Brev til fylkeslegen - langt

[Gjest ikke denne gang]

Det kan sies mye om psykiatritjenesten i Norge, og Ullevål akuttpsykiatriske divisjon får sitt pass påskrevet i disse dager.

Ønsker i den forbindelse å dele med dere et brev jeg sendte til fylkeslegen i går:

Vedrørende Ullevål universitetssykehus, Psykiatrisk divisjon

Jeg viser til telefonsamtale med nn 14. oktober, og oversender som avtalt dokumentasjon som viser deler av min og min bror xx erfaringer med helsevesenet og Ullevål sykehus generelt og psykiatrisk divisjon spesielt.

Vedlagt dokumentasjon viser kun deler av de vonde erfaringer vi dessverre opplevde i denne vanskelige tiden. Dog viser den kanskje hvor umulig det er å være en alvorlig syk pasient uten en klar diagnose, og samtidig være nødt til å forsøke å forholde seg til en helsetjeneste som ikke på noen måte er i stand til å koordinere og samordne et nødvendig utrednings- og behandlingstilbud.

Dokumentasjonen er derfor like "uoversiktlig og vanskelig" som situasjonen faktisk var det. Og det er samtidig viktig å bemerke at det som ble foreslått av "avtaler om ettervern og oppfølging" i epikrisen av xx.xx.xx ikke på noen måte ble fulgt opp av de ansvarlige. At det i det hele tatt ble gjort ett forsøk på å lage en individuell plan for å gjennomføre noe som helst i etterkant av utskrivningen fra akuttpsykiatrisk avdeling xx.xx.xx, var som følge av eget initiativ og sterkt påtrykk fra undertegnede samt advokat zz.

Hensikten med dette brevet med vedlagt dokumentasjon og notater, er et forsøk på ytterligere å vise til de store mangler som finnes vedrørende rutiner, ansvar og oppfølging av eksisterende regelverk sett i lys av det som nå gjøres i forbindelse med det såkalte "trikkedrapet".

Det er leit at noen må drepe for at det skal bli fremtvunget en lenge nødvendig utredning av dette. At noen gjentatte ganger med fullt overlegg og uten akutt psykisk lidelse ikke ser annen løsning på sine fysiske lidelser enn å forsøke å ta sitt eget liv er uakseptabelt. At gjentatte forsøk på ansvarliggjørelse, videre utredninger, varsler om alvoret i situasjonen (til alle ledd i "systemet") og konkrete forslag til tiltak overhode ikke blir hensyntatt, gjør saken bare enda alvorligere.

Jeg håper på vegne av minnet om min bror at dette ikke bare blir et stykke skrivebordsarbeid, men at det faktisk fører til konkrete tiltak som gjør at fremtidige pasienter slipper å kjempe mot systemet i en kamp de er nødt til å tape.

Det nevnte "trikkedrapet" og foranledningene til dette er ille nok. Og her var det en sak som i helhet lå under psykiatrisk divisjons ansvar. Men enda verre og vanskligere blir det for pasienten når et videre behandlingstilbud innbefatter et behov for både somatiske og psykiatriske faginstanser. Ingen er villig til å påta seg et ansvar, alle kan (og vil) avslå søknader/henvisninger om videre utredninger med henvisning til andre faginstanser igjen - som regel med begrunnelser/antagelser om at andre faginstanser vil være bedre egnet. Ingen mener seg inneha ansvaret for pasienten, og der det blir påtvunget (som i tilfellet med min bror) så får det likevel ingen praktiske konsekvenser all den tid intet likevel blir gjort.

Jeg vil også få nevne at xxs fastlege dr. aa og hans smertelege dr. bb forsøkte å bidra så godt de kunne, men møtte liten eller ingen samarbeidsvilje ved Ullevål (og Aker).

Min bror døde xx.xx.xx som følge av hans 3.dje forsøk på å ta sitt liv de siste 9 månedene han levde. Han ble xx år, og selv til siste slutt behold han det gode humøret og omtanken for de som stod han nær. Vi var den eneste grunnen til at han holdt ut så lenge som han gjorde. Hans siste brev til oss viste bare så alt for godt hvor lite depresiv han var, men samtidig så veldig klar over hva han hadde å se frem til om han valgte å fortsette livet.

Fysisk var han ikke lenger i stand til å utføre mange av de enkleste oppgaver selv (personlig hygiene, praktiske gjøremål hjemme etc). Og hans eneste store redsel var å bli så handikappet at han ikke lenger ville være i stand til å avslutte sitt liv selv, om han ventet for lenge. Håpet om videre bistand fra helsevesenet hadde han for lengst mistet.

Slik skal det vel ikke være i Norge i dag?

Skulle du ha noen spørsmål vedrørende den dokumentasjonen du har mottatt, så er det bare å kontakte meg.

Med vennlig hilsen

kk

[frosken]

Bra at du gjør et forsøk på å synliggjøre denne problematikken.

Vår erfaring er at helsevesenet ikke ser det som sin oppgave å forsøke å lindre den enorme lidelsen enkelte pasientgrupper med progredierende sykdommer opplever.

Jeg tror ikke din bror på noen måte er den eneste som har valgt å avslutte livet selv som følge av en realistisk pessimisme mht hva han hadde i vente. Jeg tror også flere pårørende enn vi liker å vite ser seg nødt til å bidra til slike selvmord. Jeg har alltid vært mot aktiv dødshjelp fordi jeg tror at det vil bli en unskyldning for det offentlige til i enda større grad vike unna det moralske ansvaret som burde finnes i forhold til å forsøke å lindre ekstrem lidelse. Men unnlatelsen av å gjøre noe for denne pasientgruppen er etter min mening nesten like groteskt som at man hadde avlivet dem...

[Gjest ikke denne gang]

Bra at du gjør et forsøk på å synliggjøre denne problematikken.

Vår erfaring er at helsevesenet ikke ser det som sin oppgave å forsøke å lindre den enorme lidelsen enkelte pasientgrupper med progredierende sykdommer opplever.

Jeg tror ikke din bror på noen måte er den eneste som har valgt å avslutte livet selv som følge av en realistisk pessimisme mht hva han hadde i vente. Jeg tror også flere pårørende enn vi liker å vite ser seg nødt til å bidra til slike selvmord. Jeg har alltid vært mot aktiv dødshjelp fordi jeg tror at det vil bli en unskyldning for det offentlige til i enda større grad vike unna det moralske ansvaret som burde finnes i forhold til å forsøke å lindre ekstrem lidelse. Men unnlatelsen av å gjøre noe for denne pasientgruppen er etter min mening nesten like groteskt som at man hadde avlivet dem...

Takk for at du tok deg tid til å lese det, og for et godt svar som jeg desverre ikke kan være annet enn fullstendig enig i.