behandling

[Gjest ......]

Jeg er en jente på 20 år som har slitt med ulike typer spiseforstyrrelser i 7 år nå. Da jeg var 16-18 år var jeg innlagt en rekke ganger på barne og ungdomspsykiatrisk avdeling der jeg fikk god hjelp. Hver gang jeg var innlagt la jeg på meg og bedret min fysiske tilstand, men ikke den psykiske. Har gått mange år i behandling hos forskjellige psykologer, men tankene mine forsvinner ikke. føler de er helt låste.

jeg har slitt med bulimi de siste årene nå, og jeg vet ikke om jeg kan kalle det faretruende, men jeg overspiser og kaster opp mat hver eneste dag, som regel 10-12 ganger daglig, dvs jeg spyr kontinuerlig gjennom dagen. dette er svært slitsomt, og i tillegg jobber jeg i helsevesenet( på et sykehjem)og jeg føler at denne spyingen og spisingen suger ut energien min, og ikke minst pengene mine. jeg bor hjemme fremdeles og foreldrene mine har rett og slett gitt meg opp. de bare er der for meg og støtter meg, men de har helt gitt opp meg når det gjelder behandling. selv har jeg gitt opp jeg også. det er såvidt jeg gidder gå på legesjekk lenger, og jeg har i det siste bare avlyst timene hos legen min,. er der annenhver uke og tar blodprøver, og de er sjeldent bra. forrige gang hadde jeg lav kalium + natrium, var dehydrert, men skjedde det noe? nei...

i tillegg veier jeg snart under 40 kilo ( er 158cm høy) og alle rundt meg er tydelig frustrert for at ingen gjør noe, men det skjønner jeg jo, for jeg er jo myndig.

Det spørsmålet mitt går ut på er hvor lenge jeg kan fortsette slik som dette før noen i det hele tatt GJØR noe? jeg har så vanskelig for å be om hjelp, og jeg kommer aldri i verden bedt om å bli innlagt et sted for å få hjelp. vet ikke hvor mye mer jeg orker, vil bare slanke meg, kaste opp og bli skinny. og da mener jeg dødelig tynn. legen veier meg forresten ikke, så hver gang jeg er der kan jeg f.eks finne på å ta på meg tre bukser utenpå hverandre.skjønner ikke leger at folk med slike problemer er mestere til å lure?

hvis jeg ikke drar til legen, trenger jeg ikke ta noe prøver never again da?

[frosken]

Dette kan du holde på med så lenge du og kroppen din orker det, uten at noen nødvendigvis griper inn. Du kan selvfølgelig dø som følge av det, men det vet du vel?

Etter så mange år med spiseforstyrrelser og flere innleggelser, så vil jeg anta at de fleste behandlere vil mene at du selv må være motivert for endring - de kan ikke tvinge deg til det.

Noe i innlegget ditt er ganske apellerende - du reagerer på at ingen gjør mer for å hjelpe deg. Hvorfor kan du ikke ta ansvar for dette selv og be om hjelp - selv om det er vanskelig for deg?

[Gjest Du må visst ta initiativ selv, tror jeg]

Du kommer nok til å måtte forsette en stund til før dem gjør noe som helst med saken...

Tror at helsepersonellet vil helst at du selv må ta initiativet for å oppsøke hjelp.

Dem kan nok ikke gjøre noe med saken hvis du ikke er motivert nok eller har dårlig motivasjon til å bli frisk..

Et annet spørsmål som jeg stiller, er hvordan kan du som er i psykisk dårlig form jobbe innenfor helsevesenet...

Fikk selv beskjed da jeg var i psykisk dårlig form at jeg ikke kunne jobbe innenfor helsevesenet selv om jeg har utdanning innenfor dette, fordi det er med på å forverre den psykiske tilstanden

[Gjest Til deg]

Skjønner ikke at sjefen på sykehjemmet kan ha deg ansatt der på et sykehjem når du tydelig sliter både fysisk og psykisk selv...

At du har slitt i så lang tid og jobber innenfor helsevesenet, tror jeg ikke er en bra kombinasjon...

Hva med å sykemelde deg eller ta det opp med din psykolog...

Du må være innstilt på å ville bli frisk selv ellers tror antageligvis psykologen din at du vil ha det sånn og ikke vil bli frisk..

Hva med å prøve ut medikamenter som ikke gjør at disse tankene i denne tankegangen låser seg helt.. Noe medisiner mot tvangstanker?

Lykke til!

[Gjest Du må visst ta initiativ selv, tror jeg]

Dette kan du holde på med så lenge du og kroppen din orker det, uten at noen nødvendigvis griper inn. Du kan selvfølgelig dø som følge av det, men det vet du vel?

Etter så mange år med spiseforstyrrelser og flere innleggelser, så vil jeg anta at de fleste behandlere vil mene at du selv må være motivert for endring - de kan ikke tvinge deg til det.

Noe i innlegget ditt er ganske apellerende - du reagerer på at ingen gjør mer for å hjelpe deg. Hvorfor kan du ikke ta ansvar for dette selv og be om hjelp - selv om det er vanskelig for deg?

kanskje fordi hun vil være spiseforstyrret og ikke vil ha hjelp siden hun ikke tar ansvar for det selv...

Det er nok noe i det at helsepersonellet vil at hun skal ta ansvar selv etter mange innleggelser + at hun er voksen og ikke ungdom lengre

[Gjest En, men lyspæra må ville det selv!]

-