Skader megselv seksuelt

[lille, store, redde meg]

Er det noen som forstår hva jeg mener og gjør lignende ting?

Jeg kan ligge med dildo og onanere til jeg bare ligger å gråter og skjelver.

Jeg blir helt psyko i hodet.

Vanskelig å forklare.

Jeg lurer bare på om andre gjør lignende ting?

Eller er jeg gal?

Jeg kan få orgasme over ting jeg har blitt såret over, for så å føle meg skitten og skade megselv på andre måter.

Jeg ødelegger megselv på en måte med å ha psyko sex med dildoen min.

Etterpå blir jeg veldig fjern...

[bugge -jenta]

Kjære deg!

Ingenting som du gjør er rart ut i fra hva du har opplevd. Du er ikke gal.Men det høres ut som om du sliter med seksualiteten din,retten til nytelse og behovet for å straffe deg selv på det seksuelle området. Jeg har ikke opplevd slike følelser som du beskriver, men jeg har andre måter å reagere på, andre utløp. Dette er din måte akkurat nå.Den første psykiateren min sa alltid til meg når jeg trodde jeg var rar eller reagerte merkelig, eller hadde destruktive handlingsmåter,at det alltid har sin grunn.jeg reagerer på min måte, og du på din. Også trenger vi hjelp fra terapeutene våre til å bearbeide,takle ting,oppgradere oss selv igjen. Snakk med terapeuten din om dette. Det er så viktig,skal du komme deg videre i prosessen.

Igjen, du er ikke rar. Handlingene dine og følelsene dine har rot i traumatiske opplevelser.

Kampen for å oppgradere oss selv tar tid, derfor er det så viktig å få god hjelp og bruke den for alt den er verdt.

Vennlig hilsen bugge.

[reana]

Kjære deg!

Ingenting som du gjør er rart ut i fra hva du har opplevd. Du er ikke gal.Men det høres ut som om du sliter med seksualiteten din,retten til nytelse og behovet for å straffe deg selv på det seksuelle området. Jeg har ikke opplevd slike følelser som du beskriver, men jeg har andre måter å reagere på, andre utløp. Dette er din måte akkurat nå.Den første psykiateren min sa alltid til meg når jeg trodde jeg var rar eller reagerte merkelig, eller hadde destruktive handlingsmåter,at det alltid har sin grunn.jeg reagerer på min måte, og du på din. Også trenger vi hjelp fra terapeutene våre til å bearbeide,takle ting,oppgradere oss selv igjen. Snakk med terapeuten din om dette. Det er så viktig,skal du komme deg videre i prosessen.

Igjen, du er ikke rar. Handlingene dine og følelsene dine har rot i traumatiske opplevelser.

Kampen for å oppgradere oss selv tar tid, derfor er det så viktig å få god hjelp og bruke den for alt den er verdt.

Vennlig hilsen bugge.

hei, kjære deg!

jeg vet akkurat hvordan du har det.

har gjort det selv, og tildels enda, men etter mye arbeid med meg selv har jeg fått et mer avslappet forhold til egen kropp og seksualitet.

jeg kjenner veldig godt igjen følelsen av å bare må gjøre det, selv om jeg vet hvor destruktivt det er. jeg hater meg selv etterpå og skammer meg.

det er vanlig at kroppen reagerer "positivt" under et overgrep selv om man hater det. spesielt incest-ofre kan oppleve dette. jeg gjorde det og det har vært ett av mine største problem i senere tid. jeg fikk store problemer når jeg skulle ha sex med kjæresten min. det gikk greit så lenge jeg ikke følte noe, men med en gang jeg nærmet meg orgasme kom skyldfølelsen. for den minnet meg om overgrep. da kom skammen og skittenhetsfølelsen. og siden jeg hadde "vært med" så lenge, turde jeg ikke å avslutte rett før slutten, så jeg fortsatte og hater meg selv etter sexen.

det minnet meg sånn om voldtektene som min bror utsatte meg for. og det skulle det jo ikke gjøre. jeg kunne jo ikke like det?! jeg hatet jo han, men elsker min mann! forsto ikke hvordan følelsene da kunne være de samme.

skulle ønske du slapp oppleve disse følelsene for de er forferdelige og destruktive.

men de kan forsvinne.

prat de vekk!

ønsker deg alt godt.

[lille, store, redde meg]

hei, kjære deg!

jeg vet akkurat hvordan du har det.

har gjort det selv, og tildels enda, men etter mye arbeid med meg selv har jeg fått et mer avslappet forhold til egen kropp og seksualitet.

jeg kjenner veldig godt igjen følelsen av å bare må gjøre det, selv om jeg vet hvor destruktivt det er. jeg hater meg selv etterpå og skammer meg.

det er vanlig at kroppen reagerer "positivt" under et overgrep selv om man hater det. spesielt incest-ofre kan oppleve dette. jeg gjorde det og det har vært ett av mine største problem i senere tid. jeg fikk store problemer når jeg skulle ha sex med kjæresten min. det gikk greit så lenge jeg ikke følte noe, men med en gang jeg nærmet meg orgasme kom skyldfølelsen. for den minnet meg om overgrep. da kom skammen og skittenhetsfølelsen. og siden jeg hadde "vært med" så lenge, turde jeg ikke å avslutte rett før slutten, så jeg fortsatte og hater meg selv etter sexen.

det minnet meg sånn om voldtektene som min bror utsatte meg for. og det skulle det jo ikke gjøre. jeg kunne jo ikke like det?! jeg hatet jo han, men elsker min mann! forsto ikke hvordan følelsene da kunne være de samme.

skulle ønske du slapp oppleve disse følelsene for de er forferdelige og destruktive.

men de kan forsvinne.

prat de vekk!

ønsker deg alt godt.

Tusen takk for svar.

Det er ikke akuratt noe å prate om, men jeg har sagt til behandleren min at jeg skader megselv seksuelt på en melding.

Hva han legger i det vet ikke jeg.

Men det er ikke noe jeg snakker om.

Merker jo at det er veldig ødeleggende, så jeg burde jo klare å stoppe...eller?

[reana]

Tusen takk for svar.

Det er ikke akuratt noe å prate om, men jeg har sagt til behandleren min at jeg skader megselv seksuelt på en melding.

Hva han legger i det vet ikke jeg.

Men det er ikke noe jeg snakker om.

Merker jo at det er veldig ødeleggende, så jeg burde jo klare å stoppe...eller?

kjære, kjære deg!

tror det er viktig at du prater om det med bahandleren din, men ta deg tid. det er et vanskelig spørsmål og sårbart tema. jeg har fortsatt problemer med å prate om det. redd behandleren min skal se på meg som like skitten som jeg gjør. selv om jeg vet at hun ikke gjør det.

det er liksom så intimt, men så vesentlig for selvfølelsen.

skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg!

du må gjerne prate med meg om du ønsker det. jeg lytter og og forstår så smertelig godt hva det handler om.

klem fra reana

[bugge -jenta]

kjære, kjære deg!

tror det er viktig at du prater om det med bahandleren din, men ta deg tid. det er et vanskelig spørsmål og sårbart tema. jeg har fortsatt problemer med å prate om det. redd behandleren min skal se på meg som like skitten som jeg gjør. selv om jeg vet at hun ikke gjør det.

det er liksom så intimt, men så vesentlig for selvfølelsen.

skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg!

du må gjerne prate med meg om du ønsker det. jeg lytter og og forstår så smertelig godt hva det handler om.

klem fra reana

Hei til dere begge!

Det er helt sant at det er forferdelig belastende og angstskapende å snakke om slike intime ting hos terapeuten sin. Samtidig er jeg helt overbevist om at det er veldig fruktbart å gjøre det. Man må gjerne begynne i det små og gradvis utvide repertoaret. Dessuten er det veldig viktig å snakke om hvor vanskelig det føles nettopp å ta opp disse tingene. Etter en slik time der vi har snakket mye om kropp og seksualitet,vet jeg at jeg alltid får angst.Det bruker vi alltid å snakke litt om på slutten av timen. At jeg går ut derfra og tenker at terapeuten ikke liker meg,synes jeg er rar, ekkel, at jeg har sagt mye dumt osv. Da snakker vi litt om det også. Han gir meg innblikk i sine tanker. Man kommer ikke utenom å snakke om det, tror jeg. Det er det som fører oss videre frem.

Men det er fryktelig tøft.

Vennlig hilsen bugge.

[reana]

Hei til dere begge!

Det er helt sant at det er forferdelig belastende og angstskapende å snakke om slike intime ting hos terapeuten sin. Samtidig er jeg helt overbevist om at det er veldig fruktbart å gjøre det. Man må gjerne begynne i det små og gradvis utvide repertoaret. Dessuten er det veldig viktig å snakke om hvor vanskelig det føles nettopp å ta opp disse tingene. Etter en slik time der vi har snakket mye om kropp og seksualitet,vet jeg at jeg alltid får angst.Det bruker vi alltid å snakke litt om på slutten av timen. At jeg går ut derfra og tenker at terapeuten ikke liker meg,synes jeg er rar, ekkel, at jeg har sagt mye dumt osv. Da snakker vi litt om det også. Han gir meg innblikk i sine tanker. Man kommer ikke utenom å snakke om det, tror jeg. Det er det som fører oss videre frem.

Men det er fryktelig tøft.

Vennlig hilsen bugge.

ja, det er sant. viktig å prate om det selv om det ikke er det kjekkeste temaet..

vi (min behandler og jeg) bruker også å prate litt om hvordan jeg føler meg etter å ha pratet om det. hva jeg tror hun tror om meg ol.

det er et vanskelig tema, men jeg tror ikke man kan komme utenom. dessverre! jeg misunner de som kan.

men trøsten er at det funker! det blir litt bedre etter hvert. og til slutt er det bare fjerne minner. og ikke tilstedeværende angstfylte minner.

stå på og gi ikke opp, selv om det frister.

klem fra reana

[lille, store, redde meg]

kjære, kjære deg!

tror det er viktig at du prater om det med bahandleren din, men ta deg tid. det er et vanskelig spørsmål og sårbart tema. jeg har fortsatt problemer med å prate om det. redd behandleren min skal se på meg som like skitten som jeg gjør. selv om jeg vet at hun ikke gjør det.

det er liksom så intimt, men så vesentlig for selvfølelsen.

skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg!

du må gjerne prate med meg om du ønsker det. jeg lytter og og forstår så smertelig godt hva det handler om.

klem fra reana

Takker for det.