Selvmordstanker etter legebesøk.

[Orio]

Når jeg har vært hos fastlegen føler jeg meg totalt verdiløs, jeg får en følelse av at uansett hva jeg gjør, så er det ikke bra nok. Føler at h*n stiller umulige krav. Føler at jeg ikke kommer til orde, at jeg ikke får sagt det jeg vil. At h*n ikke er interessert i hvordan jeg har det. At h*n ikke tar meg på alvor. Hadde f.eks. utslett på mye av kroppen, uten at det ble gjort noe for å finne en årsak.

Legebesøket ender så å si alltid med at jeg får lyst til å ta livet av meg. Har også prøvd. Dette kan vel ikke være riktig? Hva kan jeg gjøre?

[PieLill]

Har du prøvd å skrive brev til legen?

Har det vært slik med alle leger du har hatt, eller er denne spesielt håpløs?

Ville det være bedre med en annen lege?

mvh

[Gjest Dame55]

Har du prøvd å skrive brev til legen?

Har det vært slik med alle leger du har hatt, eller er denne spesielt håpløs?

Ville det være bedre med en annen lege?

mvh

Du bør bytte fastlege synes jeg. Å fortsette å gå til denne legen tror jeg ikke du tjener noe på.

Til sammenligning så kan jeg snakke med min fastlege om alt, han lytter og tar tak i alt jeg sier. Er nøye med undersøkelser om det er nødvendig. Best av alt er det at han fungerer som en psykolog for meg, jeg slipper å gå til flere leger.

Da jeg begynte med SSRI i august fulgte han virkelig nøye opp med samtaler og det føltes så godt.

[frosken]

Får du annen behandling for evt. psykiske vansker?

Jeg tror mange synes slike legebesøk kan være vanskelige, pasientens behov for omtanke og samtale kan være stort mens legen gjerne vil at problemene skal være konkrete og løsbare og at samtaler ikke skal ta for lang tid...

Hvis du har behov for mer regelmessige samtaler og ikke får noen form for samtalebehandling i dag, så er kanskje det noe å ta opp med legen?

Det vil også ofte være lite samsvar mellom ens egen opplevelse av symptomer og legens vektlegging av det samme. Dersom du har utslett som er plagsomt over store deler av kroppen og har hatt det over et lengre tidsrom, så bør selvfølgelig legen ta seg tid til å undersøke det nærmere.

[frosken]

Du bør bytte fastlege synes jeg. Å fortsette å gå til denne legen tror jeg ikke du tjener noe på.

Til sammenligning så kan jeg snakke med min fastlege om alt, han lytter og tar tak i alt jeg sier. Er nøye med undersøkelser om det er nødvendig. Best av alt er det at han fungerer som en psykolog for meg, jeg slipper å gå til flere leger.

Da jeg begynte med SSRI i august fulgte han virkelig nøye opp med samtaler og det føltes så godt.

Du beskriver en svært god relasjon til din fastlege. Jeg tror de fleste av oss må slå oss til ro med mindre "perfekte" fastleger, og heller jobbe med relasjonen til den vi har fremfor å bytte for ofte. Men dersom ens fastlege er verre enn gjennomsnittet, så kan selvfølgelig et bytte være fornuftig.

Jeg tror det kan være et stort sprik mellom det pasienter har behov for og det leger anser for å være sin oppgave. I såfall kan det beste være å starte med en opprydning mht hvilke forventninger man bør stille til hverandre.

[Gjest Dame55]

Du beskriver en svært god relasjon til din fastlege. Jeg tror de fleste av oss må slå oss til ro med mindre "perfekte" fastleger, og heller jobbe med relasjonen til den vi har fremfor å bytte for ofte. Men dersom ens fastlege er verre enn gjennomsnittet, så kan selvfølgelig et bytte være fornuftig.

Jeg tror det kan være et stort sprik mellom det pasienter har behov for og det leger anser for å være sin oppgave. I såfall kan det beste være å starte med en opprydning mht hvilke forventninger man bør stille til hverandre.

Er klar over det, frosken. Jeg er nok spesielt heldig.

Får håpe det er flere enn meg som opplever dette for det er godt å ha det sånn.

Vil allikevel si at folk ikke bør drøye for lenge med å prøve ny fastlege. Man merker jo fort om kjemien passer for eksempel.

Man kan prøve en ny fastlege uten å si fra til fastlegekontoret først. Det er fullt lovlig. Å prøve seg fram litt altså.

[dog1365380703]

Hei Orio

Først må jeg få si at jeg har det på samme måte som deg.

Jeg hater å se leger hiver seg over reseptblokken før man får man får åpne munnen,

men har hørt de får provisjon for jo mer resepter de kan skrive ut.

Men ikke tilatt at dem ignorerer deg. JEG har ihvertfall ikke tenkt det.

Det hjelper IKKE å ta livet sitt eller prøve. Jeg prøvde også det, men tro meg, jeg vil ALDRI prøve igjen bare p.g.a. noen ukompotente sjeler gjør en dårlig jobb...

Nei!!! Skal jeg først dø, så skal jeg dø om ikke lykkelig, så ihvertfall stolt. Stolt over at ingen fikk trykke meg ned.

Stå oppreist å gi dem inn om nødvendig, for de er godt betalt for jobben de egentlig SKAL gjøre.

Jeg skal ikke ligge å ta imot dritt...det er helt sikkert.

Stå på min venn :-)

PS! det finnes helt sikkert en lege som vil høre på deg. Skal prøve å skifte lege jeg også.

Skal ihvertfall ikke gi meg.

Og til dere som er heldig men legen er jeg meget glad for å høre det.

Godt å vite at det finnes gode mennesker blandt leger også :-)

Skulle gjerne bare hatt LITT flaks vi også...

Det er EN SKAM at man skal behøve å ha "flaks" med legen. Men det er nok den **** harde sannheten for mange.

[Orio]

Har du prøvd å skrive brev til legen?

Har det vært slik med alle leger du har hatt, eller er denne spesielt håpløs?

Ville det være bedre med en annen lege?

mvh

Har tenkt på det med å skrive brev. Konklusjonen er at jeg ikke ville turt å komme tilbake, så tror ikke det er en løsning for meg.

Andre leger? Har hatt samme fastlege i mange år. Men har til dels samme erfaring med psykiatere og sykehusleger. Så kanskje det er meg?

[Orio]

Får du annen behandling for evt. psykiske vansker?

Jeg tror mange synes slike legebesøk kan være vanskelige, pasientens behov for omtanke og samtale kan være stort mens legen gjerne vil at problemene skal være konkrete og løsbare og at samtaler ikke skal ta for lang tid...

Hvis du har behov for mer regelmessige samtaler og ikke får noen form for samtalebehandling i dag, så er kanskje det noe å ta opp med legen?

Det vil også ofte være lite samsvar mellom ens egen opplevelse av symptomer og legens vektlegging av det samme. Dersom du har utslett som er plagsomt over store deler av kroppen og har hatt det over et lengre tidsrom, så bør selvfølgelig legen ta seg tid til å undersøke det nærmere.

Går til psykolog, så samtalebehandling får jeg der.

Føler vel heller at problemet på det området er at legen spør, men ikke gir meg tid til å svare. Den slags ting må jeg gjerne tenke meg om litt før jeg finner svar på. Når jeg ikke er rask nok, trekker h*n sine egne konklusjoner, svarer selv. Men bommer totalt.

[Orio]

Hei Orio

Først må jeg få si at jeg har det på samme måte som deg.

Jeg hater å se leger hiver seg over reseptblokken før man får man får åpne munnen,

men har hørt de får provisjon for jo mer resepter de kan skrive ut.

Men ikke tilatt at dem ignorerer deg. JEG har ihvertfall ikke tenkt det.

Det hjelper IKKE å ta livet sitt eller prøve. Jeg prøvde også det, men tro meg, jeg vil ALDRI prøve igjen bare p.g.a. noen ukompotente sjeler gjør en dårlig jobb...

Nei!!! Skal jeg først dø, så skal jeg dø om ikke lykkelig, så ihvertfall stolt. Stolt over at ingen fikk trykke meg ned.

Stå oppreist å gi dem inn om nødvendig, for de er godt betalt for jobben de egentlig SKAL gjøre.

Jeg skal ikke ligge å ta imot dritt...det er helt sikkert.

Stå på min venn :-)

PS! det finnes helt sikkert en lege som vil høre på deg. Skal prøve å skifte lege jeg også.

Skal ihvertfall ikke gi meg.

Og til dere som er heldig men legen er jeg meget glad for å høre det.

Godt å vite at det finnes gode mennesker blandt leger også :-)

Skulle gjerne bare hatt LITT flaks vi også...

Det er EN SKAM at man skal behøve å ha "flaks" med legen. Men det er nok den **** harde sannheten for mange.

Har ikke planer om å ta livet av meg pga. et legebesøk, men skulle så inderlig gjerne sluppet å kjempe med tankene i mange dager etterpå. Det kan da ikke være meningen at legen skal knekke det lille jeg har greid å opparbeide meg av selvtillit?

Vet ikke hva jeg skal gjøre, er langt fra sikker på om bytte av fastlege vil være noen løsning for meg. Hørt om nissen som snek seg med på flyttelasset?

[PieLill]

Går til psykolog, så samtalebehandling får jeg der.

Føler vel heller at problemet på det området er at legen spør, men ikke gir meg tid til å svare. Den slags ting må jeg gjerne tenke meg om litt før jeg finner svar på. Når jeg ikke er rask nok, trekker h*n sine egne konklusjoner, svarer selv. Men bommer totalt.

Akkurat dette synes jeg du bør fortelle legen i et brev. Du er ikke den eneste som opplever dette. Det kan faktisk være slik at legen ikke i det hele tatt er klar over at h*n skivebommer. Det kan også hende at om legen blir gjort oppmerksom på dette, vil dere sammen kunne finne en bedre måte å kommunisere på.

Jeg skriver alltid et brev i god tid på forhånd om jeg ønsker å ta opp noe som er svært viktig for meg. Da har jeg allverdens tid på å formulere meg og ingen kan avbryte meg! ;-) Dessuten vet jeg akkurat hva jeg har sagt.

Legen på sin siden får litt tid til å tenke over en litt mer komplisert problemstilling og slipper å fyre fra hofta. I tillegg slipper h*n å måtte høre på at jeg roter meg ut på viddene fordi jeg er stressa.

Begge parter føler seg mer trygg på kommunikasjonen.

Går jeg ut fra legekontoret å føler at det bare ble missforståelser, retter jeg på dette med et nytt brev.

Fra min lege har jeg aldri fått annet enn positive tilbakemeldinger på dette. Jeg tror det er mange leger som setter pris på skriftlig kommunikasjon.

Prøv!

[PieLill]

Har tenkt på det med å skrive brev. Konklusjonen er at jeg ikke ville turt å komme tilbake, så tror ikke det er en løsning for meg.

Andre leger? Har hatt samme fastlege i mange år. Men har til dels samme erfaring med psykiatere og sykehusleger. Så kanskje det er meg?

Nei, det er ikke bare deg.

Svært mange leger er eksperter på å avbryte og tro de har hørt når de ikke har lyttet i det hele tatt. Min erfaring er at jo mer spesialiserte de er, jo verre blir de. Uten at dette kan sies generelt.

Vi er ikke alle like flike og sterke til å sette ned foten og forlange å bli hørt. Og det er kanskje noe av ditt problem. Det betyr ikke at det er noe "galt" med deg.

Legen som proffesjonell har hovedansvaret for å legge til rette for god kommunikasjon. Når pasient å lege konsekvent snakker forbi hverandre er det i de fleste tilfeller legen som har feilet mest.

Jeg skulle ønske jeg kunne ta den samlede norske legestand i ørene å tvinge dem til å lære seg å lytte. Det ville spart mange helsekroner og mye frustrasjon og unødig lidelse.

Siden jeg ikke kan forandre legestanden, får jeg heller prøve å finne måter å navigere rundt dette problemet. Skriftlig kommunikasjon er ofte en god løsning.

Jeg trenger også å være oppmerksom på at inne på legekontoret kan mine egene følelser og de forventninger jeg føler legen har, innbildt eller reelt, spille meg et puss. Dette kan også forkludre min mulighet til å gi uttrykk for det jeg ønsker. Igjen er skriftlig kommunikasjon løsningen for meg.

Det er ingen ting merkverdig ved å skrive brev til legen. Stadig flere gjør det. Etter hvert som det kommer internettløsninger vil det bli enda mer vanlig.

Siden problemet ditt ikke bare gjelder denne legen, vil jeg varmt anbefale deg å prøve å sende et brev til legen din f.eks. om eksemen. Det kan hende du blir positivt overrasket.

Du skriver bra!

mvh

[frosken]

Går til psykolog, så samtalebehandling får jeg der.

Føler vel heller at problemet på det området er at legen spør, men ikke gir meg tid til å svare. Den slags ting må jeg gjerne tenke meg om litt før jeg finner svar på. Når jeg ikke er rask nok, trekker h*n sine egne konklusjoner, svarer selv. Men bommer totalt.

Noen ganger kan det fungere å skrive et brev til legen i etterkant av timen, og oppsummere hva du ville ha sagt dersom han hadde gitt deg tid.

Skjønner at du blir frustrert over å bli "overkjørt" av legen.

[frosken]

Har ikke planer om å ta livet av meg pga. et legebesøk, men skulle så inderlig gjerne sluppet å kjempe med tankene i mange dager etterpå. Det kan da ikke være meningen at legen skal knekke det lille jeg har greid å opparbeide meg av selvtillit?

Vet ikke hva jeg skal gjøre, er langt fra sikker på om bytte av fastlege vil være noen løsning for meg. Hørt om nissen som snek seg med på flyttelasset?

Jeg hadde ikke lest hva du hadde svart andre steder i tråden da jeg foreslo å skrive brev.

Synes du har en fornuftig innstilling til dette, jeg tror nemlig også at nissen ofte flytter med på lasset.

Lege-pasientrelasjonen er spesiell. Strykeforholdet er på mange måter så ujevnt, og dette oppleves sannsynligvis ekstra sterkt for mennesker som sliter med selvfølelse og som kanskje ikke helt får livet til å fungere på flere områder. Legens manglende evne til å gi deg den tiden du trenger til å finne ut hva du vil svare, forsterker da din evt. usikkerhet og manglende følelse av egenverd.

Jeg tror det er få ting som kan fremprovosere denne manglende følelse av egenverd mer, enn det at man i møte med noen som har autoritet blir avvist eller tatt dårlig i mot.

Kanskje kan du forsøke å planlegge slik at det ikke blir så lenge til du skal snakke med psykologen etter slike legetimer. Følelsene dine i etterkant av slike legesamtaler, kan være et bra tema i terapi - men det vet du sikkert :-)

[frosken]

Akkurat dette synes jeg du bør fortelle legen i et brev. Du er ikke den eneste som opplever dette. Det kan faktisk være slik at legen ikke i det hele tatt er klar over at h*n skivebommer. Det kan også hende at om legen blir gjort oppmerksom på dette, vil dere sammen kunne finne en bedre måte å kommunisere på.

Jeg skriver alltid et brev i god tid på forhånd om jeg ønsker å ta opp noe som er svært viktig for meg. Da har jeg allverdens tid på å formulere meg og ingen kan avbryte meg! ;-) Dessuten vet jeg akkurat hva jeg har sagt.

Legen på sin siden får litt tid til å tenke over en litt mer komplisert problemstilling og slipper å fyre fra hofta. I tillegg slipper h*n å måtte høre på at jeg roter meg ut på viddene fordi jeg er stressa.

Begge parter føler seg mer trygg på kommunikasjonen.

Går jeg ut fra legekontoret å føler at det bare ble missforståelser, retter jeg på dette med et nytt brev.

Fra min lege har jeg aldri fått annet enn positive tilbakemeldinger på dette. Jeg tror det er mange leger som setter pris på skriftlig kommunikasjon.

Prøv!

Jeg har også god erfaring med brevskrigningsmetoden, men den forutsetter kanskje at man liker å skrive og klarer å formulere seg på en måte som gjør at legen ikke går i forsvarsposisjon.

Har også hørt leger sukke over pasienter som skriver endeløse brev (det var ikke rettet mot oss), så ingen metoder er ufeilbarlige dessverre...

[Orio]

Nei, det er ikke bare deg.

Svært mange leger er eksperter på å avbryte og tro de har hørt når de ikke har lyttet i det hele tatt. Min erfaring er at jo mer spesialiserte de er, jo verre blir de. Uten at dette kan sies generelt.

Vi er ikke alle like flike og sterke til å sette ned foten og forlange å bli hørt. Og det er kanskje noe av ditt problem. Det betyr ikke at det er noe "galt" med deg.

Legen som proffesjonell har hovedansvaret for å legge til rette for god kommunikasjon. Når pasient å lege konsekvent snakker forbi hverandre er det i de fleste tilfeller legen som har feilet mest.

Jeg skulle ønske jeg kunne ta den samlede norske legestand i ørene å tvinge dem til å lære seg å lytte. Det ville spart mange helsekroner og mye frustrasjon og unødig lidelse.

Siden jeg ikke kan forandre legestanden, får jeg heller prøve å finne måter å navigere rundt dette problemet. Skriftlig kommunikasjon er ofte en god løsning.

Jeg trenger også å være oppmerksom på at inne på legekontoret kan mine egene følelser og de forventninger jeg føler legen har, innbildt eller reelt, spille meg et puss. Dette kan også forkludre min mulighet til å gi uttrykk for det jeg ønsker. Igjen er skriftlig kommunikasjon løsningen for meg.

Det er ingen ting merkverdig ved å skrive brev til legen. Stadig flere gjør det. Etter hvert som det kommer internettløsninger vil det bli enda mer vanlig.

Siden problemet ditt ikke bare gjelder denne legen, vil jeg varmt anbefale deg å prøve å sende et brev til legen din f.eks. om eksemen. Det kan hende du blir positivt overrasket.

Du skriver bra!

mvh

Takk skal du ha. Trenger litt ros i en mørk hverdag.

Må tenke litt på hva jeg skal gjøre.

[cathlin]

Du beskriver en svært god relasjon til din fastlege. Jeg tror de fleste av oss må slå oss til ro med mindre "perfekte" fastleger, og heller jobbe med relasjonen til den vi har fremfor å bytte for ofte. Men dersom ens fastlege er verre enn gjennomsnittet, så kan selvfølgelig et bytte være fornuftig.

Jeg tror det kan være et stort sprik mellom det pasienter har behov for og det leger anser for å være sin oppgave. I såfall kan det beste være å starte med en opprydning mht hvilke forventninger man bør stille til hverandre.

"Men dersom ens fastlege er verre enn gjennomsnittet, så kan selvfølgelig et bytte være fornuftig."

Jeg lurer litt på hva du mener. Hvordan vet man at legen er verre eller bedre en gjennomsnittet?

[frosken]

"Men dersom ens fastlege er verre enn gjennomsnittet, så kan selvfølgelig et bytte være fornuftig."

Jeg lurer litt på hva du mener. Hvordan vet man at legen er verre eller bedre en gjennomsnittet?

Ved å referere episoder til venner og familie, så får man vel et visst inntrykk av hvorvidt ens egen fastlege oppfører seg sært i forhold til det andre opplever hos sine leger?

Noe av dette handler som vanlig å veie fordeler og ulemper ved ulike alternativer, og selv om fastlegebytte kan virke som en god løsning på kort sikt, så kan mange bytter virke mot sin hensikt.

Jeg ville byttet fastlege dersom legen min viste seg som udugelig enten i forhold til faglige vurderinger eller i kommunikasjonsevne, men jeg ville sannsynligvis valgt å være overbærende i forhold til "mindre feil og mangler"

Men så har jo jeg blitt "superrealistisk" mht hvor lite man kan forvente av helsevesenet i forhold til komplekse problemstillinger... Kanskje jeg tilgir leger for mye for tiden.

[cathlin]

Ved å referere episoder til venner og familie, så får man vel et visst inntrykk av hvorvidt ens egen fastlege oppfører seg sært i forhold til det andre opplever hos sine leger?

Noe av dette handler som vanlig å veie fordeler og ulemper ved ulike alternativer, og selv om fastlegebytte kan virke som en god løsning på kort sikt, så kan mange bytter virke mot sin hensikt.

Jeg ville byttet fastlege dersom legen min viste seg som udugelig enten i forhold til faglige vurderinger eller i kommunikasjonsevne, men jeg ville sannsynligvis valgt å være overbærende i forhold til "mindre feil og mangler"

Men så har jo jeg blitt "superrealistisk" mht hvor lite man kan forvente av helsevesenet i forhold til komplekse problemstillinger... Kanskje jeg tilgir leger for mye for tiden.

Ok. Jeg skjønner.

Jeg syns du er flink til å være realistisk for andre når det gjelder legerelasjoner, og at det er et poeng å jobbe for bedre kjemi (og hvis ikke det hjelper... ta fram Våpen!).

[frosken]

Ok. Jeg skjønner.

Jeg syns du er flink til å være realistisk for andre når det gjelder legerelasjoner, og at det er et poeng å jobbe for bedre kjemi (og hvis ikke det hjelper... ta fram Våpen!).

*s*