Re ny sms, ny tvil, hva gjør vi nå ?

[Gjest hvaskaljegtro]

Jeg synes du skal gjøre som han sier, og ikke mase mer om dette nå. Du får sikkert ikke mer ut av ham uansett. Ta "time-out" om denne saken, se det hele an, og prøv å fokusere på det som er bra og positivt.

Det er også mange menn som har problemer med å avvise kvinner tvert, og det kan jo være forklaringen på at han er så unnfallende overfor henne, og må ha påtrykk fra deg for å foreta seg noe.

Jeg kan ikke leve med at han "truer" med å flytte. Det er vel jeg som skal eventuelt ønske å flytte fra han i denne situasjonen. Jeg ser ingen annen utvei enn å bare be han komme seg vekk akkurat nå.

Jeg har rapportering på jobb, ligger langt etter skjema, er kvalm, verker i kroppen og blir skikkelig syk av dette.

[lilleva]

Jeg kan ikke leve med at han "truer" med å flytte. Det er vel jeg som skal eventuelt ønske å flytte fra han i denne situasjonen. Jeg ser ingen annen utvei enn å bare be han komme seg vekk akkurat nå.

Jeg har rapportering på jobb, ligger langt etter skjema, er kvalm, verker i kroppen og blir skikkelig syk av dette.

Si til ham at han bare får gå da, det er da ikke bare du som skal måtte kjempe for forholdet. Tydelig at han ikke bryr seg særlig.

Kanskje han skjønner hvor alvorlig det er hvis du bare viser deg likegyldig og BER HAM flytte istedet?

Det er altfor mange damer som finner seg i alt for mye her iverden, som kjemper en forgjeves kamp og ikke vet når det er best å takke for seg..

[Gjest moralsiten]

Her er alternativene:

1. Enten er han helt uskyldig, og du sykelig sjalu.

2. Eller så er han en løgnaktig slask, og dine antakelser stemmer.

3. Eller så har han vært og er kanskje fremdeles litt svak for denne dama, men prøver å komme seg ut av det.

I tilfelle 1) og 2), er forholdet dødfødt. I tilfelle 3) må du ta sjansen på å stole på han. Slutt å syte og tjate, bestem deg for å satse og tro på det han sier. Alternativet er å forlate han. Å fortsette å være sammen selv om du mistror han så til de grader, er helt ødeleggende.

[fuji1365380447]

Jeg forstår at du har det vondt, men nå tror jeg at du trenger at noen "fillerister" deg litt!

Nå har jeg fulgt med på denne tråden i to dager, og nå må jeg si at jeg syntes at det går for vidt.

Du har mistenkt mannen din for å være utro, pga sms. Han sier at det ikke er sant, han sender sms til dama for å berolige deg. Men du er jo like hysterisk!

Ærlig talt, la mannen gå på Cupen med kunder i fred. Det er jo ikke rart om han føler seg litt presset og at han sier at han ikke orker mer! Hvis du ikke backer litt tilbake nå, så tror jeg du mister ham, uansett om han faktisk har vært utro eller ikke!

Du kan uansett ikke tvinge eller styre ham, du må være litt fatalistisk, og la dette blåse over av seg selv. Du driver med alle mulige spill - planlegger barnevakt og dramatiske samtaler, uten at han vet om dette. Ikke rart om han føler at han mangler kontroll over livet sitt for øyeblikket.

Dette handler mer om hvordan du hånderer situasjonen, enn om hva han har eller ikke har gjordt!

[mil1365380270]

Jeg kan ikke leve med at han "truer" med å flytte. Det er vel jeg som skal eventuelt ønske å flytte fra han i denne situasjonen. Jeg ser ingen annen utvei enn å bare be han komme seg vekk akkurat nå.

Jeg har rapportering på jobb, ligger langt etter skjema, er kvalm, verker i kroppen og blir skikkelig syk av dette.

Ikke gjør noe overilt nå. Vent og se, dere skal vel fortsatt til den timen på tirsdag?

[Gjest hvaskaljegtro]

Jeg forstår at du har det vondt, men nå tror jeg at du trenger at noen "fillerister" deg litt!

Nå har jeg fulgt med på denne tråden i to dager, og nå må jeg si at jeg syntes at det går for vidt.

Du har mistenkt mannen din for å være utro, pga sms. Han sier at det ikke er sant, han sender sms til dama for å berolige deg. Men du er jo like hysterisk!

Ærlig talt, la mannen gå på Cupen med kunder i fred. Det er jo ikke rart om han føler seg litt presset og at han sier at han ikke orker mer! Hvis du ikke backer litt tilbake nå, så tror jeg du mister ham, uansett om han faktisk har vært utro eller ikke!

Du kan uansett ikke tvinge eller styre ham, du må være litt fatalistisk, og la dette blåse over av seg selv. Du driver med alle mulige spill - planlegger barnevakt og dramatiske samtaler, uten at han vet om dette. Ikke rart om han føler at han mangler kontroll over livet sitt for øyeblikket.

Dette handler mer om hvordan du hånderer situasjonen, enn om hva han har eller ikke har gjordt!

Jeg planlegger jo barnevakt for at vi i utg.pkt skal få tid sammen da. Hva med at han kanskje nå kunne kommet med noen forslag til å gjøre ting bedre, til hvordan vi skal komme videre etc.

Når han flyttet ut i april, ga jeg han tre måneder på å finne ut hva han ville videre, det tok 6 måneder, og jeg skal ikke få tid i det hele tatt til å finne ut av dette. Ikke så mye som et par uker på å roe ting ned, få ut litt frustrasjon, mistenksomhet etc. Ikke glem at jeg ikke har fått avklaring på hva disse sms egentlig betydde. At jeg måtte krangle med han for å få han til å ta affære og si at han ikke ønsket mer kontakt. Han sa ikke akkurat ja selvfølgelig skal jeg ordne opp med en gang slik at vi får dette ut av verden. Ikke noe velvillighet der.

Jeg er ingen superkvinne da.

Jeg får heller miste han...

[Gjest hvaskaljegtro]

Ikke gjør noe overilt nå. Vent og se, dere skal vel fortsatt til den timen på tirsdag?

Det har låst seg litt akkurat nå. Vet ikke om jeg orker å gå på den timen lenger. Når han ikke kan akseptere at jeg er litt mistenksom og utenfor akkurat nå, så har han ikke noen særlig menneskelig forståelse spør du meg.

Han fikk som sagt et halvt år på seg for å finne ut av ting, jeg får ikke 14 dager en gang. Det er ikke slik det skal være om man er glad i noen. I tillegg måtte jo jeg kjempe for å få han til å si i fra. Han gjorde det jo ikke bare av seg selv.

jeg er bare utrolig lei meg, skuffet såret, og ute av form.

[fuji1365380447]

Jeg planlegger jo barnevakt for at vi i utg.pkt skal få tid sammen da. Hva med at han kanskje nå kunne kommet med noen forslag til å gjøre ting bedre, til hvordan vi skal komme videre etc.

Når han flyttet ut i april, ga jeg han tre måneder på å finne ut hva han ville videre, det tok 6 måneder, og jeg skal ikke få tid i det hele tatt til å finne ut av dette. Ikke så mye som et par uker på å roe ting ned, få ut litt frustrasjon, mistenksomhet etc. Ikke glem at jeg ikke har fått avklaring på hva disse sms egentlig betydde. At jeg måtte krangle med han for å få han til å ta affære og si at han ikke ønsket mer kontakt. Han sa ikke akkurat ja selvfølgelig skal jeg ordne opp med en gang slik at vi får dette ut av verden. Ikke noe velvillighet der.

Jeg er ingen superkvinne da.

Jeg får heller miste han...

Da er dere jo like gode/dårlige da.

Begge er villige til å la dette forholdet gå i dass, pga såret stolhet og manglende vilje til å gi seg.

Man kan jo ikke bygge et forhold på slik.

[Rubia]

Jeg vil nok henge meg på de i tråden her som mener du går litt over grensene nå, desverre.

Han har sakt han vil være hos dere, at han vil satse, han har sendt melding til henne om at han vil være hos dere.

Enten må du roe deg med det, eller så får du nesten gi opp.

Å holde på slik ødelegger iallefall det som er igjen av forholdet, det river deg i stykker og også ham.

Hvis du vil satse så prøv å gi slipp, se fremover og vinn tilbake din mann med smil og varme.

Selvsakt er det ikke lett å få til, men spørs om du ikke har få valg igjen nå.

Hva du bør gjøre den tiden du har fri i helgen?

Lag deg et godluktende skumbad, plei kropp og sjel, planlegg mat med lys etc. til mannen din kommer hjem til deg.

Send ham en sms. utover kvelden som oser av varme, kjærlighet og mystikk.

Planlegg å gjøre om sovrommet litt, masse levende lys osv.

Det er nok ikke lett all det du bærer på nå, men om du hadde klart så kunne slikt være en ny milepele i forholdet deres.

Du må antagelig stole på ham eller gi opp iallefall.

Lykke til.

[mil1365380270]

Det har låst seg litt akkurat nå. Vet ikke om jeg orker å gå på den timen lenger. Når han ikke kan akseptere at jeg er litt mistenksom og utenfor akkurat nå, så har han ikke noen særlig menneskelig forståelse spør du meg.

Han fikk som sagt et halvt år på seg for å finne ut av ting, jeg får ikke 14 dager en gang. Det er ikke slik det skal være om man er glad i noen. I tillegg måtte jo jeg kjempe for å få han til å si i fra. Han gjorde det jo ikke bare av seg selv.

jeg er bare utrolig lei meg, skuffet såret, og ute av form.

Jeg skjønner deg. Men du er utslitt nå, og da tenker man ikke klart. Hvis du gjør det slutt nå, må du sannsynligvis leve med tvilen. Går dere til den timen, har du mulighet til å få klarhet i ting.

[meg_liksom]

Ysj! Jeg unner ingen slik uvisshet. MEN... selv om du kanskje ikke er en naiv person, så er du naiv i din handlingsmåte her. Og jeg tror at usikkerheten din og det dette gjør for forholdet lager mer skade enn om du f.eks konfronterer det andre hunkjønnet i saken. Da er iallfall mulighetså en for at du får en slutt på dette større enn den er nå tror jeg. Jeg synes også at han kan godta at du er litt ekstrem i ditt ønske om å vite, iallfall om han er seriøst interessert i å fortsette å ha et forhold med deg! Jeg synes IKKE han har rett til å be deg skjerpe deg og finne ut av ting selv. Jeg tror du må gjøre noe med dette, får å klare å gå videre.

Lykke til

[Gjest tjohooo]

Jøss, må si jeg beundrer deg. Jeg hadde aldri greid å ta tilbake en som ikke var 110% sikker på om det var meg eller hun andre han ville ha. Men så har jeg ikke barn heller, kanskje hadde jeg vært litt mer villig til å tilgi og glemme da. Håper du greier å fortsette å være sterk.

[Bratz]

Foreslå at dere finner på noe koslig sammen i helgen!Møt ham når kampen er ferdig,gå ut og kos dere på restaurant.

[Gjest hvaskaljegtro]

Jøss, må si jeg beundrer deg. Jeg hadde aldri greid å ta tilbake en som ikke var 110% sikker på om det var meg eller hun andre han ville ha. Men så har jeg ikke barn heller, kanskje hadde jeg vært litt mer villig til å tilgi og glemme da. Håper du greier å fortsette å være sterk.

Han har aldri sagt at han vil ha henne da. Han har sagt motsatt. Men spørsmålet er bare om jeg klarer å tro på det han sier til meg. Og ja, det er vanskeligere når det er barn med i bildet synes jeg i alle fall

[Gjest tjohooo]

Han har aldri sagt at han vil ha henne da. Han har sagt motsatt. Men spørsmålet er bare om jeg klarer å tro på det han sier til meg. Og ja, det er vanskeligere når det er barn med i bildet synes jeg i alle fall

Off, høres veldig vanskelig ut!! Håper dere finner ut av det.