Min fars dårlige kosthold

[Gjest -Meget urolig-]

Hei!

Jeg har i de siste årene vært svært bekymret over min fars dårlige kosthold og helse. Min far har diabetes type2 og hjerteflimmer som han har fått flere elektrosjokk mot. I tillegg til insulinsprøyter, bruker han blodfortynnede medisiner, tabletter for prostata. Det jeg fant av medisiner er: Glucophage, Cozaar, Prostasan, Sotelol, Albyl-E, Insulatard og Mixtard.

Det som er, at i løpet av de siste årene har han lagt på seg relativt mye. Han nekter å veie seg men jeg tror han veier rundt 96-97kg. Etter nyrestein-operasjonen i -97 veide han rundt 85, men mesteparten av sitt liv har han veid ca. 100 kg eller mer. (Førte til diabetes). Etter nyresteinoperasjonen gikk han opp til 90+. Mesteparten av vektøkningen skjedde i løpet av de siste årene. I dag er han 96-97kg., 67 år gammel og 182cm. Langt fra idealvekt. Men det som jeg er mest urolig for er at han spiser så usunt! Han liker svært godt stekt mat med mye smør. Jeg har fulgt med forbruket hans og han bruker vel ca. 800 gr. smør i uken (!) + mye ekte majones (Tilsvarende 2 pakker bremykt +++), samt 40gr. eller mer salt i uken. På daglig basis, drikker han H-melk (nekter å bytte til skummet eller lett) og tar seg gjerne en lettøl også. Liker svært godt kjøtt, flesk og egg. Bruker mest poteter til. Mye brødmat er også vanlig. (Det bekymringsfulle er mengden.)

Saltforbruket hans er svært uvanlig, det er nesten som han ikke kjenner saltsmaken! Han salter allerede saltet mat, leverpostei o.l. Selv om det er Seltin han bruker, så er jeg og min mor bekymret for hans helse.

Det verste er at han ikke hører på oss når vi prøver å gjøre han bevisst på det, han ber oss holde kjeft og sier at kosthold ikke har noe å si. Han mener vi bare prøver å ”irritere” ham! Jeg forholder meg helt uforstående til denne oppførselen, vi prøver jo å HJELPE han! Vi er bekymrede og trenger hjelp fra deg/dere til å overbevise min far om å ta hensyn til hvordan han lever. Vær så snill; skriv en henvendelse til min far og fortell farene ved hans levemåte og hva han bør unngå! (Gi gjerne også tips og råd til hva som er høvelig kost.)

Først og fremst: skriv noe som viser at det vi har sagt til ham ikke er sprøyt! Han nekter å tro på oss!

[Sør]

Hei,

Tror du han virkelig ikke vet om farene?

Med vennlig hilsen

[Gjest - Svært bekymret sønn]

Hei,

Tror du han virkelig ikke vet om farene?

Med vennlig hilsen

JA!! Han sier at kosthold ikke har noe å si for en på hans alder. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Han sier at han tror ikke en doktor ville sagt det samme som meg. Håper du kan skrive en tekst som jeg kan vise faren min.

[Sør]

JA!! Han sier at kosthold ikke har noe å si for en på hans alder. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Han sier at han tror ikke en doktor ville sagt det samme som meg. Håper du kan skrive en tekst som jeg kan vise faren min.

Hei,

Det er jo alltid vanskelig å tvinge et annet menneske til noe de ikke vil, og det høres mer ut som om han har gått i "fornektelse", fordi han tror det kan bli for komplisert å legge om kostholdet.

Av konkrete ting bør man sjekke at HbA1c ("langtidsblodsukkeret") er iorden. Hvis dette er høyt vil han få meget "konkrete" bivirkninger, som tap av syn, sår/infeksjoner og kanskje amputasjon av føtter, samt problemer med nyrene.

Videre, han kan få tabletter mot kolesterol.

Det er jo et ordspråk som heter at man ikke kan lære en gammel hund nye tricks, og derfor bør han heller satse på de viktigste tingene. Han kommer nok aldri til å leve på "salat og fullkornbrød".

Sjekk sidene til diabetesforbundet - de har sikkert masse om diett.

Men jeg tror at "hemmeligheten" for å få han til å endre seg, er at han ikke føler at han må endre på "alt" og spise "kaninmat" resten av livet. Noen små omlegginger i matvanene kan ha store effekter.

Med vennlig hilsen

[fei1365380229]

JA!! Han sier at kosthold ikke har noe å si for en på hans alder. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Han sier at han tror ikke en doktor ville sagt det samme som meg. Håper du kan skrive en tekst som jeg kan vise faren min.

Jeg syns det er litt trist at han sier "i hans alder" når han bare er 67 år. Hadde mannen vært 80 år så hadde jo saken vært litt annerledes.

Det er mange sykdommer/plager man kan få av å ha diabetes som man ikke tar hensyn til. Vil han virkelig ha det så vondt de siste årene av sitt liv.

Han har kanskje gitt opp?