jeg kjemper og jeg kjemper

[Gjest sjokkertjente]

sliter sånn med angst for tida.ligget under dyna med hodet godt under og hatt de vondt... Greide ikke å komme meg til psykiateren min i går..klarte simpelthen ikke å gjøre det. Er så sliten. Har liksom ikke energi til noe. Det koster meg så mye å gå ute nå. Får helt angst av alle menneskene og ser jeg afrikanere ser jeg bak meg om de følger etter. Og er liksom alltid på vakt. Skal hente voldsalarm i morgen. Så kanskje det får meg til å føle meg litt tryggere. Vurderer en akuttinnleggelse. Kunne vært godt med den tryggheten. Men det er liksom mer fordi at jeg ikke fikser res ten av livet mitt. At ALT virker så uoverkommelig. Rart det der med politiet altså. Når jeg snakker med de i det nedre leddet..vet ikke helt om de er nede da..men politietterforskjere og sånn er de så uimøtekommende og vanskelig å snakke med og få tak i. Men når du snakker med politijuristene. som også er vanskelig å få tak i noe helt annet. Kjempebehjelpelig. Virker som om de samarbeider godt på sedelighet i oslo. Han kjente godt til saken min. Han som skal vurdere om det blir tiltale eller ikke. Kanskje jeg gjør feil i å fokusere sånn på det. Men det blir liksom bare sånn. Bistandsadvokaten min er så og si borte. De første 14 dagene var det liksom så mye oppfølging og sånt.. nå begynner alle og forsvinne og jeg må selv samle sammen bitene av et gammel liv og starte på nytt. Er så rart når jeg sover nå og det er stille rundt meg..plutselig hører jeg noen i gangen eller et dørhåndtak blir tatt i også skvetter jeg helt til. Også har jeg mye mareritt. ¨Våkner opp kjempesvett og redd.. Vanskelig å greie å sovne etter det skikkelig igjen..fordi adrenalinet er på topp og jeg kjenner meg livredd og er liksom redd for å lukke øynene.

har på følelsen av at mamma synes jeg lar dette gå litt vel hard inn på meg.. hun skjønner ingenting..bare maser om de praktiske tingene og skole og regninger og mat og trening.. og så var hun her om dagen og så jeg hadde sjokolade og potetgull og sånt liggende fremme..så ga hun meg det blikket.. som bare viste hvor mye hun forakter meg.. Som hun ikkke klarer synes av denne lille redde angstdrevne jenta som har kuttet seg opp på armer og bein og ikke greier å fungere.. Vondt å føle at jeg ikke strekker til. Føler at jeg og broren min er eneste stor skuffelse for foreldrene mine. ihvertfall jeg. Har slitt så lenge psykisk..så var jeg blitt en god del bedre..så skjedde voldtekten og jeg ble skjøvet et godt stykke tilbake igjen.. Har liksom inntrykket av at mamma mener at på grunn av mine tidligere psykiske problemer takler jeg det dårligere enn det jeg ville gjort hvis jeg var psykisk frisk. ¨Så var hun på dixie og fikk liksom bekreftet at hun taklet det så bra og forhold seg så greit til det og meg og alt mulig...ble så sint jeg... det er jo en grunn til at jeg nesten ikke klarer synet av den dama nå.

og når jeg kjefter sier ting tilbake får jeg slengt tilbake at "tenk så mye jeg har hjulpet deg" " jeg har brukt så mye penger på deg etc. " bare ta en overdose som du pleier å gjøre..jeg skal ikke stoppe deg..

hvorfor sårer hun meg sånn og gjør meg så vondt. ¨har fått kontakt med beib igjen da..det var koselig..hun er god støtte.

[Gjest Tina´n]

Hei, kjære deg.

Kjenner meg mye igjen i det du skriver, og jeg vet at dette er beintøft, men det eneste vi kan gjøre er å blite tenna sammen å kjempe videre. Du er verdt så mye mer!

Jeg driver selv og vurderer om jeg skal anmelde eller ikke. Har god erfaring med politiet i Oslo til nå. Etterforskeren jeg har pratet med, er kjempe grei.Håper det ordner seg for deg der.

Å ha angst etter slike opplevelser er desverre helt normalt, selv om man føler seg unormal.Hva er det psykologen min sier: det er normale reaksjoner på en unormal situasjon. Ikke la noen i hele verden få deg til å føle at du overreagerer, de som hevder slikt har aldri opplevd det vi har. De sier sånn ut fra uvitenhet, vi må ignorere slike kommentarer, selv om det sårer da det kommer fra våre nærmeste. Du skal være kjempe stolt av deg selv som har tatt fatt i problemet og at du gjør noe med det. Stå på - vær stolt!!!

Ønsker deg masse lykke til videre. Ta vare på deg selv.