kreft i bukspyttkjertelen

27. oktober 2004

Hei!

Jeg har en bestefar på 81 år,som fikk diagnosen kreft i bukspyttkjertelen for uker siden. Har har alltid vært utrolig sprek, og alle ble litt overrasket da han ble dårlig med oppkast og lignende. Han fikk gulsot, og det var det som førte til at han endelig tilkalte lege. Svulsten er 4 cm, og har presset på gallegangen. Han har fått satt inn et rør der, som skal hjelpe han å få litt mer orden på systemet. Dette har fungert litt, men han er helt tappet for energi og er fryktelig sliten. Det beste hadde vært om det var noe man kunne gjøre med dette? Han orker svært lite.

En annen ting vi i familien har reagert på er at legen ikke mente det var noen grunn til å ta en prøve av svulsten, da han mente denne var 99% sikkert ondartet. Burde man ikke få en "second opinion"? Og er det teoretisk mulighet for å kunne fjerne en svulst på denne størrelsen? Vet noen må fjerne deler av magesekk og tolvfingertarm..

Om ikke det er noen nye teknikker eller liknende til info, hadde det ihvertfall vært fint å kunne få litt tips om hvordan vi pårørende best kan få han til å ta til seg næring og ikke ha det vondt den siste tiden. Det er naturlig at bestefar selv har slått seg til ro med tanken, men jeg ville høre med en spesialist om kanskje et alternativ.

1. november 2004

Det viktigste er at dere på en hyggelig måte søker råd hos de ansvarlige leger. Det finnes mange kreftformer, generelt så er de i bukspyttkjertelen svært vanskelig å operere, pga vanskelig tilgjengelighet og mange viktige organer i nærhetennesten. Noen av svulstene kan man klassifisere med bildeteknikker, men 100% sikker blir man aldri. vevsprøve kan være svært vanskelig, litt avhengig av hvor i kjetelen svulsten sitter. Når det gjelder ernæring så vil alt avhenge av om galle/leverganger og bukspyttkjertel-ganger kan holdes åpne. Noen ganger vil man klare dette kun en periode. Dersom disse gangene klemmes igjen vil intravenøs ernæring bli nødvendig. På norske sykehus er man generelt flinke til å gi smertestillende behandling i sluttstadier av sykdom; målet er at man ikke skal dø med smerter. Det er alltid mulig å be om "second opinion", men erfaringsmessig er det beste å samarbeide med de legene som har startet utredningen. Rikelig vitamintilskudd vil uansett være bra for ham, B12-injeksjoner bør vurderes.