Fibromyalgi!

[Gjest Dame55]

Ja, fibromyalgi er jeg interessert i å utveksle erfaringer om herinne.

Det kan være en vanskelig diagnose.

Vi ser jo ganske så friske ut, til tider så godt som fullt oppegående - utad.

Jeg har slitt i over ti år med den diagnosen, Da fikk jeg den, men vondt lenge før det. Var godt å få et navn på alle smertene, noe å forholde seg til synes jeg. Hadde jo vondt nesten overalt, smertene flyttet seg rundt.

Fysiske smerter, angst, uro, depresjon og søvnvansker hører med. Idet hele tatt ordet: Utbrenthet passer bra.

Å være aktiv er viktig, veldig viktig. Prøver så godt jeg kan. Har vel lært meg å leve med disse plagene og det går jo opp og ned. Jeg nyter de gode periodene og gjør det beste ut av de dårlige. Det er mitt motto!

Prøvd mange medisiner og behandlinger i årenes løp. Noe har virket en stund, men så er jeg i samme tralten igjen.

Fikk høre i vår at SSRI også kunne ha effekt på mine muskelsmerter ved siden av det psykiske. Begynte med Cipralex for 2 mnd. siden og er så godt fornøyd. Ingen bivirkninger, har nok vært heldig. Effekt etter kort tid og nå synes jeg at jeg har mye bedre dager på alle måter, også sover bedre om natta.

Det å utveksle erfaringer synes jeg er veldig bra. Hadde for halvannet år siden et bra opphold på et revmatismesykehus, det var et opplærings og mestringsopphold. Var så lærerikt, ikke minst det å være sammen med likestilte i 5 dager. Mange fine foredrag, vanngym og svømming, fysioterapi, samtalegrupper, aktivitetsstue, besøk hos revmatolog m.m. Det var ei uke jeg lever på enda. Hektisk, men lærerikt. Vi skulle gjennom så mye, men hadde også sosiale stunder og veldig god mat og hyggelig personale hele veien.

Stavgang er bra, jogger lett i gode perioder og går turer. Det viktigste er å være i bevegelse.Svømming er veldig bra. Trener litt med håndvekter på stuegulvet og har trimsykkel. Alt dette sammen med Cipralex gjør nå mine dager mye bedre enn tidligere. Har tro på kombinasjonen her. Ikke bare dytte i seg piller. Må trå til selv og gjøre så godt man kan.

Se positivt på livet er også viktig. Ikke alltid like lett det......har tross alt blitt 100% uføretrygdet p.g.a. dette og skal jo fylle dagene med noe innholdsrikt også. Fordelen er jo at jeg kan gjøre det jeg skal i mitt eget tempo og slipper og stresse. Det er viktig. Føler meg priviligert på den måten.

Håper flere vil være med herinne og ta opp saker vi er opptatt av!

Vi mailes via denne tråden!

Vennlig hilsen

[Gjest Også fibrodame]

Det viktigste for meg er å holde en god søvnrytme. Legge meg så fort jeg er trøtt, eller så blir søvnen forstyrret. Og har jeg ei dårlig natt, så må jeg bruke så lang tid på å hente meg inn igjen.

Jeg må også passe på å ikke stresse. EN oppgave av gangen. Det gjelder også sosialt samvær. Må hvile mellom hver ting som skjer.

Kan ikke løfte og bære tunge ting. Det straffer seg.

Varmtvannsbad er kjempebra for meg. Liker også badstu. Varmepute er et must om vinteren særlig. Har lært å kle meg bedre så ikke musklene blir enda vondere.

Jeg har også diagnosen og er tildelt uførepensjon. Dessverre så virker det som min fastlege mener at hele greia er noe psykisk. Det er irriterende, men jeg har fått diagnosen hos spesialist. Tidligere mente jo mange fagfolk som min lege, men nå har jo diagnosen fått status som bløtdelsrevmatisme. Så det er ikke noe vi innbiller oss pga psykiske problemer. Men så klart det blir psykisk tungt etter å ha vært syk i årevis og ha slåss mot trygdesystemet og alle andre som ikke skjønner at en sliter med kroppen.

[Gjest Dame55]

Det viktigste for meg er å holde en god søvnrytme. Legge meg så fort jeg er trøtt, eller så blir søvnen forstyrret. Og har jeg ei dårlig natt, så må jeg bruke så lang tid på å hente meg inn igjen.

Jeg må også passe på å ikke stresse. EN oppgave av gangen. Det gjelder også sosialt samvær. Må hvile mellom hver ting som skjer.

Kan ikke løfte og bære tunge ting. Det straffer seg.

Varmtvannsbad er kjempebra for meg. Liker også badstu. Varmepute er et must om vinteren særlig. Har lært å kle meg bedre så ikke musklene blir enda vondere.

Jeg har også diagnosen og er tildelt uførepensjon. Dessverre så virker det som min fastlege mener at hele greia er noe psykisk. Det er irriterende, men jeg har fått diagnosen hos spesialist. Tidligere mente jo mange fagfolk som min lege, men nå har jo diagnosen fått status som bløtdelsrevmatisme. Så det er ikke noe vi innbiller oss pga psykiske problemer. Men så klart det blir psykisk tungt etter å ha vært syk i årevis og ha slåss mot trygdesystemet og alle andre som ikke skjønner at en sliter med kroppen.

Enig med det med søvnen. Akkurat det samme gjelder meg.

Kan ikke bestemme flere ting på en dag, for slitsomt det. Vanskelig å bestemme noe, er kanskje i bra form den dagen jeg bestemmer og dårlig når dagen kommer, eller omvendt kan også skje. Dette er bedre nå med Cipralex og alt er mere lystbetont, heldigvis.

Skal skrive mere imorgen om min erfaring med legen og trygdekontoret i forbindelse med uføretrygd.

Vi får stå sammen!

[Gjest Oppgitt!]

Enig med det med søvnen. Akkurat det samme gjelder meg.

Kan ikke bestemme flere ting på en dag, for slitsomt det. Vanskelig å bestemme noe, er kanskje i bra form den dagen jeg bestemmer og dårlig når dagen kommer, eller omvendt kan også skje. Dette er bedre nå med Cipralex og alt er mere lystbetont, heldigvis.

Skal skrive mere imorgen om min erfaring med legen og trygdekontoret i forbindelse med uføretrygd.

Vi får stå sammen!

Var nettopp hos min fastlege og spurte om uføretrygd.

Fikk da høre at det kun var invalide som fikk dette.

Man fikk ikke innvilget uføretrygd ved fibromyalgi, ikke korttids uføre heller.

Dette vet jeg selvsagt er bare idioti fra min lege.

Kan det være pga min alder at jeg ikke får dette? Er 33 år.

Jeg kunne tenkt meg korttids uføre nå mens barna er små (3 stk). Det blir så slitsomt å ha jobb + at jeg skal ta meg av dem.

Hva gjør jeg nå?

[Gjest Fibro er no' dritt]

Var nettopp hos min fastlege og spurte om uføretrygd.

Fikk da høre at det kun var invalide som fikk dette.

Man fikk ikke innvilget uføretrygd ved fibromyalgi, ikke korttids uføre heller.

Dette vet jeg selvsagt er bare idioti fra min lege.

Kan det være pga min alder at jeg ikke får dette? Er 33 år.

Jeg kunne tenkt meg korttids uføre nå mens barna er små (3 stk). Det blir så slitsomt å ha jobb + at jeg skal ta meg av dem.

Hva gjør jeg nå?

Finn deg en lege som støtter deg. Ellers blir det vanskelig å søke.

Jeg fikk tidsbegrenset ufør for fibromyalgi. Men du er nok litt for ung. Jeg er femti, og meg kjørte de i attfæørign og rehab i årevis. Hadde ikke tidsbegrenset ufør kommet så hadde jeg nok vært på det nivået enda.

[Gjest Oppgitt!]

Finn deg en lege som støtter deg. Ellers blir det vanskelig å søke.

Jeg fikk tidsbegrenset ufør for fibromyalgi. Men du er nok litt for ung. Jeg er femti, og meg kjørte de i attfæørign og rehab i årevis. Hadde ikke tidsbegrenset ufør kommet så hadde jeg nok vært på det nivået enda.

Jeg har hatt diagnosen i 10 år nå. Har vært igjennom yrkesrettet attføring uten at det førte frem til noe (fra 1998-2002).

Om jeg bytter lege, vil ikke denne nye legen da finne ut at jeg har spurt om dette før? (Lese det i journalen mener jeg).

[Gjest Oppgitt!]

Finn deg en lege som støtter deg. Ellers blir det vanskelig å søke.

Jeg fikk tidsbegrenset ufør for fibromyalgi. Men du er nok litt for ung. Jeg er femti, og meg kjørte de i attfæørign og rehab i årevis. Hadde ikke tidsbegrenset ufør kommet så hadde jeg nok vært på det nivået enda.

"Om jeg bytter lege, vil ikke denne nye legen da finne ut at jeg har spurt om dette før? (Lese det i journalen mener jeg)."

Med dette mener jeg;

Kan det ha noen innvirkning på den nye legens standpunkt til dette i.o.m at jeg har fått nei av en annen lege?

[fei1365380229]

Jeg har hatt diagnosen i 10 år nå. Har vært igjennom yrkesrettet attføring uten at det førte frem til noe (fra 1998-2002).

Om jeg bytter lege, vil ikke denne nye legen da finne ut at jeg har spurt om dette før? (Lese det i journalen mener jeg).

Men jeg skjønner ikke. Har du lov til å gå på attføring så lenge da? Jeg har fått beskjed at det bare er lov i 1 år.

Er det noe forskjell på "lønn" når det gjelder midlertidig ufør og attføring?

[Gjest Fibro er no' dritt]

"Om jeg bytter lege, vil ikke denne nye legen da finne ut at jeg har spurt om dette før? (Lese det i journalen mener jeg)."

Med dette mener jeg;

Kan det ha noen innvirkning på den nye legens standpunkt til dette i.o.m at jeg har fått nei av en annen lege?

Joda, de leser jo journaler, men en har ganske gode muligheter til å påvirke en ny lege selv. Sett deg ned og lag et oppsett over ting du mener er viktig om din sykehistorie. KOm med den 'forklaringen' som er korrekt i dine øyne. Det blir litt som å føre en rettsak det her skal en være ærlig.

Ble som en ny verden for meg da jeg byttet lege iallefall. Min gamle ville ikke sende meg til noen flere undersøkelser, men min nye var åpen for dette og det gjorde at jeg endte opp med en diagnose som jeg kunne bruke ved en uførsøknad.

[Gjest Oppgitt!]

Men jeg skjønner ikke. Har du lov til å gå på attføring så lenge da? Jeg har fått beskjed at det bare er lov i 1 år.

Er det noe forskjell på "lønn" når det gjelder midlertidig ufør og attføring?

På denne tiden var det sånn. Nå er det vel 3 år som er maksimum tror jeg.

[Gjest Oppgitt!]

Joda, de leser jo journaler, men en har ganske gode muligheter til å påvirke en ny lege selv. Sett deg ned og lag et oppsett over ting du mener er viktig om din sykehistorie. KOm med den 'forklaringen' som er korrekt i dine øyne. Det blir litt som å føre en rettsak det her skal en være ærlig.

Ble som en ny verden for meg da jeg byttet lege iallefall. Min gamle ville ikke sende meg til noen flere undersøkelser, men min nye var åpen for dette og det gjorde at jeg endte opp med en diagnose som jeg kunne bruke ved en uførsøknad.

Du sier at du endte opp med en diagnose som du kunne bruke ved en uføresøknad, var denne diagnosen fibromyalgi da?

Jeg har fått dette diagonostisert.

Jeg var en tid fast hos en nevrolog. Kan man få uføretrygd gjennom ham istedet?

[fei1365380229]

På denne tiden var det sånn. Nå er det vel 3 år som er maksimum tror jeg.

Men vet du om det er noen forskjell på attføring og midlertidig ufør. Jeg har vært sykmeldt i 1 år og skal gå over til ett av dem.

Legen min sa sist gang at det ikke var noe problem å få ufør med den diagnosen (ikke fibromyalgi), men på trygdekontoret sa de at jeg skulle søke om medisinsk attføring.

[Gjest Oppgitt!]

Men vet du om det er noen forskjell på attføring og midlertidig ufør. Jeg har vært sykmeldt i 1 år og skal gå over til ett av dem.

Legen min sa sist gang at det ikke var noe problem å få ufør med den diagnosen (ikke fibromyalgi), men på trygdekontoret sa de at jeg skulle søke om medisinsk attføring.

Nei det vet jeg ikke. Har kun hatt yrkesrettet attføring.

[fei1365380229]

Nei det vet jeg ikke. Har kun hatt yrkesrettet attføring.

Takk allikevel Ikke lett å orientere seg i jungelen av lover og regler. Er redd jeg gjør noe dumt igjen!

[Gjest Dame55]

Var nettopp hos min fastlege og spurte om uføretrygd.

Fikk da høre at det kun var invalide som fikk dette.

Man fikk ikke innvilget uføretrygd ved fibromyalgi, ikke korttids uføre heller.

Dette vet jeg selvsagt er bare idioti fra min lege.

Kan det være pga min alder at jeg ikke får dette? Er 33 år.

Jeg kunne tenkt meg korttids uføre nå mens barna er små (3 stk). Det blir så slitsomt å ha jobb + at jeg skal ta meg av dem.

Hva gjør jeg nå?

Jeg synes du skal bytte lege. Mange leger har forståelse for fibromyalgi eller kronisk muskelsmertesyndrom som også noen leger kaller det.

Jeg for min del sa til legen dengang (9 år siden) jeg søkte at jeg ville søke om ihvertfall 50% uføretrygd. Jeg ringte trygdekontoret og fikk søknadspapirer tilsendt og fylte ut disse. Sendte dem tilbake. Samtidig fikk legen pairer han skulle fylle ut.

Etter noen få uker fikk jeg innkallelse til en lege trygdekontoret bruker. Det gikk mye på hva jeg klarte fysisk. Måtte løfte ting og sykle bl.a. Følte meg ikke så veldig forstått av denne legen. Han skrev rapport til trygdekontoret.

Rett etter dette fikk jeg innkallelse til fysikalsk medisinsk avdeling på et sykehus i Oslo. Også gjennom trygdekontoret, en lege dem brukte. Dette var en meget hyggelig lege, han sa det var sammenheng mellom det fysiske og psykiske og hadde god erfaring med fibromyalgi. Han ville ha meg på noen medisiner og jeg skulle få rehalibiteringspenger. Er vel det samme som tidligere attføring. Vi inngikk avtale om det og jeg gikk hos ham en gang pr. mnd. i 15 mnd. Veldig forståelsesfull og hyggelig.

Da 15 mnd. var gått sa han at det var realistisk å tro at jeg aldri ville klare mere enn 50% stilling. Han innstilte på det og trygdekontoret godkjente med en gang. Måtte bare forståelse og velvilje fra trygdekontoret her også. Veldig hyggelig dame. Det var noen mnd. behandlingstid og deretter var det iorden. Fortsatte med reh.penger i denne tiden.

Denne spesialisten på sykehuset ville skrive to diagnoser: kronisk muskelsmertesyndrom og generell angstnevrose. Mente sammenhengen var så stor her, hadde lang erfaring med det sa han. Jeg slet også litt med angst og uro.

Vil tilføre at før jeg kom inn i systemet og søkte om 50% var jeg hjemmeværende, tok bare noen vikaroppdrag.

På samme tid ble jeg tilbudt en knapp 35% stilling der jeg var vikar og det passet bra. Dessverre måtte jeg på jobb hver dag, noen få timer. Dette ble etter noen år slitsomt, jeg hadde tøffe morgener før kroppen fungerte.

I samråd med fastlegen søkte hun om uføretrygd opp til 100%. Jeg måtte jo da gå et år sykmeldt før den trådde i kraft, men hun søkte i god tid før året var gått. Dette gikk iorden med en gang. Måtte ikke til noen leger gjennom trygdekonoret denne gang.

Jeg har som dere skjønner bare positivt å si om måten jeg ble møtt på i de forskjellige instanser. Følte at de forsto meg alle sammen, tross at hoveddiagnosen var fibromyalgi.

Kanskje var jeg ekstra heldig........!

Har jo sett på TV, lest i aviser og i bladet til Fibromyalgiforbundet at mange sliter vedlig for å få til å få uføretrygd. Det har vel også kanskje blitt vanskeligere nå enn det var dengang. Jeg var da i begynnelsen av 40årene.

Brukte alltid mange krefter på det og skulle ut hver dag i jobb og etterpå husarbeid og familie. Nå har jeg gode dager, kan gjøre ting i mitt tempo, ikke stresse, noe som er veldig viktig.

Som jeg har skrevet i en annen tråd så har jeg også endelig funnet en medisin som virker, og har det bedre enn noengang siden jeg ble syk.

Dette var min erfaring med lege/trygedekontor i forbindelse med uføretrygd.

[Gjest Dame55]

Du sier at du endte opp med en diagnose som du kunne bruke ved en uføresøknad, var denne diagnosen fibromyalgi da?

Jeg har fått dette diagonostisert.

Jeg var en tid fast hos en nevrolog. Kan man få uføretrygd gjennom ham istedet?

En nevrolog kan også søke for deg.

Trygdekontoret har vel uansett sine leger som også skal undersøke og gi sin uttalelse underveis.

[Gjest Dame55]

Var nettopp hos min fastlege og spurte om uføretrygd.

Fikk da høre at det kun var invalide som fikk dette.

Man fikk ikke innvilget uføretrygd ved fibromyalgi, ikke korttids uføre heller.

Dette vet jeg selvsagt er bare idioti fra min lege.

Kan det være pga min alder at jeg ikke får dette? Er 33 år.

Jeg kunne tenkt meg korttids uføre nå mens barna er små (3 stk). Det blir så slitsomt å ha jobb + at jeg skal ta meg av dem.

Hva gjør jeg nå?

Bytt lege!

[Gjest Oppgitt!]

Jeg synes du skal bytte lege. Mange leger har forståelse for fibromyalgi eller kronisk muskelsmertesyndrom som også noen leger kaller det.

Jeg for min del sa til legen dengang (9 år siden) jeg søkte at jeg ville søke om ihvertfall 50% uføretrygd. Jeg ringte trygdekontoret og fikk søknadspapirer tilsendt og fylte ut disse. Sendte dem tilbake. Samtidig fikk legen pairer han skulle fylle ut.

Etter noen få uker fikk jeg innkallelse til en lege trygdekontoret bruker. Det gikk mye på hva jeg klarte fysisk. Måtte løfte ting og sykle bl.a. Følte meg ikke så veldig forstått av denne legen. Han skrev rapport til trygdekontoret.

Rett etter dette fikk jeg innkallelse til fysikalsk medisinsk avdeling på et sykehus i Oslo. Også gjennom trygdekontoret, en lege dem brukte. Dette var en meget hyggelig lege, han sa det var sammenheng mellom det fysiske og psykiske og hadde god erfaring med fibromyalgi. Han ville ha meg på noen medisiner og jeg skulle få rehalibiteringspenger. Er vel det samme som tidligere attføring. Vi inngikk avtale om det og jeg gikk hos ham en gang pr. mnd. i 15 mnd. Veldig forståelsesfull og hyggelig.

Da 15 mnd. var gått sa han at det var realistisk å tro at jeg aldri ville klare mere enn 50% stilling. Han innstilte på det og trygdekontoret godkjente med en gang. Måtte bare forståelse og velvilje fra trygdekontoret her også. Veldig hyggelig dame. Det var noen mnd. behandlingstid og deretter var det iorden. Fortsatte med reh.penger i denne tiden.

Denne spesialisten på sykehuset ville skrive to diagnoser: kronisk muskelsmertesyndrom og generell angstnevrose. Mente sammenhengen var så stor her, hadde lang erfaring med det sa han. Jeg slet også litt med angst og uro.

Vil tilføre at før jeg kom inn i systemet og søkte om 50% var jeg hjemmeværende, tok bare noen vikaroppdrag.

På samme tid ble jeg tilbudt en knapp 35% stilling der jeg var vikar og det passet bra. Dessverre måtte jeg på jobb hver dag, noen få timer. Dette ble etter noen år slitsomt, jeg hadde tøffe morgener før kroppen fungerte.

I samråd med fastlegen søkte hun om uføretrygd opp til 100%. Jeg måtte jo da gå et år sykmeldt før den trådde i kraft, men hun søkte i god tid før året var gått. Dette gikk iorden med en gang. Måtte ikke til noen leger gjennom trygdekonoret denne gang.

Jeg har som dere skjønner bare positivt å si om måten jeg ble møtt på i de forskjellige instanser. Følte at de forsto meg alle sammen, tross at hoveddiagnosen var fibromyalgi.

Kanskje var jeg ekstra heldig........!

Har jo sett på TV, lest i aviser og i bladet til Fibromyalgiforbundet at mange sliter vedlig for å få til å få uføretrygd. Det har vel også kanskje blitt vanskeligere nå enn det var dengang. Jeg var da i begynnelsen av 40årene.

Brukte alltid mange krefter på det og skulle ut hver dag i jobb og etterpå husarbeid og familie. Nå har jeg gode dager, kan gjøre ting i mitt tempo, ikke stresse, noe som er veldig viktig.

Som jeg har skrevet i en annen tråd så har jeg også endelig funnet en medisin som virker, og har det bedre enn noengang siden jeg ble syk.

Dette var min erfaring med lege/trygedekontor i forbindelse med uføretrygd.

"Etter noen få uker fikk jeg innkallelse til en lege trygdekontoret bruker. Det gikk mye på hva jeg klarte fysisk. Måtte løfte ting og sykle bl.a. Følte meg ikke så veldig forstått av denne legen. Han skrev rapport til trygdekontoret."

Så en søknad om uføretrygd trenger ikke å gå igjennom min lege altså?

[Gjest Dame55]

"Etter noen få uker fikk jeg innkallelse til en lege trygdekontoret bruker. Det gikk mye på hva jeg klarte fysisk. Måtte løfte ting og sykle bl.a. Følte meg ikke så veldig forstått av denne legen. Han skrev rapport til trygdekontoret."

Så en søknad om uføretrygd trenger ikke å gå igjennom min lege altså?

Kankskje jeg har uttrykt meg dårlig.

Kort fortalt: Jeg begynte med legen min først, vanlige legen. Var ikke fastlege dengang, men var allmenpraktiker. Han fylte ut søknad til trygdekontoret.

Deretter sendte trygdekontoret meg til han du refererer til. Der jeg måtte bl.a løfte og sykle. Han virket negativ og jeg fikk inntrykk av at han ikke skjønte meg. Han sendte vel antagelig tilbakemelding til trygdekontoret at han ikke synes jeg var syk nok til trygd.

Deretter fikk jeg innkallelse til legen på sykehuset, også gjennom trygdekontoret. De hadde oversendt mine papirer dit og han ringte meg og avtalte time med meg. Trygdekontoret sendte meg altså hit etter den første hvor jeg bl. løftet og sykla.

Han siste grep fatt i min situasjon, veldig hyggelig og kjemien stemte. Han slapp meg ikke og jeg gikk der i halvannet år nesten.

Den første hadde jeg aldri mere kontakt med, heldigvis. Fikk inntrykk av at han mente at bare jeg klart å kle på meg og løfte en liten eske fra gulvet var det greit....., han andre så mere hele situasjonen under ett. Virkelig forståelsesfull. Vil si at jeg har snakket med et par andre senere som også har blitt sendt hit, til denne legen, fikk akkurat samme inntrykk som meg.

Så heldigvis.....trygdekontoret samarbeidet med mere en en lege i mitt tilfelle.

Forklarte jeg bedre nå?

[Dorthe]

Jeg synes du skal bytte lege. Mange leger har forståelse for fibromyalgi eller kronisk muskelsmertesyndrom som også noen leger kaller det.

Jeg for min del sa til legen dengang (9 år siden) jeg søkte at jeg ville søke om ihvertfall 50% uføretrygd. Jeg ringte trygdekontoret og fikk søknadspapirer tilsendt og fylte ut disse. Sendte dem tilbake. Samtidig fikk legen pairer han skulle fylle ut.

Etter noen få uker fikk jeg innkallelse til en lege trygdekontoret bruker. Det gikk mye på hva jeg klarte fysisk. Måtte løfte ting og sykle bl.a. Følte meg ikke så veldig forstått av denne legen. Han skrev rapport til trygdekontoret.

Rett etter dette fikk jeg innkallelse til fysikalsk medisinsk avdeling på et sykehus i Oslo. Også gjennom trygdekontoret, en lege dem brukte. Dette var en meget hyggelig lege, han sa det var sammenheng mellom det fysiske og psykiske og hadde god erfaring med fibromyalgi. Han ville ha meg på noen medisiner og jeg skulle få rehalibiteringspenger. Er vel det samme som tidligere attføring. Vi inngikk avtale om det og jeg gikk hos ham en gang pr. mnd. i 15 mnd. Veldig forståelsesfull og hyggelig.

Da 15 mnd. var gått sa han at det var realistisk å tro at jeg aldri ville klare mere enn 50% stilling. Han innstilte på det og trygdekontoret godkjente med en gang. Måtte bare forståelse og velvilje fra trygdekontoret her også. Veldig hyggelig dame. Det var noen mnd. behandlingstid og deretter var det iorden. Fortsatte med reh.penger i denne tiden.

Denne spesialisten på sykehuset ville skrive to diagnoser: kronisk muskelsmertesyndrom og generell angstnevrose. Mente sammenhengen var så stor her, hadde lang erfaring med det sa han. Jeg slet også litt med angst og uro.

Vil tilføre at før jeg kom inn i systemet og søkte om 50% var jeg hjemmeværende, tok bare noen vikaroppdrag.

På samme tid ble jeg tilbudt en knapp 35% stilling der jeg var vikar og det passet bra. Dessverre måtte jeg på jobb hver dag, noen få timer. Dette ble etter noen år slitsomt, jeg hadde tøffe morgener før kroppen fungerte.

I samråd med fastlegen søkte hun om uføretrygd opp til 100%. Jeg måtte jo da gå et år sykmeldt før den trådde i kraft, men hun søkte i god tid før året var gått. Dette gikk iorden med en gang. Måtte ikke til noen leger gjennom trygdekonoret denne gang.

Jeg har som dere skjønner bare positivt å si om måten jeg ble møtt på i de forskjellige instanser. Følte at de forsto meg alle sammen, tross at hoveddiagnosen var fibromyalgi.

Kanskje var jeg ekstra heldig........!

Har jo sett på TV, lest i aviser og i bladet til Fibromyalgiforbundet at mange sliter vedlig for å få til å få uføretrygd. Det har vel også kanskje blitt vanskeligere nå enn det var dengang. Jeg var da i begynnelsen av 40årene.

Brukte alltid mange krefter på det og skulle ut hver dag i jobb og etterpå husarbeid og familie. Nå har jeg gode dager, kan gjøre ting i mitt tempo, ikke stresse, noe som er veldig viktig.

Som jeg har skrevet i en annen tråd så har jeg også endelig funnet en medisin som virker, og har det bedre enn noengang siden jeg ble syk.

Dette var min erfaring med lege/trygedekontor i forbindelse med uføretrygd.

Jeg tror den legen du traff på fysikalsk medisinsk avdeling er den eneste som virkelig har forsket på fibromyalgi. Han er virkelig flink.