samtaler sammen med kjæreste

[Lee1365380400]

hei

har skrevet litt her sporadisk og håper nå at noen kan hjelpe meg.

Har snakket endel med typen min om overgrep som har skjedd meg. Men det er ikke bare bare.. han sviktet meg også ganske ille (synes jeg) ved å fortelle om dette til andre personer som konfronterte meg med dette (at på til på et utested hvor mange utenforstående hørte) dette har ført til diverse tillitsproblemer. Han har opplevd sine ting han også (bl a utroskap fra tidl kjærester) noe som gjør han litt mistenksom. Alt i alt foreslo han forleden at vi måtte finne noen vi kunne snakke med begge to for åfå hjelp til å takle det sammen.Eller takle det i det hele tatt for å kunne fortsatt være sammen.

Noen som vet noen lure steder å henvende seg?? Vet ikke om jeg kommer til å takle det, men er villig til å prøve. siden han kjenner hemeligheten nå så kan jeg ikke "slippe>" han heller..

[vaness]

hei!

jeg har også en kjæreste som har opplevd utroskap, og som kanskje syns det var vanskelig i begynnelsen når jeg fortalte det fordi jeg selv ikke var klar til å si noe særlig om det. vi har gått sammen til både psykolog og til smi. og det har vært godt for oss begge. han har forstått mer av hva jeg sliter med, og blitt mer forståelsesfull. han har latt meg gråte uten å bli frustrert fordi han har sett at det ikke bare er noe trist der og da jeg gråter for, men alt som har hendt meg (voldtekt osv) dermed har ting vært lettere og vi har blitt mer åpne mot hverandre.

det å komme til personer som kan hjelpe, samtidig som de tror deg betyr mye for å få han til å forstå.

syns det er gale at han snakker om disse tingene med andre, det har aldri kjæresten min gjort. han måtte til slutt fortelle det til moren fordi han trengte noen han kunne stole på, og noen som han kunne lesse litt av på også og det var greit for meg (han spurte meg først)

men aller mest tror jeg det er viktig å la han få del i dine tanker og følelser rundt voldtekten. han vil nok åpne øynene og se at det du sier er sant.

jeg vil anbefale det, men husk å lytte til hans følelser også, det kan være vondt å høre din historie, spesielt for noen som virkelig er glad i deg.

klem!!

[Lee1365380400]

hei!

jeg har også en kjæreste som har opplevd utroskap, og som kanskje syns det var vanskelig i begynnelsen når jeg fortalte det fordi jeg selv ikke var klar til å si noe særlig om det. vi har gått sammen til både psykolog og til smi. og det har vært godt for oss begge. han har forstått mer av hva jeg sliter med, og blitt mer forståelsesfull. han har latt meg gråte uten å bli frustrert fordi han har sett at det ikke bare er noe trist der og da jeg gråter for, men alt som har hendt meg (voldtekt osv) dermed har ting vært lettere og vi har blitt mer åpne mot hverandre.

det å komme til personer som kan hjelpe, samtidig som de tror deg betyr mye for å få han til å forstå.

syns det er gale at han snakker om disse tingene med andre, det har aldri kjæresten min gjort. han måtte til slutt fortelle det til moren fordi han trengte noen han kunne stole på, og noen som han kunne lesse litt av på også og det var greit for meg (han spurte meg først)

men aller mest tror jeg det er viktig å la han få del i dine tanker og følelser rundt voldtekten. han vil nok åpne øynene og se at det du sier er sant.

jeg vil anbefale det, men husk å lytte til hans følelser også, det kan være vondt å høre din historie, spesielt for noen som virkelig er glad i deg.

klem!!

hei takk vaness:)

jeg lurer litt på hvordan en skal gå frem for å få slike samtaler. vet ikke om jeg orker ta initiativ til å gå til smi.. har ikke kommet meg over dørstokken der tidligere..

jeg og kjæresten hadde en dustekrangel igår. men det er min feil fo rjeg orker ikke forklarer ting.. foretrekker trekke meg til min egen verden og når han blir for "påtrengende" tar det helt av i hodet mitt (kutting,ukontrollerte inntrykk etc)

Det er så unødvendgi og ejg vet ikke hvorfor jeg er så bakvendt.

Han spurte meg om det fantes noen bøker han/vi kan lese.. Noen anbefalinger?

[Gjest Kineliten]

hei takk vaness:)

jeg lurer litt på hvordan en skal gå frem for å få slike samtaler. vet ikke om jeg orker ta initiativ til å gå til smi.. har ikke kommet meg over dørstokken der tidligere..

jeg og kjæresten hadde en dustekrangel igår. men det er min feil fo rjeg orker ikke forklarer ting.. foretrekker trekke meg til min egen verden og når han blir for "påtrengende" tar det helt av i hodet mitt (kutting,ukontrollerte inntrykk etc)

Det er så unødvendgi og ejg vet ikke hvorfor jeg er så bakvendt.

Han spurte meg om det fantes noen bøker han/vi kan lese.. Noen anbefalinger?

Kanskje du finner noen lesetips på siden min? http://home.no.net/feline/

Beste hilsen

[beib]

hva med familievern kontor?bare ett forslag,håper det ordner seg.

[vaness]

hei takk vaness:)

jeg lurer litt på hvordan en skal gå frem for å få slike samtaler. vet ikke om jeg orker ta initiativ til å gå til smi.. har ikke kommet meg over dørstokken der tidligere..

jeg og kjæresten hadde en dustekrangel igår. men det er min feil fo rjeg orker ikke forklarer ting.. foretrekker trekke meg til min egen verden og når han blir for "påtrengende" tar det helt av i hodet mitt (kutting,ukontrollerte inntrykk etc)

Det er så unødvendgi og ejg vet ikke hvorfor jeg er så bakvendt.

Han spurte meg om det fantes noen bøker han/vi kan lese.. Noen anbefalinger?

hei!

du kan ihvertfall gå inn på feline sin side på nettet, der vil du finne litt om det med å være i lag med noen som sliter etter et overgrep. ellers kan du lese boken til grete kvalheim om du orker det. men det finnes ihvertfall en del ting på nettet om saken, bare søk på ting så dukker det opp ganske mye.

om du ikke vil gå på smih, kan dere\du også ringe en psykolog å høre om dere kan få gå begge to. det pleier å gå bra. de skjønner jo at ting kan behøves å snakkes om for dere også, og det kan være enklere for deg å åpne deg kanskje når han er med.

dette er jo veldig individuelt, men for oss har det gjort ting lettere..

det blir enklere å takle hverdagen når kjæresten din forstår hva du sliter med og forstår at det er normalt i din situasjon. for meg har det også vært deilig å ha noen der når timen er over.. ofte sitter en igjen med spørsmål og tanker som r deilig å dele med noen..

vet ikke om dette gav deg så mye mer, men ikke gi opp. prøv å snakk, og skriv om du syns det er lettere.. få det ut fra tankene dine.. gi slipp på smerten..ikke påfør deg en annen.. da blir det bare mer å takle..

lykke til.. og bare si ifra om jeg kan gjøre mer.

smil og en liten klem om du vil ha!