Gå til innhold

Utdanning etter videregående


Anbefalte innlegg

Gjest Begynner å haste?
Skrevet

Har en ungdom som går tredje år på almenfag. Poden virker ikke til å ha peil i det hele tatt hva han skal gjøre videre.

Militæret kan de vel ikke selv bestemme når de vil ta?

Til dere som er litt eldre - NÅR tok dere bestemmelsen om hvilken utdannelse dere skulle ta videre?

Finnes det noe sted (på skolen kanskje?) hvor en kan få hjelp til å finne fram i jungelen? Han virker liksom så tafatt. JEG har ikke peil på utdannelse, så han må nesten lese seg til ting selv. Ikke minst kan ingen andre enn han selv vite hva han har lyst til. Men jeg kan jo komme med forslag til hvor han kan søke hjelp, enten på nettet eller andre steder.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi fikk i hvert fall masse informasjon fra rådgivere på skolen. I tillegg finnes det en del utdanningsmesser rundt om i landet. Evt har også f.eks. aetat noen utdanningssider på nettet. og www.you.no

Gjest ergoterapi student
Skrevet

For meg tok det 5 år fra jeg gikk ut av videregående til jeg fant ut hva jeg egentlig hadde lyst til å bli.

Jeg prøvde flere forskjellige høgskoleutdannelser før jeg endelig havnet på rette hyllen.

En måte å finne ut hva man kanskje kan bli er å gå på http://www.aetat.no

og ta de testene der som kartlegger hva man har interesser for osv og som til slutt forteller deg hvilke utdannelser som kan være aktuelle.

Skrevet

De aller fleste som går siste året på videregående vet ikke hva de vil studere videre, så du er overhode ikke alene med det problemet. Veldig mange tar et friår, og prøver å finne ut av hva de vil med livet. Men de fleste blir ikke så mye klokere av dette heller. Mange begynner med å ta x-fil x-fak, da har man på en måte hvertfall begynt med noe. Har han gode karakterer? Mange studier krever høye snitt, så hvis han ikke har det kan jo det begrense mulighetene litt. Da kan alternative være å bruke et år på å ta opp noen fag. Er karakterene bra vil jeg råde han til å hvertfall begynne på noe som han kan synes er litt interessant. Finner han ut at dette ikke var noe er han hvertfall en erfaring rikere, og vet da hva han IKKE vil bli. Man er fortsatt ung hvis man begynner å studere i en alder av 19 år, og da har man litt tid til å feile, verre er det når man begynner å studere som f.eks 24 åring, og skal ta et langt studium, da bør man være ganske sikker på at dette vil man bli. Personlig begynte jeg å studere rett etter videregående, jeg var veldig usikker men begynte på økonomi og er kjempe glad for det valget jeg har tatt. Deilig er det også å tenke på at jeg kan ha en master i økonomi i en alder av 24 år. (Jeg er 22). Håper dette var til noe hjelp og lykke til med sønnen

Gjest Begynner å haste?
Skrevet

Tusen takk! Ble litt beroliget nå!

Han har gode karakterer. Ifølge lærerne ifjor så ville han med sine evner kunne velge på øverste hylle både vedr utdannelse og jobb. Men en må jo først vite hva en vil og ha initiativ til å gjøre noe for seg selv. Samme hvor gode evner en har intellektuelt så kommer ikke sjansene rekende på en fjøl.

Da kan jeg egentlig bare la han se det an. Han er jo allikevel myndig og på en måte nå utenfor min regi. Men en mor slutter aldri å bry seg...

Men så var det det med militæret da! Er det bare å søke utsettelse tro? Kjedelig hvis det skal ødelegge for utdannelsen da! Men jeg skjønner at jeg nok bekymrer meg for mye!

Skrevet

Tusen takk! Ble litt beroliget nå!

Han har gode karakterer. Ifølge lærerne ifjor så ville han med sine evner kunne velge på øverste hylle både vedr utdannelse og jobb. Men en må jo først vite hva en vil og ha initiativ til å gjøre noe for seg selv. Samme hvor gode evner en har intellektuelt så kommer ikke sjansene rekende på en fjøl.

Da kan jeg egentlig bare la han se det an. Han er jo allikevel myndig og på en måte nå utenfor min regi. Men en mor slutter aldri å bry seg...

Men så var det det med militæret da! Er det bare å søke utsettelse tro? Kjedelig hvis det skal ødelegge for utdannelsen da! Men jeg skjønner at jeg nok bekymrer meg for mye!

Jeg tror man lett får utsettelse til utdannelse

Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)
Skrevet

Tusen takk! Ble litt beroliget nå!

Han har gode karakterer. Ifølge lærerne ifjor så ville han med sine evner kunne velge på øverste hylle både vedr utdannelse og jobb. Men en må jo først vite hva en vil og ha initiativ til å gjøre noe for seg selv. Samme hvor gode evner en har intellektuelt så kommer ikke sjansene rekende på en fjøl.

Da kan jeg egentlig bare la han se det an. Han er jo allikevel myndig og på en måte nå utenfor min regi. Men en mor slutter aldri å bry seg...

Men så var det det med militæret da! Er det bare å søke utsettelse tro? Kjedelig hvis det skal ødelegge for utdannelsen da! Men jeg skjønner at jeg nok bekymrer meg for mye!

militæret kan gi en fin 'pause' til å tenke seg om og modnes, bl.a. mht til utdannelsesvalg. Greit å ha det unnagjort også, for de som vil/får blitt med på det.

Skrevet

Tusen takk! Ble litt beroliget nå!

Han har gode karakterer. Ifølge lærerne ifjor så ville han med sine evner kunne velge på øverste hylle både vedr utdannelse og jobb. Men en må jo først vite hva en vil og ha initiativ til å gjøre noe for seg selv. Samme hvor gode evner en har intellektuelt så kommer ikke sjansene rekende på en fjøl.

Da kan jeg egentlig bare la han se det an. Han er jo allikevel myndig og på en måte nå utenfor min regi. Men en mor slutter aldri å bry seg...

Men så var det det med militæret da! Er det bare å søke utsettelse tro? Kjedelig hvis det skal ødelegge for utdannelsen da! Men jeg skjønner at jeg nok bekymrer meg for mye!

Militæret ødelegger ingen ting, og de siste årene har det ikke vært så mange som har blitt innkalt likevel. Jeg tok militæret rett etter videregående, og syntes det var helt greitt. Var i grunnen ganske lei av skole på det tidspunkt.

Etter dimisjon begynte jeg rett på den universitetsutdannelsen som jeg hadde reservert meg året før.

Hvis inkallingsblanketten skulle komme og sneipen ikke har lyst inn, så går det an å skrive en søknad om utsettelse pga utdannelse. Det er strengt tatt ikke noen gyldig utsettelsesgrunn, ordningen er at man får reservere studieplassen et år i stedet, men de ser gjennom fingrene med det rimelig ofte. Det fører riktignok til at man risikerer å bli kalt inn etter endt studium, og det er ikke like moro å rulle i gjørma når man er 25 år og kanskje gift. Heldigvis har de en tendens til å glemme folk etter noen år.

Men som sagt, han vil ikke ta nevneverdig skade av et år i uniform. Sannsynligvis har han bare godt av å lære å vaske gulv og presse bukser. Det er jo hva man gjør det til selv, enkelte er fast innstilt på å hate militæret fra første sekund, og ender som regel opp med å få et skikkelig kjipt år. Jeg skrev i stedet noen velrettede søknader og endte til slutt opp med en morsom stilling og masse relevant kompetanse.

Skrevet

Tusen takk! Ble litt beroliget nå!

Han har gode karakterer. Ifølge lærerne ifjor så ville han med sine evner kunne velge på øverste hylle både vedr utdannelse og jobb. Men en må jo først vite hva en vil og ha initiativ til å gjøre noe for seg selv. Samme hvor gode evner en har intellektuelt så kommer ikke sjansene rekende på en fjøl.

Da kan jeg egentlig bare la han se det an. Han er jo allikevel myndig og på en måte nå utenfor min regi. Men en mor slutter aldri å bry seg...

Men så var det det med militæret da! Er det bare å søke utsettelse tro? Kjedelig hvis det skal ødelegge for utdannelsen da! Men jeg skjønner at jeg nok bekymrer meg for mye!

jeg tror ikke det er så lurt å utsette militæret pga utdannelse. Det må være veldig kjedelig å være ferdig med en utdannelse og så måtte inn i militæret isteden for å begynne å jobbe med det du har studert. Jeg kjenner en som utsatte militæret og ble innkalt i en alder av 24 år, han trivdes ikke i det hele tatt, han var eldre enn befalene sine, og det er litt kjedelig. I tillegg tror jeg, som andre sier her, at de fleste gutter har godt av et år i militæret. De fleste modnes veldig og får erfaringer de kan ta med seg resten av livet.

Skrevet

Å være 18 år og vite hva de skal bli er det ikke mange som gjør for å si det på den måten!

Hva med et fri år, for å smake litt på livet og dets betydning, militæret, folkehøyskole e.l?

Mange som har fått tenkt og utvikled alle sanser i de årene som er fri år.

Gjest urquell
Skrevet

Det er vel viktig at han tar denne beslutningen selv, ihvertfall at insiativet blir hans. Det er jo kke sikkert at det beste for ham er og ta en lang utdannelse. Det er o mulig og soeke hvert aar, og er han ikke motivert i aar, ser jeg ingen problemer med at han venter (on han det hele tatt skla ta en utdannelse) til han har et klarere bilde av hva han vil.

Han kan eventuelt gaa paa folkehoegskole, de har kontinuerlig opptak.

Ikke ta dette paa feil maate, men hvorfor er det du som tar tak i dette? Er han snart ferdig paa videregaaende maa han da vaere gammel nok til og klare slike ting selv, eller be om hjelp?

Gjest Begynner å haste?
Skrevet

Takk for svar alle sammen!

Selv om jeg tenker mye på dette, så pusher jeg ikke på han. Men av erfaring oppimellom åra så tar han lite initiativ selv. Det har hendt at han har gått glipp av sjanser pga at han ikke overholder frister. Derfor følger jeg litt med.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...