hvordan tror du jeg overlever?

[misslaila]

-voldtatt av ukjent da jeg var ca.8-9 år

-av kjent da jeg var 13, prøvde å kjøre meg ned etter å ha kastet meg ut av bilen.

-på vei hjem, v. aker, da jeg var 22

-forsøkt kvalt, truet med våpen, prostituerte meg fra jeg var 24 til 28 år, alkoholisert fra jeg var 14 til 31 år,

-vokste opp i alkoholiker fars angstherjinger, mobbet hele skoletiden, brukt som "madrass" av voksne menn i bygda fra jeg var 14, truet med gevær av far da jeg var sytten år, gikk i mellom ham og mor for å redde henne, misbrukt da jeg var stupfull av min seinere stefar, da jeg var 24. Min mor trodde meg aldri før et år før hun døde i 99.

Aldri hatt trygghet eller liv. Har hatt mange forhold, men ingen siste årene. Jeg har tilgitt det meste, men kan jeg noengang tilgi at jeg i det hele tatt er så seig og sta at jeg lever?

Forestill dere mitt liv, det er bare litt dere leser her, og det er faktisk sant. Mange kanskje ikke klarer å ta dette innover seg for det blir for mye. Jeg kuttet alkohol i 93 og alene uten hjelp. Jeg lider av panikkangst og lever stort sett uten mye sosial kontakt. Det er noe som ikke er savnet også , for å være ærlig. Har aldri blitt sett på som et selvstendig menneske av familien (de som er igjen har måttet fått en del avskjed på grått papir for å respektere integriteten min), og blir jo selvfølgelig ikke godtatt lett hos andre pga. at jeg ikke lar meg dytte på her i verden mer.

Jeg sørger, det er vel eneste jeg gjør, utenom det har jeg det bedre enn noengang før. Førti tre år , og ikke engang hatt et verdig liv, alikevel så er jeg glad, for da står jeg imot det meste som andre ikke makter.

Dette er kort sagt bare en liten historie om ignoransen og feilbehandling, og alt bortkastet. Jeg fikk aldri hjelp da jeg trengte det, istedet ble jeg stemplet som hore da jeg var tretten år, og det ble jeg jo for en periode også. Ikke en kjeft har noengang tenkt på at jeg ikke "hadde noen kropp".Jeg har ikke problem med seksuallivet men har ikke orket å bo med kjærester i lengden jeg vil være sjef i mitt eget hus og liv sjøl, og da er det ikke plass til noen andre, jeg liker best å være single og ikke ha noe som helst av det mer. Studerer på universitetet, men klarer ikke så fort som andre. Det er mest for å bevise for meg selv at jeg duger mer enn nok, for skallen er det ikke så mye feil med, det er bare litt vondt å tenke på at man kunne ha fått hjelp...Men, vel jeg måtte nok hjelpe meg sjøl så jeg er ikke noe særlig intressert i å høre på "ekspertene" nå. De andre jeg vet om som opplevde tilsvarende eller bortimot er døde av rus eller selvmord for lenge siden. Jeg har ikke interesse av å dø fordi det er under min verdighet, derfor så lever jeg enda, og sier til dere som har blitt missbrukt: Du har all grunn til å leve, for det som er fortid, er ikke framtid. Alle attføringer, psykologer og gudene vet i disse årene siden jeg kom til byen i 79, det har ikke hjulpet en dritt, for de sa jeg var alkooliker og hadde litt problem fra hjemmet og arbeidsproblem og prøvde å tvinge meg til å drive med ting som folk på nedre intelligens nivå blir satt til , og det funket jo ikke for jeg har aldri akseptert å bli styrt som en robot uten hode. Aldri noen som fikk den ide at jeg lider av posttraumatiske symptom på linje med krigsoffere.

Jeg kan ikke la være å syns det er temmelig tomt å lese om ekspertenes tanker om overgrep når man ikke engang vet å hjelpe noen. Det var nok ikke noen krisepsykologer i nærheten da jeg ble nesten drept opptil flere ganger i mitt liv, eller voldtatt, eller slått og mobbet på skolen, eller truet på livet her i Oslo, eller når jeg ikke visste hvordan jeg skulle klare meg eller ha et sted å bo, eller....vel... Og aldri noen hjelp å få , de visste ikke bedre, de akademisk utdannede folka som liksom skal "lære rusmisbrukere og prostituerte til å leve som folk"..eller sosialarbeidere og andre som aldri har levd , men bare sittet å lest teori.

Det er slik det er: enten så er man en som kjemper og overlever , ellers så går man nedenom og hjem.

En voldtekt for meg, ..jeg kan ikke engang engasjere meg, så hard har jeg blitt, tenker som så at "er det noe å daue av da??" Hun må bare leve videre, og slutte fly ute når folk skal holde seg hjemme,..så ironisk har jeg blitt..tenker som så at folk som kler seg som horer og flørter vilt får som fortjent..Jeg tror jeg har blitt veldig ufølsom i forhold til slikt, jeg mener jo ikke å være slik!! Men så ser jeg på hvordan kvinner oppfører seg og går kledd og tenker....jeg ser ikke på det som skjedde med meg som grusomt engang, jeg ser det som uheldige omstendingheter, og har tilgitt de sjuke idioter som gjorde det. Hva annet kan man gjøre?? Og jeg har ikke noen grunn til å skamme meg. Jeg har slett ikke noen å takke for noe alikevel. Slik blir man av et liv som jeg har levd. Men søren heller, jeg har iallefall muligheter til å stå imot mer enn de fleste og gjennomskuer mer enn de fleste også her i verden. Så jeg takker Gud for at det ble som det ble, ellers hadde jeg ikke visst hva jeg vet i dag.

Om noen svarer meg så vil jeg ikke høre at det er synd på meg, det er det ikke, jeg kjente fks. ei som døde av fyll og bank av en type, hun gikk nedenom og hjem her i byens gater. Hun var en fantastisk fin jente, men hadde det værre i oppveksten enn meg. Innbill dere ikke at de beste er de som sitter høyest her i livet, de beste har nok dødd fordi samfunnet ikke gidder eller har mulighet til å ta vare på dem.

laila

[banzar]

At noen skal utsette andre for slike lidelser i denne verden... Det er bare trist, trist, trist.

[misslaila]

At noen skal utsette andre for slike lidelser i denne verden... Det er bare trist, trist, trist.

Trist er det nok, men dette er nok ikke så forferdelig i forhold til hva andre opplever på denne klode, så derfor syns jeg at det går an å leve alikevel.

Jeg gråter ikke for det som har skjedd meg, jeg syns så indelig synd på de store og små som har det ti ganger verre, for at det skjer med andre, det gjør det hele tiden, og mye verre ting rundt omkring i verden. Jeg lever da tross alt, det er det ikke alle andre som har kunnet ha gleden av.

Laila

[Ritva]

Jeg har lest dine innlegg, og jeg er veldig enig i så mange av dine tanker, følelser og "gå-imot" humør. Du er et par år eldre enn meg. Jeg ser også at du er en sterk kvinne og har aldri gitt deg på noe som helst..fordi du innerst inne har visst annet!

Du har en sterk og voldelig "historie" som mange ikke ville overleve...og håper at du er stolt at du har det...imot oddsene som ble gitt den gang. Fra naturens side så tror jeg du har blitt utdelt en viss "f* i deg* som meg:)..Ikke alle har blitt tildelt denne "egenskap".

Samtidig må jeg si at...da vi var "unge":) så var ikke det psykiske helsevesen i den stand det er i dag...og da er det egentlig veldig godt nå i forhold til hva det var da...både overgrep/voldtekt/alkoholisme var tabu begrep...vi hadde vel knapt hørt om krisesenter...SMI og Dixi...Pro...som kunne gi oss hjelp og støtte. Jeg er egentlig misunnelig på det...ja sogar litt bitter til tider...for jeg kan ikke befri meg for tanken at kanskje livet hadde vært annerledes...Samtidig er jeg såre fornøyd at livet er slik det er nå

-Men dagens unge som er et par 10-år yngre enn oss generelt sett her...har ikke erfart dette...de har andre og nye utfordringer enn det vi møtte av "samfunnet"...Nå er det mye hjelp og støtte å få men fortsatt må man ville det selv for at det skal gå i oppfyllelse! -Og fortsatt er det de samme følelser som regjerer...akkurat det er nok det sammme...men heldigvis ikke så vanskelig å finne noen å dele det med...og enda lettere når vi nå lever i den digitale verden! Det hadde ikke vi!

Selv kan jeg idag skremme mange med mine synspunkter...jeg er streng, kan nok virke hard...og jeg vet...ja, jeg vet hvem jeg er og hva jeg er...og hva jeg har overlevd! -Men glemmer kanskje litt for ofte kanskje at de er _ikke_meg....de har ikke mine erfaringer, de har ikke mitt nettverk...de har en annen "gut's" enn meg til å søke hjelp og støtte...-Og jeg vet at de selv må ta det i sitt eget tempo og hva de orker og klarer å gjøre i sitt eget tempo...for det er ganske så individuelt...

Jeg har vært på Dol her i noen år nå...jeg har fått mange, uerstattelige gode venner og jeg har klart å skape uvenner...Sistnevnte er overhodet ikke noe jeg tar som positivt...men jeg ser det som misforståelse av både ord og handlinger...hvor man ikke har tatt utfordringen til å "debattere" alle sider av saken! -Kan hende at det har noe både med alder, erfaringer, dagens status og språk å gjøre...noen vil så absolutt misforstå ordene jeg bruker og mener! -Men det får være deres problem!

-Det aller beste er at _Du_ lever livet ditt som du ønsker og vil...Du duger og er verdifull! Det er ditt ansvar å leve livet ditt...og ingen andres!

Stå på og lykke til..43 er da ingen alder for oss som er der:o)

[misslaila]

Jeg har lest dine innlegg, og jeg er veldig enig i så mange av dine tanker, følelser og "gå-imot" humør. Du er et par år eldre enn meg. Jeg ser også at du er en sterk kvinne og har aldri gitt deg på noe som helst..fordi du innerst inne har visst annet!

Du har en sterk og voldelig "historie" som mange ikke ville overleve...og håper at du er stolt at du har det...imot oddsene som ble gitt den gang. Fra naturens side så tror jeg du har blitt utdelt en viss "f* i deg* som meg:)..Ikke alle har blitt tildelt denne "egenskap".

Samtidig må jeg si at...da vi var "unge":) så var ikke det psykiske helsevesen i den stand det er i dag...og da er det egentlig veldig godt nå i forhold til hva det var da...både overgrep/voldtekt/alkoholisme var tabu begrep...vi hadde vel knapt hørt om krisesenter...SMI og Dixi...Pro...som kunne gi oss hjelp og støtte. Jeg er egentlig misunnelig på det...ja sogar litt bitter til tider...for jeg kan ikke befri meg for tanken at kanskje livet hadde vært annerledes...Samtidig er jeg såre fornøyd at livet er slik det er nå

-Men dagens unge som er et par 10-år yngre enn oss generelt sett her...har ikke erfart dette...de har andre og nye utfordringer enn det vi møtte av "samfunnet"...Nå er det mye hjelp og støtte å få men fortsatt må man ville det selv for at det skal gå i oppfyllelse! -Og fortsatt er det de samme følelser som regjerer...akkurat det er nok det sammme...men heldigvis ikke så vanskelig å finne noen å dele det med...og enda lettere når vi nå lever i den digitale verden! Det hadde ikke vi!

Selv kan jeg idag skremme mange med mine synspunkter...jeg er streng, kan nok virke hard...og jeg vet...ja, jeg vet hvem jeg er og hva jeg er...og hva jeg har overlevd! -Men glemmer kanskje litt for ofte kanskje at de er _ikke_meg....de har ikke mine erfaringer, de har ikke mitt nettverk...de har en annen "gut's" enn meg til å søke hjelp og støtte...-Og jeg vet at de selv må ta det i sitt eget tempo og hva de orker og klarer å gjøre i sitt eget tempo...for det er ganske så individuelt...

Jeg har vært på Dol her i noen år nå...jeg har fått mange, uerstattelige gode venner og jeg har klart å skape uvenner...Sistnevnte er overhodet ikke noe jeg tar som positivt...men jeg ser det som misforståelse av både ord og handlinger...hvor man ikke har tatt utfordringen til å "debattere" alle sider av saken! -Kan hende at det har noe både med alder, erfaringer, dagens status og språk å gjøre...noen vil så absolutt misforstå ordene jeg bruker og mener! -Men det får være deres problem!

-Det aller beste er at _Du_ lever livet ditt som du ønsker og vil...Du duger og er verdifull! Det er ditt ansvar å leve livet ditt...og ingen andres!

Stå på og lykke til..43 er da ingen alder for oss som er der:o)

du har guts du også, og du har rett, det å være litt eldre med en "krigserfaring!" er nok en fordel for oss, men kan være vanskelig å svelge for yngre folk.

Men det er også slik at uvenner blir man med folk som nekter å innse at verden er anneledes enn den så gjerne virker å være for mange. Jeg blir temmelig sjokkert over holdningene til folk i dag.., og det er synd, fordi verden har aldri vært anneledes, det har alltid vært jævelskap og realitetene av å leve kommer aldri til å bli "bedre".

Det hele hviler jo på hvordan man takler realitetene eller om man er med "mayoriteten av sauer" som gjerne har skapt sin egen kunstige verden, og lever der etter. Og så plutselig en dag så rives det kunstige bort, og man tryner så det smeller..., det er da man ikke klarer å håndtere at det slett ikke er som man trodde alikevel.

Takk til deg...:-)

Laila

[Ritva]

du har guts du også, og du har rett, det å være litt eldre med en "krigserfaring!" er nok en fordel for oss, men kan være vanskelig å svelge for yngre folk.

Men det er også slik at uvenner blir man med folk som nekter å innse at verden er anneledes enn den så gjerne virker å være for mange. Jeg blir temmelig sjokkert over holdningene til folk i dag.., og det er synd, fordi verden har aldri vært anneledes, det har alltid vært jævelskap og realitetene av å leve kommer aldri til å bli "bedre".

Det hele hviler jo på hvordan man takler realitetene eller om man er med "mayoriteten av sauer" som gjerne har skapt sin egen kunstige verden, og lever der etter. Og så plutselig en dag så rives det kunstige bort, og man tryner så det smeller..., det er da man ikke klarer å håndtere at det slett ikke er som man trodde alikevel.

Takk til deg...:-)

Laila

...og jeg tror også at det er en medfødt evne...jeg er en "kriger" men jeg er også utstyrt med gode skyts...takket være min omgivelser! -Men alle er ikke "ustyrt" med det. De som er mine dagens "uvenner" har jeg en veldig tro på at en dag vil både forstå og se mitt syn, følelser og ord...og jeg vil aldri holde det i mot dem! Fordi jeg vet at selv om "de" kanskje idag nekter å innse at verden er annerledes...så må de allikevel forholde seg til _sin_verden her og nå...og den kan være så ulik både din og min! Det har jeg fått stor respekt for!

Verden og holdninger har kanskje ikke vært annerledes...men det spiller jo ingen rolle...for den det gjelder så er det et helvete...uansett om det er ett overgrep eller flere...det er _den_ det gjelder...og det er det som dominerer ens liv! Jeg er litt uenig med deg...fordi den som klarer og kan ta til seg at man er "majoriteten av sauer"...vil også med tiden oppdage at det kanskje er en kunstig verden...men heller ikke alene om det! Kan hende er det bra for vedkommende å skape seg den verden for å komme videre i RL!

De aller fleste her inne på forum er fullt klar over sine egne følelser, tanker og reaksjoner! De søker bekreftelse! Det er ingen her inne som er "sauer"...kan hende de følger plenum en stund...men til slutt...så vil de følge, lære, høre og se...at _de_ som person er viktige og verdifulle...uansett hva de har opplevd og erfart...

Jeg tror at alle vil takle sine livets realiteter...men jeg tror også at selv om de "drømmer" seg bort...får en puste-pause..så vil de forholde seg til livets egen realiteter...Fordi med tiden...så er det ingen andre løsning enn det:)

I like måte:)

[lille, store, redde meg]

Leste innlegget ditt og kan forstå deg til en viss grad fordi jeg har både blitt misbrukt, voldtatt, vært heroinmisbruker og gått på strøket.

Men alikevell vet jeg ikke helt hva jeg skal si.

Tror du lever bak en maske.

Og masken sitter godt.

Men en dag faller den av.

Og da må du ikke være redd for å be noen komme hjem til deg eller legge deg inn.

Du blir ikke bedre av det der og da.

Men trenger det kanskje alikevell.

[misslaila]

...og jeg tror også at det er en medfødt evne...jeg er en "kriger" men jeg er også utstyrt med gode skyts...takket være min omgivelser! -Men alle er ikke "ustyrt" med det. De som er mine dagens "uvenner" har jeg en veldig tro på at en dag vil både forstå og se mitt syn, følelser og ord...og jeg vil aldri holde det i mot dem! Fordi jeg vet at selv om "de" kanskje idag nekter å innse at verden er annerledes...så må de allikevel forholde seg til _sin_verden her og nå...og den kan være så ulik både din og min! Det har jeg fått stor respekt for!

Verden og holdninger har kanskje ikke vært annerledes...men det spiller jo ingen rolle...for den det gjelder så er det et helvete...uansett om det er ett overgrep eller flere...det er _den_ det gjelder...og det er det som dominerer ens liv! Jeg er litt uenig med deg...fordi den som klarer og kan ta til seg at man er "majoriteten av sauer"...vil også med tiden oppdage at det kanskje er en kunstig verden...men heller ikke alene om det! Kan hende er det bra for vedkommende å skape seg den verden for å komme videre i RL!

De aller fleste her inne på forum er fullt klar over sine egne følelser, tanker og reaksjoner! De søker bekreftelse! Det er ingen her inne som er "sauer"...kan hende de følger plenum en stund...men til slutt...så vil de følge, lære, høre og se...at _de_ som person er viktige og verdifulle...uansett hva de har opplevd og erfart...

Jeg tror at alle vil takle sine livets realiteter...men jeg tror også at selv om de "drømmer" seg bort...får en puste-pause..så vil de forholde seg til livets egen realiteter...Fordi med tiden...så er det ingen andre løsning enn det:)

I like måte:)

sauer har vi nok ikke her i forumet, men det er nok av dem utenfor, dessverre...

Jeg syns du har et bra syn på sakene, og at vi er uenige, er jo normalt hadde ikke noen vært det, så hadde det virkelig vært unormalt.

Klem til deg.

Laila

[Gjest Engelen33]

Hei!! Kan jeg få lov til å gi deg en varm og god styrkeklem? Vet du.. når jeg leser det du har vært igjennom.. jeg føler bare respekt for deg. Mener det.. jeg har også opplevd endel vondt i mitt liv, og jeg vet hvor vondt og tøft det er. Jeg klarer heller ikke at folk "synes synd" på meg, men om hver dag kan være en kamp.. så er jeg her enda, og bare DET er en prestasjon for meg., deg.. og mange flere.. men vi ER her NÅ.. og det er DET som teller.

Lykke til videre! Holder fingrene opp og heier på deg!!

Styrkeklemmer i fleng fra meg.