Uforklarlig

[Stef1365380764]

Hei. Jeg er en gutt på 28 år. For 3 år siden hendte det noe med meg som jeg ikke forstår. Jeg satt i bilen sammen med en kamerat. Plutselig var det som om jeg ble slått over ende. Det var akkurat som om hjertet "sprakk" og jeg fikk åndenød og ble 100% satt ut. Alt svartnet for meg, og jeg fikk ikke frem et ord - det ble bare korte lyder - alt føltes plutselig så fjernt og langt borte, og jeg var iskald. Det var akkurat som om temperaturen sank flere hakk. Fra å sitte i bilen og prate og ha det fint, ble plutselig alt snudd på hodet - og jeg famlet som i blinde, ør, forkommen og følte meg helt fortapt. Skjønte ikke hva som skjedde - og det skjedde på under et sekund - uten noe forvarsel. Det var akkurat som om jeg befant meg på en iskald klode langt borte.. jeg var ikke sikker på om jeg var levende eller om jeg var død... var veldig desorientert og skjønte ikke sammenhenger lenger, som jeg aldri hadde hatt noe problemer med å forstå tidligere.. jeg gikk inn i en slags "psykose" tror jeg.. hadde veldig brystsmerter og hodesmerter. Tunga føltes rar og var akkurat som om den var vridd og satt fast nede i halsen. Faktisk føltes det ut som om tunga kanskje satt fast inni hjertet (at det var noe slags forbindelse) -- og det var ubehaglig fysisk... (!) Følte meg helt gal, og ble veldig redd. Ingenting var som det skulle (Tunga har jo ikke noe inni hjertet å gjøre..) Jeg fikk hodesmerter av mine egne følelser - og trodde jeg hadde blitt gal.

Episoden førte til at jeg ble langtidssykmeldt. Jeg har snakket med flere leger om hva som hendte med meg, men har ikke fått noe særlig svar. Fastlegen mente at dette var psykisk noe jeg har vanskelig for å forstå.. jeg ble sendt til undersøkelse hos psykolog og denne mente at jeg var manisk depressiv og hadde bipolar lidelse. De ville jeg skulle spise noe som heter litium. Jeg nektet (fortsatt dessorientert etter hendelsen) for jeg var uenig i diagnosen og ville ikke ta litium. Fordi jeg ikke ville ta litium fikk jeg heller ikke behandling. Senere har jeg snakket med to andre psykologer som mener at diagnosen var feil --- og så har jeg fått to andre diagnoser i steden.. (Jeg må le..) Jeg tror ikke lenger på psykiske sykdom og diagnoser, men noe hendte meg den dagen.. Jeg tror at man kan ha det vondt psykisk - men tror ikke det har med sykdom å gjøre.. tror det har med hendelser i livet å gjøre - og hvis sykdom - i så fall fysisk betinget.

Bedringen lot vente på seg, og jeg følte meg fanget av noe som jeg ikke visste hva var. Det var skremmende og vondt og jeg følte meg hjelpeløs. Noen ganger lurte jeg på om armene mine var mine egne,, og det samme når jeg så meg selv i speilet - jeg kunne lure på hvem det var.. jeg visste at det var meg - men jeg visste kanskje ikke lenger hvem jeg var?

Jeg har lurt på hva som skjedde med meg hver dag siden den gangen, men har enda ikke fått svar. Det er vondt å gå å lure på. Jeg trodde det kunne være noe med hjertet og har fått ultralydundersøkelse, men den var helt fin. Lurer også på om det kunne ha vært et slags drypp eller hjerneslag eller noe.. Har vanskelig for å tro at det var noe psykisk..

Inntil denne skjebnesvangre dagen i november i 2001 studerte jeg andre året på BI, jobbet deltid i Telenor, og hadde orden på økonomi, helsen var god og jeg følte meg frisk som en fisk.

Etter nevnte hendelse har jeg mistet jobben min på grunn av langtidssykmelding og måtte slutte på skolen,

- dette sammen med at jeg ikke forsto hva som hadde hendt meg var veldig belastning for meg psykisk. Det at ingen andre forsto noe heller var en tilleggsbelastning. Det å bli kalt manisk depressiv og ha bipolar lidelse var en kjempebelastning.. Jeg har vært sliten psykisk i mange år etter hendelsen.

Har etterhvert kommet meg på bena igjen og jobber nå i vikarbyrå hvor jeg har småjobber som postbud og lignende.. det går greit, men lurer fortsatt veldig på hva som hendte med meg. Jeg føler meg ikke helt frisk etter hendelsen enda, men tror mye av det kommer av at jeg mistet min sosiale status, jobben min, studiene mine, og at folk så på meg som en med psykiske problemer. Jeg vet ikke om det er tilfelle at det kom av psykiske årsaker.. det er vel ikke så rart heller om jeg har slitt psykisk på grunn av alt som har hendt.. men hva var det som skjedde meg den dagen i november da alt mørknet for meg? hadde det ikke vært for den dagen i november 2001 hadde jeg vel vært ferdig utdannet i dag og vært bare meg selv..

Men nå går jeg rundt og jobber bare småjobber, og bruker 50% av dagen til å lure på hva som hendte.

[Dorthe]

Høres ut som du fikk et skikkelig angstanfall.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Den episoden du beskriver kan neppe tilskrives en psykisk sykdom. De arter seg ikke slik, kommer iallfall ikke så brått. Det første jeg tenker på er om du kan ha hatt et lite drypp, eller en form for epilepsi. Synes dette bør utelukkes med et bilde av hodet, og i tillegg helst en EEF undersøkelse. Diagnosen bipolar kan ikke settes ut fra denne episoden, men må eventuelt ta hensyn til unormale humørsvingninger over tid. kanskje er det en ide for deg å be om en ny vurdering hos en annen lege. Dette er ganske vanlig i slike situasjoner.