rettsak og sånt - mer mas fra meg

[Gjest sjokkertjente]

sorry at jeg flooder forumet med innlegg..feel free to ask me to shut up. jeg vet ikke om jeg orker mer av dette jeg.. vil bare legge det bak meg.. ikke gå igjenom rettsak og mer politiavhør og mer usikkerhet og uthenging og risken for at han blir frikjent som er stor. Har hørt at i en rettsak blir man fremtstilt som hore og hva man hadde på seg..hvor mye man drakk.... menn man har vært sammen emd før... alt blir dratt fram..

vet ikke om jeg takler det..

jeg har vært med gutter hjem på nachspiel noen ganger..og tenk om de blir hentet fram og skal fortelle om jeg oppførte meg uansvarlig eller ikke...om familie skal være sannhetsvitne og fortelle om alt det gale jeg har gjort..

lurer på om det er liv og ombestemme seg

[Ritva]

Du flooder ikke over forumet men setter ord på dine følelser og det er kjempeflott! Du orker mer enn du tror og føler! Jeg skjønner at du vil legge tilbake deg hva som har skjedd...men så enkelt er det ikke. Dessverre så går ikke den juridiske verden så fort som vi selv ville ønske akkurat nå...det er egentlig like greit..for en slik voldtekt vil ta litt tid og bearbeidelse! Det må du akseptere er at det har skjedd, ta en dag av gangen og dets hindringer. Jeg tror du har sett litt for mange Tv-serier/filmer:)...t.o.m. det juridiske vil forholde seg til saken det gjelder...her er det jo ganske så alvorlig...kidnapping, vold og voldtekt bl.a. Han ble etterlyst og leilighet sperret...dette er alvorlig tegn i din favør!

Du må la bistandsadv. jobbe for deg og din sak..Du må orke å gå til pysk din...for akkurat nå trenger du det virkelig!...er det vanskelig å snakke...print ut alle dine innlegg her og psyk vil forstå! -Kanskje også mamma hadde hatt godt av å lese det...

Din mamma er kanskje også i fortregningens dal..og dermed så "oppfører" hun seg slik. Mitt råd er at både du og hun snakker i sammen..og at hun fortsetter samtalene med Dixi. Jeg vet at dette er viktig siden jeg har jobbet i Dixi. For deg er nok Dixi litt for tidlig, siden Dixi har noe mnd tid etter hendelsen før man kommer inn i "systemet".

Videre vil jeg råde deg til å roe deg ned...høre hva adv. og psyk sier til deg! Gå til Psyk..snakk...la det komme ut! Alt hva du ikke gjør for din egen sak kommer voldtektsmann til gode! -Ikke lete på nettet om alle mulige situasjoner...forhold deg til din egen...hvordan du føler...ikke hva andre "saker" har kommet til!

Dette gjelder deg...og ikke alle andre du leser om!

[Gjest sjokkertjente]

Du flooder ikke over forumet men setter ord på dine følelser og det er kjempeflott! Du orker mer enn du tror og føler! Jeg skjønner at du vil legge tilbake deg hva som har skjedd...men så enkelt er det ikke. Dessverre så går ikke den juridiske verden så fort som vi selv ville ønske akkurat nå...det er egentlig like greit..for en slik voldtekt vil ta litt tid og bearbeidelse! Det må du akseptere er at det har skjedd, ta en dag av gangen og dets hindringer. Jeg tror du har sett litt for mange Tv-serier/filmer:)...t.o.m. det juridiske vil forholde seg til saken det gjelder...her er det jo ganske så alvorlig...kidnapping, vold og voldtekt bl.a. Han ble etterlyst og leilighet sperret...dette er alvorlig tegn i din favør!

Du må la bistandsadv. jobbe for deg og din sak..Du må orke å gå til pysk din...for akkurat nå trenger du det virkelig!...er det vanskelig å snakke...print ut alle dine innlegg her og psyk vil forstå! -Kanskje også mamma hadde hatt godt av å lese det...

Din mamma er kanskje også i fortregningens dal..og dermed så "oppfører" hun seg slik. Mitt råd er at både du og hun snakker i sammen..og at hun fortsetter samtalene med Dixi. Jeg vet at dette er viktig siden jeg har jobbet i Dixi. For deg er nok Dixi litt for tidlig, siden Dixi har noe mnd tid etter hendelsen før man kommer inn i "systemet".

Videre vil jeg råde deg til å roe deg ned...høre hva adv. og psyk sier til deg! Gå til Psyk..snakk...la det komme ut! Alt hva du ikke gjør for din egen sak kommer voldtektsmann til gode! -Ikke lete på nettet om alle mulige situasjoner...forhold deg til din egen...hvordan du føler...ikke hva andre "saker" har kommet til!

Dette gjelder deg...og ikke alle andre du leser om!

tusen takk for langt svar

setter kjempepris på at du bryr deg nok til å skrive et så langt innlegg...

og du har nok rett i at jeg skal komme meg igjenom dette.

dessverre er det noe jeg pleier å gjøre..,hvis jeg er redd for hiv ,kreft , opptatt av voldtekt eller andre ting får jeg lett sånne oppheng..hvor jeg leser alt jeg finner om det i dagesvis og har helt ensporet tankegang..og det gjør meg jo bare mer bekyymret stort sett.,,

så skal prøve å slutte å tenke så mye og la politiet og bistandsadvokaten gjøre jobben sin..

[Anniken79]

tusen takk for langt svar

setter kjempepris på at du bryr deg nok til å skrive et så langt innlegg...

og du har nok rett i at jeg skal komme meg igjenom dette.

dessverre er det noe jeg pleier å gjøre..,hvis jeg er redd for hiv ,kreft , opptatt av voldtekt eller andre ting får jeg lett sånne oppheng..hvor jeg leser alt jeg finner om det i dagesvis og har helt ensporet tankegang..og det gjør meg jo bare mer bekyymret stort sett.,,

så skal prøve å slutte å tenke så mye og la politiet og bistandsadvokaten gjøre jobben sin..

Synes også at det er kjempeflott at du klarer å sette ord på følelelsene dine. Tror at det er viktig. Ritva skrev så mye klokt, så jeg vet ikke helt hva jeg mer kan si. Men vit at jeg tenker på deg. For min del har det vært veldig trygt å godt å kunne bruke tid på SMIH. Å bare være der. Kanskje male litt. Høre på musikk. Vite at jeg er blant mennesker som forstår. Tror også at SMIH i Oslo har åpent for innomstikk i ukedagene slik som her. Kanskje du skulle prøve? Hvis du føler for det? Klem

[vaness]

hei!

jeg syns du er tøff, og ikke bare tøff, men modig, og et forbilde for alle oss her inne! du gir oss styrke til å tro at det går ann å overvinne frykten som ihvertfall jeg har for å anmelde.

det går ikke en dag uten at jeg angrer på at jeg anmledte, kanskje ikke for å få han dømt, men for å vise han at sånn gjør man ikke uten at man må betale for det på en eller annen måte.. fremdeles i dag, 3 år etterpå er det dager jeg virkelig vil gå inn til politiet og fortelle min historie.. men så tør jeg likevel ikke.. er så redd for truslene hans og den redselen sitter for fast i meg.. men kanskje jeg en dag tar det skrittet, men i mellomtiden vil mine tanker være hos deg og du må vite at det du gjør er kanskje ikke noe du føler er tøft eller modig, men for oss andre som har fått se en del av opplevelsen din vet vi hvor tøft det er og hvor vanskelig det du gjør er.. vit at det du holder på med nå kan redde uendelig mange.. selv om alt som skjer til slutt er at han slipper unna med en advarsel, han vil likevel forstå at vi ikke er horer som syns det er greit, men personer som kan og vil si ifra når noen gjør oss vondt!!

takk for at du er en av dem som tør si ifra, håper du klarer å fortsette selv om det må være ulidelig vondt..

du er ingen hore, og uansett hva du har gjort i fortiden sa du nei den kvelden, og det er nok til å vite at du ikke er det!

lykke til!

sender deg mange varme og stå på tanker!!!