til å la de stoppe det som skjer.Nå er det 1 måned siden jeg var der - og har ennå ikke klart å anmelde det. Hva skal jeg gjøre? Hvordan blir man tøff nok? Dette er jo bare en vinn-vinn situasjon for meg-jeg har ikke noe å tape.Men er så fordømt redd for om jeg virkelig vil klare et annet liv....redd for hva som kommer? Er det noen der ute som kan tipse meg om hva jeg skal gjøre. Jeg holder ikke ut lenger. 0 Siter
Anniken79 Skrevet 14. oktober 2004 Skrevet 14. oktober 2004 Går du på SMIH? Da forteller du dem hva du føler og ber dem følge deg til politiet. Har du en avtale med dem blir det vanskeligere å sluntre unna. Klarer du ikke å fortelle det til dem skriver du ut innlegget og lar dem lese det. Hvis du ikke går på SMIH kan du jo for eksempel avtale med en god vennine du stoler på? Eller en kjæreste? Det er dessverre det eneste rådet jeg har til deg. Det går bra å anmelde, det er verst på forhånd, men når du først har sagt de første ordene så vil det gå bra. Og livet etterpå? Det må du ta ett skritt av gangen. Ikke tenk på det akkurat nå. Vet det er lett å si, men du må prøve. Lykke til! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.