det å mase

[Gjest kan det være]

jeg er ei jente som ved et par sosiale anledninger har fått høre at jeg "maser"...

når en person sier sånt så direkte til meg har jeg blitt helt paff og ikke fått meg til å spørre hva vedkommende har ment. når det gjelder denne "beskyldningen",

hvordan skal jeg tolke det? at jeg eller en person "maser"?

jeg vet jo at jeg ikke har "mast" som når et barn gjentar og gjentar et ønske om å få noe f.eks i butikken (vær snill, kan ikke jeg få den... vær så snill).

kan jeg tolke det dithen at jeg skravler mye og "i ett" eller hva annet kan denne "beskyldningen" bety?

jeg får meg bare ikke til å spørre nå ettertid hva vedkommende mente... (har hørt det fra to forskjellig personer)

takknemlig for svar og ideer!

[fyrlykt]

Når jeg sier at noen maser mener jeg at de spør og spør, uansett svar så har de nok et spørsmål. Slitsomt, spesielt når det gjelder små bagateller. Eller de som har noe negativt å si om alt, hvis de skal si noe skal det være noe negativt, klaging eller sutring.

[Gjest papirtiger]

Når jeg sier at noen maser mener jeg at de spør og spør, uansett svar så har de nok et spørsmål. Slitsomt, spesielt når det gjelder små bagateller. Eller de som har noe negativt å si om alt, hvis de skal si noe skal det være noe negativt, klaging eller sutring.

Mm...enig. Synes også noen personer maser med å alltid spørre om vi skal gjøre det og det og det og det og det.

Vennskap må gå to veier..jeg takler ikke mennesker som ikke lar meg foreslå ting. Slike mennesker oppfatter jeg som masete.

[frosken]

Har kanskje noe med intensitet å gjøre. Folk som er intense og vil ha klare svar på alt (godtar f.eks. ikke at man velger å være litt vag og ikke utlevere for mye av seg selv) oppfatter jeg som masete.

[Gjest rutangis netu]

Jeg har ei venninne som 'maser' på den måten at hun alltid må oppklare ting. Hvis det er den minste misforståelse så må hun forklare i det vide og det brede, og det om ting som for alle andre i rommet er helt uviktige. Da føler jeg at hun maser. Samtalen kan liksom ikke løpe fritt før hun får fred og føler alle har fattet poenget. Mens problemet egentlig var at ingen andre enn henne hadde noe 'problem' med saken. Rotete forklart kanskje? Det er iallefall veldig irriterende. Tror det er en slik litt nervøs greie.

Selv så maser jeg mest på den vanlige måten. På mann og unger. Husk det, gjør det, når skal du det og ikke glem å gjøre det, når kommer du hjem og har du husket å takke tante for presangen... osv osv

[Gjest tjohooo]

Kan være at du skravler mye og skal ha mye oppmerksomhet, trenger mye tilbakemelding og slike ting.