Begynner å miste gnisten for forholdet...

[Gjest Kristine på østlandet]

Hei,

Jeg er en ung kvinne som er sammen med en herlig mann på 33. Han er virkelig alt jeg har drømt om - personlighetsmessig. Han gir så mye av seg selv og er så utrolig snill og kjærlig. Utseendet hans er heller ikke så verst...

Jeg har vært sammen med mange gutter og vet derfor hva jeg er ute etter. Min kjære har det som trengs for at jeg kan tenke meg å slå meg til ro..

MEN...i det siste har vi hatt noen krangler..som har ligget og murret litt i noen uker. Så får vi renset luften, gått videre en stund og så kommer en krangel til...

Det har med andre ord vært litt kranglete i det siste - antakelig fordi begge er så utrolig slitne (vi jobber begge to veldig mye for tiden)..

Det igjen fører til at ingen av oss har mye overskudd eller kjærlighet å gi den andre, og det tærer litt.

Skal det være sånn at man mister gnisten, bare fordi den ene eller andre ikke har så mye overskudd for en periode? Det sier kanskje litt om at du er blit bortskjemt av partneren din?

Jeg syns det er så vondt å kjenne at jeg ikke lenger har samme gleden over å skulle snakke med ham i tlf, eller vite at jeg skal se ham en kveld...Han er så sliten, og jeg er sliten - så det blri så lite kos liksom..

Noen som vet hvordan jeg kan klare å holde gnisten oppe og samtidig at vi begge kan klare å få vilt oss litt? Jeg ønsker så gjerne å bare kjenne på forelskelsen og gleden igjen....

Håper noen har kommentarer....Var uansett godt å få det ut.

Klem,

Kristine

[mil1365380270]

Du har kanskje hatt mange forhold, men de har tydeligvis ikke vært så langvarige :-) Dette er helt normalt. Ikke si stygge ting til hverandre, så vil de gode følelsene komme tilbake. Det går opp og ned :-)

[Gjest Kristine på østlandet]

Du har kanskje hatt mange forhold, men de har tydeligvis ikke vært så langvarige :-) Dette er helt normalt. Ikke si stygge ting til hverandre, så vil de gode følelsene komme tilbake. Det går opp og ned :-)

Mmm...du har helt rett i at det har vært korte forhold...Men jeg blir så fortvilet over at jeg for tiden ikke har så mye følelser som før overfor min kjære..sukk...Det gjør litt vondt egentlig.

Men hvis du sier det er normalt så..

Uansett vet jeg jo at jeg elsker ham av hele hjertet mitt. Og forelskelse og slikt går jo opp og ned...Jeg får prøve leve mitt eget liv og gjøre hyggelige ting, så kommer det nok tilbake med enda mer gnist.

Og det å si styge ting, det gjør vi heldigvis sjeldent...det kan ødelegge mye.

Takk for svar! :-)

[mrxx]

Men hadde du forventet at gnisten skulle være like god hele tiden fremover? Nå er det jo en gang slik at alle forhold blir dagligdagse. Det er nok noe du må lære deg å leve med hvis ikke må du skifte partner relativt ofte. Ikke lag problemer ut av noe som blir vanskelig å unngå i et forhold, lær deg heller å sette pris på den partneren du har og ikke fovent deg urealistiske ting.

[lilleva]

Mmm...du har helt rett i at det har vært korte forhold...Men jeg blir så fortvilet over at jeg for tiden ikke har så mye følelser som før overfor min kjære..sukk...Det gjør litt vondt egentlig.

Men hvis du sier det er normalt så..

Uansett vet jeg jo at jeg elsker ham av hele hjertet mitt. Og forelskelse og slikt går jo opp og ned...Jeg får prøve leve mitt eget liv og gjøre hyggelige ting, så kommer det nok tilbake med enda mer gnist.

Og det å si styge ting, det gjør vi heldigvis sjeldent...det kan ødelegge mye.

Takk for svar! :-)

Det er jo alltid slik at alt er veldig spennende og flott i begynnelsen. Så-når man kanskje bor sammen, ser hverandre hele tiden, og ikke minst-hverdagen setter inn, er det helt normalt at "entusiasmen" for den andre daler litt. Har selv bodd med samboeren min en stund nå, og av og til er jeg selvfølgelig lei, sliten, føler at ikke alt er så romantisk som før osv.

Men jeg elsker ham jo over alt, og vil jo overhodet ikke at det skal bli slutt for det!

Og dessuten blusser forelskelsen og romantikken opp igjen ganske ofte, og jeg kjenner at "oooh, det er han jeg vil ha!!":)

Sånn er det vel alltid etter man har vært sammen en stund. Det viktige er å huske på grunnene til at man ble sammen, og se alt det gode man får, selv og ting er litt tøft av og til.

Forelskelsen forsvinner gjerne litt, men går over i noe bedre- dyp og inderlig kjærlighet og visshet.

MEN, når det er sagt- mangler du helt følelser for mannen din, eller du kjenner at du ikke elsker ham lenger, ja da er saken en annen, og forholdet i store problemer..

[Gjest Elextra]

På måten du beskriver partneren høres det mer ut som han passer inn i ditt bilde av den perfekte partner - enn at du virkelig mener han er mannen i ditt liv (nå). Kan det være her det ligger?

Ellers må du, som de andre sier, være forberedt på at hverdager vil komme i ethvert forhold, uansett hvor godt og stabilt forholdet er.