Gjest voksen og undrenede Skrevet 16. oktober 2004 Del Skrevet 16. oktober 2004 Hei! Jeg er en voksen kvinne som har en kjæreste ( pause nå riktignok)som bor et stykke unna meg. En periode har jeg holdt litt avstand pga at han har endret sin væremåte, og da jeg forsiktig har hintet til hva han holder på med (overdrevet festing og oppsøking av gammel arbeidsplass, gamle venner helt plutselig og uventet, døgnet snudd helt om osv), ved å konfrontere han, så svarte han stikk motsatt, at han hadde det så bra som overhode mulig. Jeg viste han min mening via mail at jeg ikke oppfattet det slik, og skrev at jeg håpet han oppsøkte sin kurator, og at han tok sine medisiner. Men han var frisk og brukte INGEN medisiner, og nå måtte jeg stole på han og tro han svarte han. Så plutselig en dag ringte han meg på jobb, og vekslet mellom å komme med (for han)fantastiske nyheter , og virket overstadig takknemlig for jelp jeg har gitt, og med å si at han bryr seg så mye om meg, og ble nesten "sår". Da tenkte jeg;- nå er du alvorlig syk! Jeg har holdt lav profil, sagt at jeg kan støtte, men at han må være ærlig, og at han selv har ansvar for sitt liv, at jeg aldri går inn i "den" delen ( sagt fra klinkende klart, og han ble rar da). Plutselig innrømmer han at han har gått på Litium, og at han ikke har våget fortelle meg dette. Av frykt for hva spør jeg og henviser til tillit. Han svarer ikke på det. Jeg tror imidlertid ( derfor) at han har latt være å ta sine medisiner da han har vært her noen uker i sommer. Likevel har det gått bra, her har det vært null alkohol og stabilt. MEN da han vendte til sin bolig, gikk han rett i regresjon ( gjetter jeg). Da kom overraskelsene ( endret væremåte) i rekke og rad. Fra å si ene dagen at han aldri har hatt det bedre, endte det opp med melding om at han var innlagt på Psyken igjen i går. Skulle være der noen dager og hvile ut. Jeg vet ikke hva som har hendt, hvem som har lagt han inn, han selv eller andre. Og ikke hva som utløste det heller. Hva gjør jeg nå? Hva er behandlingen, trolig? Jeg vet det ikke kan svares konkret, men vil gjerne vite generelt? Jeg er blitt en smule betenkt, det må jeg bare innrømme. Likevel, jeg synes synd på han og vil gjerne støtte også. Råd av seriøst slag vil bli vel mottatt. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/161734-innleggelse-ved-manisk-depressiv-lidelse/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 16. oktober 2004 Del Skrevet 16. oktober 2004 Det er ikke nødvendigvis noe som helst som har utløst den maniske episoden - hans "biokjemi" klarer det på egenhånd selv mot hans vilje. Hendelsene du beskriver tyder på at han har blitt manisk, og at han nå får hjelp til å stabilisere seg igjen. En periode med optimal medisinering kombinert med skjerming for inntrykk er som regel det som skal til. Du har vel tidligere nevnt at han ikke har hatt denne diagnosen så lenge, og det kan derfor være godt håp om at han etterhvert blir i stand til å forholde seg bedre til sin sykdom. De jeg har kjent med denne sykdommen har brukt lang tid på å bli gode til å gjenkjenne faresignalene mht nye episoder. Men når de først har lært seg det, så klarer de å unngå det verste ved å kontakte hjelpeapparatet raskt ved forverring - men det innebærer ikke at de dermed kan stoppe enhver ny sykdomsperiode - mer at utslagene ikke blir så kraftige. De jeg kjenner som har denne sykdommen fungerer godt utenom sykdomsperiodene, og hvis jeg var deg så ville jeg fått snakket ut med han det gjelder om situasjonen rundt sykdommen. Det er ingen grunn til å være redd for å ha et forhold til en som har denne sykdommen - som nå for tiden heter "bipolar lidelse". 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/161734-innleggelse-ved-manisk-depressiv-lidelse/#findComment-1046345 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jacq Skrevet 17. oktober 2004 Del Skrevet 17. oktober 2004 Hei voksen kvinne. Jeg er selv en voksen kvinne med diagnose bipolar 2 lidelse og postrtraumatisk lidelse. Råd er vanskelig å gi ut ifra et kort notat på et menneskets opplevelse, men kanskje kan jeg si noe som gjør at du får mer å tenke på! Vet ikke om din kjæreste har en bipolar lidelse, det står ikke noe om det i ditt brev. Men det finnes i så fall både bipolar 1 og bipolar 2. Den første er den som ligger nærmest det som før ble kalt manisk depressiv lidelse. Den andre er, kort fortalt, en lettere form, og med noe annet uttrykk, dvs. at stemningene endrer seg på en annen måte. Husk at jeg ikke er noen fagperson. Har man opplevd både mani og depresjon er det min erfaring at det er mer behagelig å være i en mani, mye morsommere rett og slett! Mani gir en følelse av å ha masse energi, være flink, man er lykkelig, har det bra. Slik at når din kjæreste er i den stemningen så er det slik hanoppleveret, han er, mest sansynlig, ikke uærlig, det er slik han føler en manisk periode.Han er antagelig lite i kontakt med egne følelser, og det er lett å droppe medikamenter. En depressiv periode gir en følelse av å være mer syk, symptomene er syke. Dersom man har en lettere stemningsforstyrrelse hvor stemningene endrer seg ofte og raskt fra mani til depresjon og omvendt, ja da er det faktisk slik at din kjæreste er lykkelig i det ene øyeblikket, og nedfor i det neste, de to stemningene går nesten over i hverandre slik at man knapt vet hvor man er selv. Det er helt ufattelig slitsomt. Det er riktig som du sier at du ikke kan gå inn i hans sykdom, men du kan støtte ham, dersom han vet og er villig til å ta imot hjelp, og det ser jo slik ut. Det min mann ofte gjør er å speile min oppførsel, på den måten ser jeg hvor håpløs den er innimellom. Et eks. mangel på tillit til andre mennesker er vanlig for mennesker med psykiske lidelser, mangel på tillit gir usikkerhet, usikkerhet føler ofte til sjalusi. Dersom jeg reagerer med sjalusi ovenfor min mann, noe jeg heldigvis nesten aldri lenger gjør (!) snur han det hele på hodet og får meg til å se hvor teit min egen reaksjon var. Det krever at forholdet mellom dere er trygt tror jeg. Når jeg diskuterer og gjør min problematikk værre enn den er, da står han på sine helt enkle, normale standpunkter, og på den måten forenkler han hele bildet for meg, plukker det nesten litt fra hverandre.Man gjør den andre personen en bjørnetjeneste dersom man bare skal trøste og syns synd på. Jeg har hatt mange symptomer på min ledelse, blant annet smerter i kroppen, når jeg klager mye over en lang periode får jeg ikke alltid medlidenhet, men jeg får hjelp til å gjennomføre tingene som gjør at smertene avtar. Forklarer jeg meg slik at det er forståelig for deg? Jeg har og et spiseproblem, min mann dropper ikke å ha det han ønsker i kjøkkenskapene, men han lar det ikke ligge midt i fleisen på meg, spiser det nødvendigvis ikke med meg ved sin side, og går jeg ned 20 kilo, ja da elsker han litt slanke damer sier han, og går jeg opp tilsvarende, ja da elsker han de det er mer å ta i. Dette er etter min oppfatning en støtte. At han ikke har turt å si noe dreier seg kanskje om hans manglende tillit til andre mennesker. Kanskje har han erfaring på at folk forsvinner når han er ærlig? Dersom så er tilfelle, ja da tenker jeg at du må gi han en motsatt erfaring ved å blihos ham. Ellers er det slik at utløsende faktor for en depresjon eller mani er helt uforstående for andre mennesker rundt. F.eks. det at dere hadde det bra på ferie kan gi din kjæreste noen vonde tanker om vanskelige ferier fra barndommen, og ofte er det slik at mennesker som har det vanskelig ikke håndterer å ha det bra, "jeg kan ikke oppleve denne lykken, dette skjærer seg sikkert" Folk som arbeider med plasseringer av barn i fosterhjem sier også at det fosterhjem hvor alt er perfekt, på plass,vakkert, stort osv. virker ofte dårlig på et fosterbarn fordi de ikke håndterer denne formidable forskjellen til eget biologisk hjem. En innleggelse kan innebære meget god behandlind, som jeg selv opplevde, men det kan og bety et sted å hvile ut. En god behandling vil, etter mitt skjønn, innebære gruppeterapi, hvor man opplever at det er flere i samme situasjon, samtidig som man lærer at det finnes andre måter å løse ting på en sin egen. I tillegg blir man speilet av andres atferd, svært viktig. Videre bør man få individualterapi hvor man får bearbeidet eventuelle traumatiske opplevelser, tap og sorg, samt at man får a-ha opplevelser på hvordan endre gegne reaksjoner. Arbeidsterapi er også bra, for det gir en mulighet til å få frem egne ressurser samt at uforløste ting kan komme opp i dagen. Og den hjelpen et miljø og fagmiljø gir døgnet rundt ved den gode samtalen som du kan få akkurat når du trenger den. Pårørende bør også få mulighet til en fellessamtale eller to slik at din kjæreste kan fortelle deg hva han har behov for fra deg. Medisinks hjelp og oppfølging er en selvfølge, og når det gjelder Lithium så er det et medikament, et grunnstoff i kroppen som har innvirkning på blant annet stoffskifte, og bør derfor følges nøye opp med blodprøver, samt at dersom vedkommende får lavt stoffskifte så gor det samme symptomer som en depresjon, som igjen kan gjøre at man velger å kutte ut lithium fordi, som nevnt, det er bedre å være manisk enn depressiv. Jeg håper jeg har hjulpet deg bittelitt, jeg vet det krever enormt mye av en ledsager å leve med sin kjærestes bipolare lidelse, nettopp derfor har jeg skjønt hvor høyt min mann elsker meg, men det tok meg de 9 første åra våre sammen å godta at det var slik. Lykke til 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/161734-innleggelse-ved-manisk-depressiv-lidelse/#findComment-1046864 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest petra petrol Skrevet 17. oktober 2004 Del Skrevet 17. oktober 2004 Fikk ikke helt fatt i hvilke råd du var ute etter. Om hvordan støtte han? Eller om det er best å bli/ikke bli i forholdet? Det kan nok være slitsomt, og det er forståelig om du ikke føler tillit ettersom han løy til deg. Hvis det er det første, hva med å besøke han (sjekke visitt-tida på klinikken) først? Dersom dere skal være sammen på ordentlig, kan du sikkert få være med på en samtale og få noen råd av behandleren hans på klinikken, generell info. om den typen lidelse som han har (om han samtykker i at du får vite om hvilken lidelse). Nå får han vel nå de medisinene han skal ha, og ro rundt seg. Det kan bli for mange inntrykk å forholde seg til ute i verden. Og han blir nok passa på, så han ikke gjør "voldsomme" ting som han når han er frisk ville angre veldig på. Lykke til! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/161734-innleggelse-ved-manisk-depressiv-lidelse/#findComment-1047344 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.