Flukt fra virkeligheten

[undrerinnen]

Alt går til helvete.

Studiene går til helvete. I stede for å gå på skolen, sover jeg. Og når jeg våkner ser jeg på TV. Glemmer alt i en film. Sitter på nettet. Når ettermiddagen kommer drikker jeg, eller ruser meg på andre måter. Ja, på andre måter. Hun som var i mot narkotika, har plutselig begynt å leke med det selv. Fordi den fantastiske fölelsen av flukt fra virkeligheten ikke kan måles med tv eller noe annet. Men, når man er ruset, er man som kjent utsatt for nye overgrep. De orker jeg ikke tenke på engang. Har nok med de gamle og de nye er forsvunnet. Sporlöst borte i et svart hull i hukommelsen. Vil be legen om medisiner, men hva skal jeg be om? Jeg har angst, jeg er deprimert og jeg tror jeg har arvet personlighetsnevrosene til min mor. Latterlige liv.. Hadde det ikke värt for at jeg ser egoismen i det, skulle jeg flyktet for bestandig..

[misslaila]

at alt går til helvette er nok sant, men kanskje det hjelper å kutte ut å bry seg om hva andres forventninger til deg har med ditt liv å gjøre? Om det går til helvette så gi faen i alle andres meninger og hva som du tror andre vil du skal gjøre. Kutt ut rusinga, det er bare tull å tro at du flykter fra noe som helst. Du er nøyaktig der du er, og ingen andre steder.

Da er det bare å se det som det er, og sette stopper for nedoverturen, begynn med å kvitte deg med alt i dine omgivelser som gjør deg sjuk, uansett om det så er din egen mor, venner eller hva det nå er som sitter og påvirker deg til å gjøre eller være . Det kan nok være tøft å syns at man blir alene "uten disse", men jeg tror at de fleste som er i din situasjon også har folk rundt seg som hjelper godt til med å fyre opp under negativiteten. Å bli fri fra slikt, krever at man kutter det ut. Du trenger ikke rusen, du trenger ikke studiene, du trenger ikke folk som maser eller som blander seg inn, eller som gjør det enda mer komplisert, du må bare få det vekk.

Selvmord er som du sier egoistisk, men det er også slik at man kan ikke unne andre å grine en skvett og så glemme deg, derfor så må du leve og virkelig trå til så ingen noensinne glemmer deg og DIN EGEN FRIE VIJE.

Mulig jeg ikke kan svare deg på noen måte, men jeg bare prøver, du er for mye verdt til å sitte å deppe.

Friheten krever mye, og har en pris, men den er så søren noe av det deiligste som finnes, og overgrepene de slutter den dagen du fjerner dem fra hjernen .

Du skriver at overgrep fortsetter når du ruser deg. Hva slags overgrep? Kan du ikke forlate situasjonen? hva holder deg tilbake?? Er det noen som du tror du er glad i? Få utysket vekk, eller gå sjøl, du kan ikke sitte å innbille deg at slikt skal få lov til å eksistere i livet ditt.

Du skylder ikke noen noe som helst, og om noen så hopper i havet fordi du ikke gidder å være hoggestabbe lengre så la dem gjøre det, de er ikke verdt brydderiet med begravelse engang.

Legen kan vel gi deg piller, men ta tilbake livet må du sjøl, og det er en prosess som er et helvette, tro meg.

Psykologer og annet kan nok hjelpe mange, men ikke de fleste, for det er en prosess som du MÅ ta sjøl, ikke en eneste kjeft i denne verden eller en eneste pille kan gi deg noe annet liv enn det du har levd, så start på et nytt ark og la det gamle bli til støv. Du bestemmer jo selv over deg selv, om du vil gå nedenom på den sakte måten eller raske måten er opp til deg, men om du vil holde ut og kvitte deg med de spøkelsene du drar med deg, så må du se til å karre deg ut av hiet og gjøre det nå. Verden GÅR IKKE under om du dropper studiene. Den går ikke under av noen som helst grunn som du gjør eller ikke gjør her i livet. Du er viktigst, hva man skal bli eller ikke, har ikke noe å si, klarer du ikke verden så drit i den og lev som den du er, og forlang at det blir respektert. Men kutt ut rusen og det tullet. Det er ikke annet enn skallebank i morgen, og drikkinga er jo bare bortkasta tid. Om du ikke gidder å gjøre noe med studiene så gjør andre ting, og dropp studiene..:hva har det egentlig å si for din lykke?? Du blir ikke lykkelig av en jobb som gir "anseelse" eller mer penger, du blir lykkelig av å leve livet som det er, uten å tro at livet skal noen gang bli lett, for det har det aldri vært.

Ok, sorry om jeg bommer på målet her, men jeg håper du tar deg sammen, ikke fordi jeg sier det eller fodi andre sier noe, men for di DU sier det.

Ta vare på deg sjøl, det er jo du som gjelder, ikke andre.

[cathlin]

Si det som det er.

mvh